Ragnhild Castberg (1878–1956)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Byggingen av Ragnhild Castbergs hus, «Lundar». Frøken Castberg til høyre, til venstre, murmester Sigurd Horn.
Foto: Ukjent/Sigrid Bjangers fotosamling.

Ragnhild Castberg (født 19. mars 1878 i Skien, død 20. februar 1956 i Sandefjord) drev fra 1889 til 1955 Castbergskolen i Sandefjord.

Familie og bosteder

Ragnhild Castberg var datter av Johan Christian Tandberg Castberg og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og trengte etter dette rullestol.

I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i Schweigaards gate i Skien. I 1891 bodde familien på Singsaker i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante Henriette Sofie Ebbesen, «tante Feia», som hadde arvet Rådhusgaten 3 i Sandefjord etter faren. I folketellingene for 1910 og 1920 er Castberg oppført som hennes pleiedatter.

I husstanden bodde fra 1904 også Nicoline Nicolaysen (1881–1959), «tante Nico», som først var tjenestepike, senere husholderske og husbestyrerinne hos Ebbesen. Etter Ebbesens død i 1939 bygde Castberg eget hus i Lundenveien 20. Nicolaysen flyttet med dit. Da Castberg døde, arvet hun henne og ble boende i huset til sin død. I 1954 mottok Nicolaysen Kongens fortjenestemedalje for lang og trofast tjeneste i hjemmet til Ebbesen og Castberg. Alle de tre kvinnene var ugifte.

Virke

Castberg ønsket å bli lærer, men utdanningsmulighetene var begrensede for funksjonshemmede på denne tiden. I 1899, samme år som hun flyttet inn hos tanten, startet Castberg privatskole i den såkalte «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i middelskolen. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.

Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre Alette og Nils Roth Heyerdahl. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun ofte an i sangen fra talerstolen.

Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, Peter Harboe Castberg (1794-1858), var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren Johan Castberg og av lærer og journalist Hanna Castberg von der Lippe.

Ragnhild Castberg var glad i naturen og i å reise. I følge Sandefjords Blad skal ha vært den første som søkte til Granholmen (tidligere Flatskjær), der hun leide seg inn i et fiskerhus. «Både her og tidligere på Sjøstrand ved Langeby hadde hun så å si daglige gjester. Og her samlet hun krefter og solte seg brun sommer etter sommer.»[1]

Ettermæle

Ragnhild Castberg sovnet stille inn, 78 år gamme. I en nekrolog i Sandefjords Blad 23. februar 1956 skriver Ole Lind blant annet:

(...) hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltid midtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.[1]

Fotnoter

  1. 1,0 1,1 Sandefjords Blad 1956

Kilder og litteratur


Sandefjord lokalhistoriske senter logo.jpg Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.