Rolv Ryssdal (1914–1998)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolv Ryssdal i yngre år.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1934 (1959)

Rolv Einar Rasmussen Ryssdal (født 27. oktober 1914 i Laksevåg (i dag i Bergen kommune), død 18. februar 1998 på Tromøy i Arendal), var jurist. Etter å ha vært departementsråd i Justisdepartementet fra 1956 var han medlem av Høyesterett fra 1964 til 1984, fra 1969 som høyesterettsjustitiatrius.  Han var også dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 1973, visepresident fra 1981, og president fra  1985 til sin død. 

Familie

Rolv Ryssdal var sønn av fabrikkbestyrer, senere forsikringsinspektør Anders Rasmussen Ryssdal (1883–1971) og Martha, født Seim (1883–1965). Han ble gift i 1954 med høyesterettsadvokat, senere fylkesmann Signe Marie Stray (1924–2019), datter av høyesterettsadvokat Christian Stray (1894–1981) og høyesterettsadvokat Sigrid Stray, født Kluge (1893–1978). De fikk tre barn; juristen Anders Christian Ryssdal (f. 1955), juristen Kristine Ryssdal (f. 1960) og siviløkonom og medieleder - blant annet konsernssjef for Schibsted - Rolv Erik Ryssdal (f. 1962).

Endring av slektsnavn fra Rasmussen til Ryssdal ble foretatt i 1942.

Liv og virke

Rolv Ryssdal vokste opp i Bergen. Han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1934, og studerte så jus i Oslo.  Han ble cand.jur. i 1939. 

Ryssdal hadde praksis som advokatfullmektig 1939–1940 og som dommerfullmektig 1940–1941 hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal. Deretter var han sekretær i Forsyningsdepartementet 1941–1943. Under resten av krigen satt han fengslet, først på Møllergata 19 fra 11. desember 1943 til 24. februar 1944, og deretter på Grini fram til freden (fangenummer 10005).

Etter frigjøringen var Ryssdal statsadvokat under rettsoppgjøret. I 1948 ble han høyesterettsadvokat og åpnet samtidig egen advokatpraksis. På samme tid, mellom 1947 og 1952, var han også universitetsstipendiat. Han arbeidet som privatpraktiserende advokat til 1956. Da gikk han rett inn i stilling som departementsråd i Justisdepartementet, som den første i dette embetet.

I 1964 gikk Ryssdal fra Justisdepartementet til Høyesterett som høyesterettsdommer. Allerede etter fem år, i 1969, ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, et embete han hadde fram til 1984. Ryssdal var også internasjonal dommer, noe han fortsatte med også etter å ha nådd den norske pensjonsalderen i 1984. Han var dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 1973 og var visepresident fra 1981. Fra 1985 og fram til sin død ble var han domstolens president. 

Ryssdal hadde også en rekke verv. Han var medlem av Straffelovrådet fra 1949, og var formann 1965–1980.  Han var  formann i Rikslønnsnemnda 1968–1969 og var formann i Den norske Dommerforening 1971–1974.  Han var også i en årrekke foreleser i straffeprosess ved Universitetet i Oslo.

Ryssdal ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk storkorset i 1984. Han hadde også flere utenlandske ordenener, blant annet var han kommandør av Dannebrogordenen.

I adresseboka for Oslo for 1947 er Ryssdal oppført i Halvdan Svartes gate 4. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1954. På 1960-tallet kjøpte han en terrasseleilighet i Øvre Ullern terrasse 34 i Oslo, hvor han bodde livet ut, og som senere forble i familiens eie. Leiligheten ble paradoksalt nok gjenstand for flere profilerte rettsaker på 2000-tallet som gikk både til Høyesterett og Menneskerettighetsdomstolen, fordi den ble en prinsippsak når det gjaldt tomtefesternes rettigheter ovenfor grunneierne.

Ettermæle

Byste av Rolv Ryssdal utenfor Høyesteretts hus, utført av Nils Aas.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord over Rolv Ryssdal i Dagbladet 20. februar 1990 beskrev Gudleiv Forr ham slik (utdrag):

Rolv Ryssdal er etterkrigsjussens mest lysende stjerne. Politisk var han radikal og sto i linjen fra Johan Castberg, barnelovens og konsesjonslovens far. Juridisk tilhørte han den rettsrealistiske tradisjon, som startet med konservative politikere som A.M. Schweigaard og Fredrik Stang, og som nådde sin topp under Arbeiderparti-staten. Men da han døde onsdag, hadde han også nær 15 år bak seg i menneskerettighetsjussen. Slik sluttet han ringen i sin Venstre-juss: tyngdepunktet ble flyttet fra primært hensynet til samfunnets ve og vel til individets. ... Rolv Ryssdal var ungdommelig til sinns, en lystig om enn distingvert herremann.

I en nekrolog over Ryssdal i Aftenposten 25. februar 1998, signert Hans M. Michelsen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Rolv Ryssdal vil gå inn i historien som en av de store justitiarier i Norges Høyesterett. i kraft av sitt blendende intellekt, sitt sikre judisium og sine menneskelige egenskaper formådde han å sette dype preg på domstolen i dens virke og daglige liv.  ... De som har opplevd ham – for eksempel i de store plenumssaker – sitter igjen med uforglemmelige minner.

En byste av Ryssdal, laget av Nils Aas, ble satt opp utenfor Høyesteretts hus i 2001.

Rolv Ryssdal ble gravlagt på Statens bekostning. Han er gravlagt sammen med kona Signe på Tromøy kirkegård i Arendal kommune.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rolv_Ryssdal_(1914–1998)&oldid=2801587»