lokalhistoriewiki.no

Signe Marie Stray Ryssdal (1924–2019)

Signe Marie Stray Ryssdal (født 22. juli 1924 på Tromøy i dagens Arendal kommune, død 18. mai 2019) var jurist. i 1960 ble hun landets tredje kvinnelige høyesterettsadvokat. Senere var hun sosialrådmann i Oslo, før hun avsluttet karrieren som fylkesmann i Aust-Agder.

Signe Marie Stray Ryssdal.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1943 (1968)

Familie

Signe Marie Stray Ryssdal, født Stray, var datter av høyesterettsadvokat Christian Stray (1894–1981) og høyesterettsadvokat Sigrid Stray, født Kluge (1893–1978). Hun giftet seg i 1954 med jurist, senere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal (1914–1998). De fikk tre barn; juristen Anders Christian Ryssdal (f. 1955), juristen Kristine Ryssdal (f. 1960) og siviløkonom og medieleder –  blant annet konsernssjef for Schibsted –  Rolv Erik Ryssdal (f. 1962).

Liv og virke

Signe Marie Stray vokste opp på Tromøy ved Arendal. Hun tok examen artium i 1943. Begge foreldrene var jurister, og etter frigjøringen begynte hun på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, hvor hun ble cand. jur. i 1948. Etter eksamen tilbrakte hun et semester i Paris for ytterligere fordyping i internasjonal privatrett. Hun var dommerfullmektig i Arendal i 1949, deretter i Kragerø og Steigen 1950–1951. Hun var sekretær og senere inspektør i Riksskattestyret 1951–1956. 

Signe Marie Stray Ryssdal drev egen advokatpraksis i Oslo mellom 1956 og 1972. I 1960 tok hun advokaturen og ble landets tredje kvinnelige høyesterettsadvokat etter moren, som var den andre (hun ble høyesterettsadvokat i 1929).

I 1972 ble Ryssdal sosialrådmann i Oslo, den første kvinne i en slik posisjon i hovedstaden. Hun hadde denne stillingen til 1983, da hun ble fylkesmann i Aust-Agder etter Ebba Lodden. Hun var fylkesmann til 1993, da hun gikk av med pensjon. Som pensjonist var hun blant annet aktiv i Norsk Pensjonistforbund.

Ryssdal var også politiker for Venstre og var vararepresentant til Stortinget 1965– 1973. Hun satt også i Oslo bystyre 1968–1972.

Ryssdal hadde en rekke verv, og satt i flere råd og utvalg. Mellom 1968 og 1980 var hun styreformann for Rikstrygdeverket. Hun var formann i Statens Eldreråd 1979–1993. Hun var i også i flere år styremedlem i Dagbladet og var medlem av representantskapet i Kreditkassen.

Etter at faren døde i 1981 overtok Ryssdal som eier av familiegården Sofienlund på Tromøy. Det var der hun bodde da hun innehadde embetet som fylkesmann i Aust-Agder. I Oslo bodde familien fra 1960-tallet på adressen Øvre Ullern terrasse 34.

Ettermæle

 
Dødsannonse for Signe Marie Stray Ryssdal i Aftenposten 23. mai 2019.

I en nekrolog over Signe Marie Stray Ryssdal i Aftenposten 31. mai 2019, signert juristene Merete Smith og Carsten Smith, ble hun beskrevet slik (utdrag):

En av de mest fremtredende kvinner i vårt samfunnsliv er gått bort. ...  Hun var første kvinne på flere områder og en rollemodell for dem som kom etter. ... Hele sitt liv arbeidet hun for likestilling og kvinners rettigheter, blant annet for at kvinner skulle få odelsrett og full barnehagedekning. Hun fremhevet at hun ikke synes det var vanskelig å være kvinnesakskvinne og forretningsadvokat. Hun bidro med sin kunnskap og faglige engasjement i mange viktige utvalg da moderne Norge ble bygget.

Signe Marie Stray Ryssdal er gravlagt i familiegrav på Tromøy kirkegård.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Signe_Marie_Stray_Ryssdal_(1924–2019)&oldid=2801736»