Røyslimoen

Røyslimoen er en bydel øst i Lillehammer. Sammen med Vårsetergrenda er Røyslimoen den største bydelen i Lillehammer. Røyslimoen ble utviklet fra slutten av 1980-tallet og framover til 90-tallet.

Røyslivegen med boligbegyggelse i Røyslimoen.

Foto: Jan-Tore Egge. (2017)

Historie og utvikling

Høsten 1980 oppstod det politisk uenighet i Lillehammer kommune om hvilket område som skulle være neste store boligfelt etter at Vårsetergrenda var ferdigstilt. I formannskapet i september 1980 ble et forslag om å vurdere en begrenset utbygging av Røyslimoen nedstemt (6 stemmer mot). Saken ble dermed utsatt til kommunestyret.

I mai 1981 la byplansjefen fram en anbefaling om at Røyslimoen skulle bli det første større utbyggingsområdet etter Vårsetergrenda, med byggestart planlagt til 1983. Opprinnelig foreslo man å bygge 400 boliger (hovedsakelig rekkehus og tomannsboliger) i konsentrerte felt langs platået nord for Røyslitjerna og skråningene mot Røyslivegen. Det ble vektlagt at utbyggingen måtte skje raskt for å møte bolig­programmet, og at tomteprisene måtte holdes relativt lave for at området, som lå 4–5 km utenfor bykjernen, skulle være attraktivt. I den første skissen ble det også tegnet inn arealer til skole (12 klasser/2 000 m²) og dagligvareforretning (450–600 m²) samt barnehage og idrettsanlegg. Skolesenteret skulle dessuten fungere som et lokalt knutepunkt for alt fra Vårsetergrenda og Messenliveien til Røyslimoen.

Samtidig som 400-boligprosjektet ble lagt fram, utarbeidet byplansjefen et alternativ der antallet ble halvert til 200 boliger. I denne “moderate” planen skulle 60 av boligene ligge vest for Røyslivegen (nær eksisterende eneboliger), mens resten ble plassert i en spiss østover fra hovedveien. Skissekartet viste også en skole og barnehage inne i planområdet, slik at man i første omgang kunne forsere en begrenset utbygging og senere utvide til 300–400 boenheter.

Regulering og nedskalering

I april 1982 vedtok bygningsrådet en revidert reguleringsskisse («alternativ II») som reduserte antallet til 200 enheter – primært eneboliger og tomannsboliger. Arealer ble også satt av for ytterligere 100 enheter uten å måtte bygge kloakkpumpestasjon. Veien gjennom Røyslimoen ble lagt lenger sør for å unngå inngrep i eksisterende akebakker og ski­rennsløyper, samtidig som man ville bevare forbindelsen mellom ny og gammel bebyggelse. Den nye skissen skilte skole og butikk med en avstand på cirka 300 m, tegnet inn en skoletomt på 30 dekar (inkludert treningsbane) og reservert 2,5 dekar til barnehage på samme areal. En atkomstvei tilknyttet områdene Vårsetergrenda og Skogen (via Åsmarkveien) ble også skissert, og man skulle i etterkant utrede trafikk­konsekvensene for de søndre bydelene.

Den reduserte planen ble lagt ut til offentlig ettersyn, og bygningsrådet skulle senere fatte vedtak basert på kostnadsoverslag og en eventuell bearbeidelse av alternativene.

Langtidsprogram

I september 1986 inngikk Røyslimoen i kommunens langtidsprogram (1986–1997) som et av flere nye felt. Der ble det besluttet at området skulle utbygges med 230 boliger i perioden 1987–1992, hvorav flere måtte være tett-lav bebyggelse (rekkehus, tomannsboliger). Utbyggingen ble planlagt å skje kontinuerlig for å unngå plutselige tomtemangler. På samme tid ble andre felt som Skårsætlia (130 boliger) og «Storberget» (100 boliger, ny felt mot nord), «Høstmålingen» (25 boliger) og «Bergtun» (50 boliger) vedtatt – alle frigitt av landbruksmyndighetene. Røyslimoen lå sentralt for å avlaste Vårsetergrenda og for å fordele skolenedgangen økonomisk jevnt.

Ferdigstillelse av skole og barnehage

Selv om den første boligbyggingen startet rundt 1987, ble Røyslimoen skole ikke levert helt klar ved skolestart høsten 1986. På et møte i skolestyret i februar 1986 opplyste skolesjef A. Ståle Meland at arbeidet med selve skolebygget ville bli framskyndet, men at barnehage- og førskoledelen først sto ferdig senere. Man regnet med at skolen kunne tas i bruk 19. september 1986, mens barnehagen var planlagt klar 1. november 1986.

Første bolig­tillatelser

I løpet av 1987–1988 ble de første eneboligene og tomannsboligene oppført vest for Røysliveien i det som senere ble kjent som “felt B” og “felt C”. Tomtestørrelsene lå typisk på 350–500 m² med en utnyttelsesgrad på 0,15. Kommunen stilte krav om at de første boligene i Røyslimoen skulle tilknyttes eksisterende vann- og avløpsnettet via Vårsetergrenda/Åretta, som hadde kapasitet til omtrent 360 flere boenheter. Fremdriften var moderat, slik at lokalt servicetilbud (butikk, skole, barnehage, idrettsanlegg) kunne følge utviklingen.

Skog- og turområder  

Opp gjennom 1800-tallet og tidlig 1900-tall var skogsområdene mellom Åsmarkveien og Messenliveien viktige for tur­trafikk mellom Lillehammer sentrum og de dyrkede dalstrøkene i Sør-Gudbrandsdal. Husmannsplasser som Spikerud (omtalt som Spegerud tidlig på 1800-tallet) forsvant etterhvert, men gamle kjerreveier og ferdselsårer ble bevart. I 2012 beskrev friluftslivsmedarbeider Ådne Norheim at man fortsatt kunne følge en svært gammel kjerrevei gjennom skogen, passere Gjørlien (en tidligere gårdspensjonat) og Gjørlienhagen (husmannsplass), før man nådde Røyslimoen-områdets høydedrag.  

Med etableringen av boligfelt i Røyslimoen på 1980-tallet fikk skogsområdet bedre stisystemer, og det ble mer attraktivt som turløype både sommer og vinter. Veier som «Langbakken» og «Skogforvalter Lies vei» stammer fra dette utviklingsløpet, og har i ettertid blitt del av et nettverk av turstier som binder sammen Vårsetergrenda, Røyslimoen og skogsområdene mot Roverudmyra.

Tyskerhulene

Tyskerhulene er et lite nettverk av tre sammenkoblede, horisontale tunneler gravd inn i fjellskrenten under Solhøgda i Røyslimoen, trolig anlagt av russiske krigsfanger på oppdrag fra den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Hovedtunnelen måler cirka 30–40 m i lengde, 6–8 m i bredde og 4–5 m i høyde, men utstrekningen og eventuelle sideganger er ikke fullt dokumentert. Et fjerde, tidligere ukjent hulrom ble oppdaget i 2017 under et borearbeid ved Solhøgda-hotellet, da man støtte på et luftrom som viste seg å være markert på tyske etterretningskart fra krigen.

Røyslimoen skole

Røyslimoen skole som knytter de fire boligområdene Høstmælingen, Vårsetergrenda, Røyslimoen og Roterud sammen. Skolen ble tatt i bruk i 1986, og hadde i 2011 335 elever og 50 ansatte.