Rebekka Bjørhovde
Rebekka Josefine Bjørhovde, født Gjertsen på gården Dale i Kvæfjord 9. november 1903, og døde 29.oktober 1996 i Harstad.
Rebekka var nummer tre i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Gerhard Meier Gjertsen og Kirstine Marie Gjertsen, født Størkersen. Rebekka tok middelskoleeksamen på Borkenes og ble utdannet til telegrafistinne i Lødingen og Tromsø. Hun jobbet på telegrafstasjonen i Harstad på 1920-tallet og til hun giftet seg i 1934 med Reidar Conradi Bjørhovde (1897–1977). Da måtte hun slutte, siden mannen drev forretningsvirksomhet (trelastfirmaet Joh. S. Bjørhovdes Eftf.), og det kunne ikke kombineres med ektefelle som arbeidet som telegrafansatt. I årene fra 1936 til 1943 fikk ekteparet fire barn: Kirsten (1936), Randi (1938), Reidar (1941) og Gerd Karin (1943).
Rebekka og Reidar kunne flytte inn i nybygd hus i Harstadåsen da de giftet seg – adressen var Harstadåsen 10 de første årene, men etter hvert som området ble mer bebygd, fikk det adressen Jørns gate 39. Huset var tegnet av Reidars bror, arkitekten Sigurd Bjørhovde, og var et moderne funkishus. Etter hvert kom det to til slike hus ved siden av – Heide-familien bodde i nr. 35, mens Rafter-familien bodde i nr. 37.
Krigsinnsats
Da andre verdenskrig brøt ut og tyskerne invaderte Norge, ble Rebekka innkalt til krigstjeneste på telegrafen, og i de hektiske ukene i 1940 mens kampene i Nord-Norge pågikk, var hun travelt opptatt med å formidle kontakter og opplysninger til de allierte styrkene. Da trengtes alle krefter i kampen mot tyskerne, og Rebekka var blant annet nyttig siden hun kunne en del engelsk.
Men det var en vanskelig tid: På dette tidspunktet hadde hun ikke bare to små barn - Kirsten hadde ikke fylt fire og Randi var bare to år da krigen brøt ut - hennes mann hadde vært gjennom en stor lungeoperasjon i 1938 etter tuberkulose-sykdom i mange år. Han ble syk under spanskesyken, den store influensaepidemien som rammet verden i 1917, og etter hvert utviklet han pleuritt og deretter tuberkulose.
For sin innsats på «Telegrafen» under april- og maidagene i 1940 mottok Rebekka senere deltagermedaljen sammen med kollegene Maria Kjeldsen, Maren Selanger, Hanna Eriksen, Gunvor Ness, Gerd Høyem, Bergljot Eliseussen og Gunvor Fjeld.
Kommunepolitikk
På 1950-tallet sa Rebekka ja til å stå på kommunevalglisten for Harstad Høyre. Hun ble valgt inn i kommunestyret i 1951 og var i to perioder aktiv i kommunepolitikken (1952-1959). Hun ble valgt inn i formannskapet og satt i tillegg i flere andre komiteer og utvalg: skolestyret, menighetsrådet og bygningsrådet. Dette skjedde i den perioden i Harstad-politikken som har blitt kalt Bothner-perioden, da Leif Bothner var en svært synlig og populær ordfører.
Foreningsarbeid
Rebekka var også aktiv på mange andre felt, ikke minst innenfor helse- og sosialomsorg. Spesielt hadde hun et stort engasjement for Sanitetsforeningen (Norske kvinners sanitetsforening) i en årrekke, fra 1950-tallet og langt inn i alderdommen. Hun var med på å få kjøpt og ombygd det gamle barnehjemsbygget i Jonas Lies gate til fødehjem. Det ble åpnet i 1953. Senere utvidet sanitetsforeningen med et større tilbygg og drev fødehjem der for Harstad sykehus til sykehuset fikk egen fødeavdeling i 1967 og huset ble solgt til Harstad kommune. (Seiner ble dette omregulert til aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede.)
Rebekkas legendariske potetkaker, nystekte hver dag under Sanitetsforeningens årlige, ukelange tombola, glemmes ikke av dem som besøkte tombolaen. I mange år broderte hun hvert år også en stor juleduk som var en av hovedgevinstene under samme tombola. Hun kom fra en gård og var vant til og glad i praktisk arbeid, matlaging og hagearbeid, strikking og søm, ryeknytting og billedvev. Hun var også kjent for sine treffende kommentarer og sin slagferdighet, og iallfall noen av de mange ordtakene og uttrykksmåtene fra Kvæfjord som hun av og til brukte, huskes ennå av familien.
Kilde
Gerd Bjørhovde.