Rolf Andvord (1890–1976)
Rolf Otto Andvord (født 31. oktober 1890 på Tonsåsen i Sør-Aurdal, død 8. mars 1976) var jurist og diplomat. Han var blant annet norsk ambassadør til Sovjetunionen 1942-1946, der han var en sentral aktør i de såkalte Svalbard-forhandlingene om øygruppas framtid 1944-45, senere var han utenriksråd og norsk ambassadør både til Frankrike og Spania.
Familie
Rolf Andvord var sønn av overlege Kristian Feyer Andvord (1855-1934) og svenskfødte Ebba Josephine Wilhelmine Blomstedt (1860-1953), og ble gift i 1930 med Ingrid Anna Kristina Sten, ekteskapet oppløst 1936.
Liv og virke
Rolf Andvords far var lege ved Tonsåsen sanatorium i Valdres da han ble født, og familien bodde der til de i 1896 flyttet til Kristiania. Ved folketellingene i både 1900 og 1910 er familien oppført på adressen Inkognitogata 28.
Andvord ble student i 1909 og cand.jur. våren 1915. Han ble først ansatt i en stilling som sekretær i Utenriksdepartementet. Etter et kort mellomspill som chargé d'affaires ved den norske legasjonen i København, ble Andvord i 1921 legasjonssekretær ved legasjonen i Paris. I 1927 ble han byråsjef og leder for Utenriksdepartementets nyopprettede folkeforbundskontor. Han var så en kort periode legasjonsråd i London, før han i 1935 ble utnevnt til norsk sendemann til Argentina.
Rolf Andvord ble i Argentina til 1941, da han ble utnevnt til Norges sendemann til Sovjetunionen, fra sommeren 1942 med rang av ambassadør. Han var i Moskva til 1946. Den viktigste saken under hans ambassadørtid her var den såkalte Svalbardsaken, som verserte mellom oktober 1944 og april 1945. Saken gjaldt at Sovjetunionen ønsket en revisjon av Svarlbard-traktaten, herunder at øygruppen skulle bestyres som et sovjetisk-norsk condominium, mens Bjørnøya skulle overføres til sovjetisk suverenitet. Forslagene ble ikke realisert, og Andvord var medvirkende til dette gjennom aktivt diplomati.
I 1946 overtok Andvord stillingen som utenriksråd i Oslo, men ble allerede våren 1948 utnevnt til ambassadør i Paris, en stilling han hadde helt til han i 1958 ble forflyttet til ambassadørposten i Madrid. Her ble han til 1961. Dette ble hans siste post innen utenrikstjenesten før han gikk av med pensjon.
Andvord utga to bøker, i 1955 boken Håb det beste, men vær forberedt på alt, en biografi over farens liv, og memoarboken Med hånden på hjertet i 1964.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 10. mars 1976 ble Rolf Andvord omtalt slik (utdrag):
| Om Rolf Andvord ble det mangfoldige ganger sagt, skrevet og tydelig begrunnet at han var den ”fødte diplomat”. Det hadde sammenheng med noe i hans legning, det elskverdige menneske med det åpne sinn og en usedvanlig evne til å komme på talefot, på bølgelengde, med andre mennesker, selv om de var av en helt annen støpning. ”Det er lett å være Norges representant i utlandet”, pleide han å si. Det gjaldt også de – man skulle tro ytterst vanskelige – år i Moskva fra 1941 til slutten av 1946. | ||
Rolf Andvord er gravlagt i familiegrav ved Vestre gravlund i Oslo sammen med foreldrene. Tittelen Ambassadør er benyttet på gravminnet. Merk at gravminnet angir Oslo som dødssted, mens det i Norsk biografisk leksikon er angitt at han døde i Malaga.
Rolf Andvord fikk i 1946 storkorset av St. Olavs Orden for fortjenstfullt virke under krigen.
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. mars 1976, nekrolog over Rolf Andvord, redaksjonell, usignert.
- Hvem er Hvem 1973 om Rolf Andvord
- Sven G. Holtsmark om Andvord i Norsk biografisk leksikon.
- Studentene fra 1909. Utg. Malling. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rolf Otto Andvord i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Rolf Otto Andvord i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.