Roar Tønseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Roar Tønseth sr (født 24. oktober 1895 i Trondheim, død 25. mai 1985 i Trondheim) var ein norsk arkitekt, som virka i Trondheim i perioden 1919-1985.

Han var utdanna ved NTH i 1919, og arbeidde som assistent hos Olaf Nordhagen, Morten Anker Bache, og Claus Hjelte 1919 - 1923 før han oppretta eigen arkitektpraksis i Trondheim i 1923. Han var ein av dei fremste pionerane for funksjonalismen i Trøndelag, og hans eige hus i Elvegata 9 i Trondheim frå 1927 er det første «funkis»-bygget i Trondheim, med flatt tak, vindu i hjørna og tendensar til vindusband som karakteristiske ytre kjenneteikn. Tønseth var ein allsidig arkitekt og tegna alt frå eineboligar til sjukehus og kraftstasjonar. Han var ivrig medlem i Trondhjems Turistforening og har tegna mange av foreninga sine hytter. Han vart arrestert 1.3.1943, satt først på Vollan i Trondheim, vart overført til Falstad fangeleir 5.7.1943 og overflytta til Grini 18.3.1944, der han satt fengsla til freden kom i 1945.

I Bodø har han tegna arbeiderboligar på Vågønes; Børsingveien 3-13 og 12-22(?). I Kristiansund har han tegna Storkaia 6 (Storgata 6?) og delar av Kristiansund sykehus i Herman Døhlens vei 1, sannsynlegvis fløya mot Sykehusgata. I Steinkjer tegna han eitt av første gjenreisingsbygga i sentrum, Steinkjer meieri, i Kongens gate 41 (leiligheit for meieribestyrar, internat, kontor, meierisal mm) og Kongens gate 43 (produksjonslokale og meiriutsal). Kongens gate 41 er eitt av dei to «tvillingbygga» som dannar den karakterisktiske «byporten» i BSR sin reguleringsplan for Steinkjer sentrum. Tvers over gata bygde Nord-Trøndelag E-verk sitt administasjonsbygg i 1941 (tegna av Adolf Lysholm von Krogh). Tønseth tegna også Furuskogvegen 10, bolighus for brukseier Anton Tronstad i 1941, og Tranabakkvegen 5 er oppførd etter Tønseths typetegning for Småbrukar- og boligbanken. I Kirkenes tegna Tønseth sjukehusets pikehjem og søsterhjem i Dr. Palmstrøms veg, bygd i 1954-55.

Blant hans mange arbeid utanom gjenreisingsbyane kan særleg nemnast: Trondheim: Persaunvegen 54, Strinda sykehus (nå Persaunet bo- og servicesenter), 1923–24. Eirik Jarls gate 14, Røde Kors klinikk (nå St. Olavs hospital), 1923–27. Klæbuveien 43, Døvekirken, 1925–27. Elvegata 7a, villa 1927–29. Elvegata 9, eigen bolig, 1927–29. Ranheimsvegen 196 Ranheim kirke, 1932–33. Søndre gate 14, Forsikringsgården (nå Bolig- og Næringsbanken AS), 1934–36. Vådanvegen 39, Haukåsen tuberkulosesanatorium (nå Sør-Trøndelag psykaitriske sykehus Haukåsen), 1946–49. Skistua, Gråkallen, 1947–50. Harald Bothners veg 21, Strinda videregående skole, 1951–55. Kjelhuset, NTH, 1958. Prinsens gate 61, Sentralbadet og kommunalt kontorbygg, 1956–60. Varmeteknisk lab. NTH, 1962. Strømningsteknisk lab. NTH, 1965. Jakobslivegen 51, Charlottenlund kirke, 1970–73. Oppdal: Orkelsjøhytta, turisthytte, 1923–27. Nedalshytta, Nordpå, Gjevilvasshytta. Løkken kapell 1929. Meråker: Funksjonærboligar i Kopperå, 1931. Kopperå kirke, 1934–36. Funna kraftstasjon, 1937–38. Klæbu: Fjæremfossen kraftstasjon. Malm: Regulering, arbeiderboligar 1946

Prosjekt:Punkthus (14-15 etasjar) i Sverres gate Trondheim, 1954.

Kilder og lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.