Rasmus Rasmussen (1862–1932)
Rasmus Olai Rasmussen (født 4. november 1862 i Molde, død 17. juli 1932 i Oslo) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til Den Nationale Scene 1887-1910, var den første sjef for Det Norske Teatret 1912-1915 og var sjef for Trondhjems Nationale Scene 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker.
Familie
Rasmus Rasmussen var sønn av skipsfører Chrispinus Martinus Rasmussen (1832-1874) og Anna Helene Carlsen (f. 1834), og ble gift i 1892 med skuespiller Cathinka Emilie Johannessen (1863-1937).
Liv og virke
Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved Molde høiere skole. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp.
Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet Den Nationale Scene fra 1887, da han debuterte som Møller i den danske sangfarsen En pokkers Tøs av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som Ørnulf i Hærmændene på Helgeland og Thygesen i Geografi og Kjærlighed. Han spilte Holberg-roller som Jeppe, Kannestøperen, Jacob von Tyboe og Ridefuten i Erasmus Montanus. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i Harmonien og ved en rekke kirkekonserter.
Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på Det Norske Teatret, en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten Simo Sagi i Bjørnefjell av Olav Hoprekstad, Ola i Bakken i Ervingen, Lars Bøan i Rationelt Fjøsstell og Doktoren i Ungen.
I 1916 ble Rasmus Rasmussen sjef for Trondhjems Nationale Scene (senere Trøndelag Teater). Også her la han vekt på et nasjonalt repertoar og spilte selv sentrale roller som Lundestad i De Unges Forbund, John Gabriel Borkman og Dovregubben hos Ibsen, Thygesen i Geografi og Kjærlighed og hovedrollen i Den innbilt syke av Molière. Han sluttet i Trondheim i 1923, og gjestet deretter flere scener. Den siste rollen hadde han ved Det Nye Teater i 1931, som russisk prest i revolusjonsdramaet Korset fra Perm.
Rasmussen virket også som teaterinstruktør.
Bosteder
Ved folketellingen for 1865 er Rasmus Rasmussen oppført sammen med foreldrene og en bror på Veiten i Molde. Ved folketellingen for Bergen for 1891 er han oppført som skuespiller på adressen Gartnergaten 2. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført på adressen Welhavens gate 1d. I adresseboka for Kristiania for 1915 er Rasmussen oppført som teatersjef på adressen Erling Skjalgssons gate 3. I adresseboka samme sted for 1929 er han oppøfrt på adressen Kirkeveien 74c.
Ettermæle
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert H.R., ble han beskrevet slik (utdrag):
| Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet. | ||
Rasmus Rasmussen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Teatersjef er benyttet på gravminnet, som er prydet med en bronsebyste av ham.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1915
- Adressebok for Oslo 1929
- Aftenposten 18. juli 1932; kort, redaksjonell nekrolog over Rasmus Rasmussen.
- Aftenposten 19. juli 1932; nekrolog over Rasmus Rasmusens død av signaturen H.R.
- Svein Erik Brodal om Rasmus Rasmussen i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Molde 1865
- Folketellingen for Bergen 1891
- Folketellingen for Bergen 1910