Rasmus Hatledal
Rasmus Larsen Hatledal (født 1. februar 1885 i Stryn, død 14. juli 1963 i Oslo) var offiser med en variert militær karriere. Som generalstabssjef 1938–1940 spilte han en aktiv rolle under mobiliseringen ved det tyske angrepet på Norge.
Familie
Rasmus Hatledal var sønn av gårdbruker Lars H. Hatledal (1848–1910) og Johanne Knutsdatter Hatledal (1845–1910). Han ble gift i 1912 med Ragnhild Berge (1887–1951).
Liv og virke
Rasmus Hatledal var født og oppvokst på slektsgården Dale (Hatledal) i Stryn. Han tok examen artium i Kristiania i 1904, og påbegynte deretter sin militære karriere. Han tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1907 og Den militære høiskole i 1909. Etter endt offisersutdanning tjenestegjorde Hatledal blant annet ved 4. og 5. divisjon (på Vestlandet og i Trøndelag/Møre og Romsdal).
Hatledal var aspirant i generalstaben fra 1911 til 1915. Mellom 1916 og 1918 var han fast ansatt som topograf i Norges Geografiske Oppmåling. Han var adjoint i Generalstaben fra 1918 til 1923, da han ble utnevnt til generalstabskaptein. I 1925 ble Hatledal beordret som stabssjef for 5. divisjon, og i 1934 ble han major og avdelingssjef i Generalstaben. I 1938 ble han oberst, og etterfulgte Otto Ruge som generalstabssjef.
Hatledal var en nøkkelperson i den prosessen som fant sted mellom 1937 og 1940, da det ble det utdannet nye offiserer, innkalt flere mannskaper og avholdt flere øvelser. I tillegg ble det kjøpt inn materiell til de militære styrkene. Kommanderende general Kristian Laake var mye syk i denne perioden, noe som la et større ansvar på Hatledal som generalstabssjef.
Da det tyske angrepet kom 9. april 1940 innkalte Hatledal på eget ansvar flere avdelinger enn regjeringen hadde bestemt, noe han fikk anerkjennelse for av Undersøkelseskommisjonen av 1945. Et illebefinnende allerede 15. april 1940 gjorde imidlertid at Hatledal måtte skiftes ut fra sin stilling. Han arbeidet deretter delvis for Norges Geografiske Oppmåling, før han i august 1943 ble satt i tysk krigsfangenskap i Schildberg sammen med øvrige norske offiserer.
Etter frigjøringen utførte Hatledal ulike utredningsoppgaver for Forsvaret, blant annet innen befalsopplæring. Han var deretter sjef for flykartkontoret ved Norges Geografiske Oppmåling 1948–1955.
Ettermæle
I forbindelse med Rasmus Hatledals 70-årsdag ga generalløytnant Otto Ruge følgende beskrivelse av ham i Aftenposten 26. januar 1955 (utdrag):
| Oberst Rasmus Hatledal fyller 70 år tirsdag den 1. februar. Dette sier neppe stort for den alminnelige avisleser, oberst Hatledal har aldri vært blant dem hvis navn og fotografi man jevnlig støter på, han likte aldri publisitet, liker det neppe idag heller. Men en gang bør det sies, han var - og er - i all sin stillfarenhet, en av de beste blant de offiserer som merket seg ut i årene omkring 1940-1945. ... Nu har oberst Hatledal hengt sine våpen på veggen. Men han er like virksom for det. Han har kastet seg over sin ungdomsinteresse: kartografiske arbeider. Og når han av og til legger sine kart til side og tar en pust i bakken, så kan han se tilbake på et sjeldent rikt liv, rikt ikke bare i de ting som har lykkes for ham, men også i den motgang han stundom har møtt. ... Han har vært sitt land en god sønn. | ||
Hatledal ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1949. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin kone. Tittelen Oberst er benyttet på gravminnet. I 1991 ble det reist en minnebauta over ham i hjembygda Stryn.
Kilder
- Kristiansen, Tom: Rasmus Hatledal i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Rasmus_Hatledal
- Studentene fra 1904. Utg. (Grøndahl). Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Steenstrup, Bjørn: Studentene fra 1904. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 26. januar 1955: innlegg om Rasmus Hatland i forbindelse med hans 70-årsdag, skrevet av Otto Ruge.
- Aftenposten 15. juli 1963; nekrolog over Rasmus Hatledal (usignert, redaksjonell).