Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2)

Rørvik (lulesamisk: Raluokta)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	263
Bnr:	2

Rørvik (gnr. 263/2) er et bruk under matrikkelgården Mannfjord (gnr. 263) i Hamarøy kommune.

Skatt og skyld

• Gnr. 263 br. nr. 1 med 1,76 mark i skyld
• Matr.nr. 144, l.nr. 237 med 2 ort og 6 skilling i skyld
• Gammel skyld 15 mark

Gardshistorie for Rørvik, bruksnr. 2

Lnr. 237 Rørviks historie strekker seg trolig så langt tilbake som til 1600-tallet. Allerede ved slutten av dette århundret blir gården oppgitt å ha tre brukere, og mønstret befestet seg gjennom de påfølgende århundrene. Dato og årstall for den første bruksdelinga av Rørvikgården er ukjent, men fra starten av 1700-tallet opplyser skattelistene at lnr. 236, var tildelt 1 pund og 6 mark i skyld, mens lnr. 237 og 238 var skyldsatt til 15 mark hver. Ettersom tingbøkene i den tidligste tiden bare førte opp gårdsnavn og landskyld er det vanskelig å skille brukerne av lnr. 237 og 238 fra hverandre. Fra 1776 vet vi likevel at Clemet Arentsen, den 20. juni, mottok fogd Hejdes bygsel på 15 mark i kongens gård Rørvik. Clemet, 1739, var sønn av Aren Andersen og Marit Bentzdatter, og hadde vokst opp i Rørvik. Året etter at han mottok skjøtet på lnr. 237 giftet han seg med Ane Nielsdatter, f. 1757, som kom fra Skårnes i Tysfjord. I løpet av tida i Rørvik fikk paret fire barn; Kirsten f. 1780, Marit f. 1784, Ole f. 1790, Niels f. 1797. Tre måneder før sønnen Niels ble født, gikk Clemet Arentsen bort. Folketellinga for 1801 forteller derfor at ”finne-enka” Ane Nielsdatter var gårdbeboer på stedet. Hun var nå bosatt her sammen med tre av barna etter at sønnen Ole gikk bort på 1790-tallet.

1800-tallet

Etter ektemannen Clemet Arentsens død sa Ane Nielsdatter fra seg skjøtet på lnr. 237. I løpet av kortere tid flyttet Peder Christophersen og Bereth Sophid Larsdatter inn på bruket. Familien var nå allerede foreldre til sønnen, Lars, som ble født mens de fremdeles var bosatt i Hamarøy. Peder Christophersen dukker opp i kildene kun ved én anledning - i Forhandlingsprotokollen etter lov av 17. august 1818.

Peder og Bereth var leilendinger under John Andreas Rener fram til 1826, da deres sønn Lars Pedersen mottok bygselsseddelen på 13 av 15 mark i lnr. 237. For kontrakten måtte han svare for den årlige landskylda på 2 spesidaler og 1 ort. I 1834 giftet Lars seg med Inger Maria Hartvigsdatter f. 1810, som var født i Lødingen. Inger var enke etter sitt tidligere ekteskap med Peder Nilsen Næss, hvor hun i 1832 hadde fått sønnen Hartvig Hveding Pedersen og senere datter Lisbeth Peders-datter. I Rørvik ble Inger og Lars foreldre til; Peter Carolius f. 1835, Pernille Johanna f. 1839, Peder Kristian Beyer f. ca. 1841. I samme periode som Lars og Inger var bosatt i Rørvik, solgte grunneier John Rener eiendommen til Jacob Lind. Det 13 mark store bruket ble solgt for til sammen 14 spesidaler den 17. august 1939. Familien fikk likevel beholde de samme rettighetene til gården som hos Rener.

Selveie

6. mars 1851 gikk Lars Pedersen fra å være leilending under Jacob Lind til å bli selveier. For skjøtet på lnr. 237 Rørvik måtte han betale 60 spesidaler og 1 ort. Året etter, 27. september 1852, videreførte Lars eiendommen til stesønnen Hartvig Pedersen for 60 spesidaler.

Hartvig Pedersen giftet seg i 1861 med Lisbeth Ovida Larsdatter f. 1842, fra Hulløy. Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir at lnr. 237 Rørvik besto av 17 mål dyrket åker og eng. Jorda ble brukt til blant annet å så 5/8 tønne korn og 4 tønner poteter, som ga 6 fold. Av husdyr hadde familien 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Herredsbeskrivelsen opplyser ellers at skogen i Rørvik var taksert til 20 spesidaler, men at man ikke kunne oppdrive andre herligheter.

Ved folketellinga i 1865 var lnr. 237 bosatt av Lisbeth og Hartvig, som nå var foreldre til sønnene Johan f. 1862, og Peder f. 1864. De hadde også tatt til seg den 14 år gamle pleiedattera Jakobine Martinusdatter, mens hennes søster Elen Martinusdatter virket hos dem som tjenestejente. Husstanden livnærte seg som selveiende gårdbrukere og av fiske. Folketellingas beskrivelse av gårdsdrifta beretter om stabile produksjonstall i første del av 1860-tallet. Familien holdt fremdeles 1 hest, mens antallet kyr hadde økt til 4, og antallet sauer til 14. De små endringene skyldtes trolig naturlige variasjoner over sesongene. I 1865 finner vi likevel et nytt tilskudd til husdyrbestanden. Hartvig og Lisbeth hadde nå gått til anskaffelse av en gris. På åkrene ble det dyrket korn og poteter med produksjonstall tilsvarende dem fra 1863. Folketellinga for 1865 beretter om tre husstander i tillegg til Hartvig og familien, med i alt 6 personer. Her finner vi blant annet Hartvigs mor og stefar, Ingrid Hartvigsen og Lars Pedersen. Lars arbeidet i sine eldre år som føderådsmann. Også Peder Hansen f. 1827, var bosatt på lnr. 237, og livnærte seg som losjerende fisker.

1870-tallet

Mellom 1865 og 1875 fikk Lisbeth og Hartvig ytterligere fire barn; Bergithe Martgrethe f. 1867, Jacobina Johanna f. 1869, Jacobine Johanna Olette f. 1872, og Everise Magdalene Lind f. 1874. Ved folketellinga i 1875 hadde tre av barna gått bort, så familien besto dette året derfor av Lisbeth, Hartvig, sønnene Johan og Peder, datter Everise og pleiedatter Martine Martinusdatter. Hartvig hadde siden 1865 kvittet seg med hesten og griseholdet hadde også opphørt. Antallet storfe lå fremdeles på 4, mens antallet sauer var redusert til 8. Ellers var korn- og potet-produksjonen den samme som på 1860-tallet.

27. august 1877 startet ei utskifting av jorda på Rørvikgårdene. Denne kom til å vare fram til 15. april 1880. For Hartvig Pedersens del ble resultatet at han måtte rive naustet og flytte det bort fra det gamle fellestunet i Rørvik. Det samme måtte en sjå som han hadde stående ved siden av naustet. Totalt beløp kostnadene ved flyttearbeidet seg til 274,40 kr. Etter utflyttinga fra det gamle fellestunet fortsatte drifta av gården i samme form som tidligere, hvor husdyrholdet og fisket utgjorde de viktigste bestanddelene.

1900-tallet

Lnr. 237 [bnr. 2] Rørvik gjennomgikk ei skylddelingsforretning for første gang 1. september 1910. Her ble bnr. 4 Bjørklund skilt ut med 0,22 mark i skyld, og Rickard Nilsen som eier. Dette var gårdens første skylddeling siden eiendommene i Rørvik ble delt i tre bruk på 1600-tallet.

I 1900 giftet Lisbeth og Hartvigs datter, Lovise, seg med Nils Pettersen f. 1877, fra Straumen. Her fikk de barna; Ellida Everine f. 1901, Kristian f. 1902, Lundolf f. 1904, Robert f. 1906, Edvarda f. 1908 og Alfred Karolius f. 1910, før de 19. juni 1911 overtok skjøtet på bnr. 2 for 2000,- kr og et årlig kår på 80,- kr. Kjøpet kom i stand etter Hartvigs bortgang i desember året før. Pantebøkene kan videre fortelle at Nils Pettersen drev bnr. 2 Rørvik, som selveiende gårdbrukere og fisker, fram til starten av 1930-tallet. 29. juli 1932 ble skjøtet på eiendommen, etter gjennomgang i skifteretten, overført til Lundolf og Alfred Nilsen for 2000,- kr. Brødrene ble ikke sittende på skjøtet i mer enn ei drøy uke, før de 6. august samme år solgte farsarven videre til Jens Jensen f. 1879, fra Storå, for 4650,- kr.

Den nyeste tid

Jens Jensen giftet seg i 1916 med enka Inga Olsen f. 1888, datter av Ole Jacobsen i Rørvik. Inga hadde, etter århundreskiftet, utvandret til USA, hvor hun ble gift med Charles Smith f. 1885. Sammen fikk de to barn; Margaret Rose f. 1909, og Charles John f. 1910. Etter ektemannens bortgang flyttet Inga tilbake til Tysfjord, hvor hun da i 1916 giftet seg med Jens Jensen. Inga og Jens fikk sammen barna; Svanhild Gudrun Ingebjørg f. 1923, Dag Thorfin f. 1924, Ole Øystein f. 1927, og Roald Jens f. 1931.

Matrikkelutkastet for 1950 viser at Jens Jensen fremdeles var eier av det nå 1,54 mark store bnr. 2 Rørvik. I 1954 overtok sønnen Dag Thorfin [Gaarder] skjøtet på eiendommen. Dag hadde siden 1947 vært gift med Hjørdis Kalvåg f. 1925. Paret fikk i de påfølgende årene barna; Isrid Ann f. 1947, Turid Rose f. 1951, Arild Thorfinn f. 1952, Lillian Aud f. 1953, Irene f. 1955, Bjørg f. 1957. Laila f. 1958, Dag-Olav f. 1961, og Sølvi f. 1963. Etter Dag Thorfins bortgang i 2005 har Hjørdis Kalvåg sittet med skjøtet på gnr. 263, bnr. 2 Rørvik i Tysfjord.

Se også

• Slektshistorie for Rørvik (Hamarøy gnr. 263)
• Rørvik (Hamarøy gnr. 263)
• Rørvik (Hamarøy gnr. 263/1)
• Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3)

Fotnoter

Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen