Rosa Asmundsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet.
Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.

Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.

Barndom og tidlig karriere

Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.[1] Selv om hun kom fra et håndverkerhjem, er det altså sannsynlig at hun kom fra et familie som trivdes i underholdningsbransjen.

Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.

Reisende år

I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

En avisartikkel fra 1863 hevder at hun «blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle.» Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.[2] Teatret i Trondheim gikk ikke godt, og hadde stadige utskiftninger i staben. Utover i 1863 fikk hun oftere omtale i avisa.[3]

Det var nok i Trondheim at hun møtte Jacob, som hun seks år senere skulle gifte seg med. Han var fem år eldre enn henne. Han kom fra Bergen, hun fra Christiania, men de ble begge engasjert ved teatret i 1861, og i 1863 optrådte de i samme stykke.[4]

I 1864 kom hun til Kristiansand, hvor hun optrådte først i Til Sæters og deretter i Gudbrandsdølerne. Her omtales hun som en av grunnene til at teatret i Kristiansand er blitt bedre enn tidligere.[5] Men noe skjedde, og i januar 1865 sto hun uten arbeid. Strandet i byen, slo hun seg på musikalsk-dramatisk aftenunderholdning, som lokalavisa anbefalte «paa det Bedste, ikke alene som en liden Afvexling i denne paa Fornøielser mest splendide Aarstid, men tillige som en god Anledning for Publikum til at vise Velvilje mod en ung Kunstnerinde, der som bekjendt paa en for hende fremmed Kant af Landet uforskyldt er sat ud af Virksomhed».[6]

Etablert skuespiller

Fotografiet er datert til 1868, mens hun reiste med Cortes trupp.

I 1865 kom Rosa igjen tilbake til Christiania. Hun skaffa seg logi hos musikcommandersergeant Ole Svendsen i Nedre voldgade. Sist hun sto på scena i Christiania spilte hun barneroller. Nå var hun 19 år og hadde fått prøvd seg i ulike roller for ulikt publikum. I begynnelsen passa avisene på å minne publikum om at tiden i Trondheim kun hadde bestått i små roller, men etter hvert ble dette overskygga av stadig mer positive omtaler. Debuten hennes fikk både positive og negative bemerkninger:

Hvad der især bidrog til at stemme Publikum velvilligt for hende, var maaske den ukunstlede Naturlighed og det beskjedne Tække, hvormed hun i det Hele taget bevægede sig, uten åaa nogen Maade at søge at trænge sig frem eller at gjøre sig bemærket. I hendes spil kunde man saagodtsom overalt øjne en rigtig Opfatning og et forstandigt Anlæg; Replikkernes Betoning gjennemførtes fordetmeste med utvungen Sikkerhed, og der kom oftere virkeligt Udtryk i hendes Minespil; men Stemningen, det godslige Skjelmeri, der legr i Rollen, brød skjelden frem, det tilsløredes næsten bestandig af et vist dæmpet og spagfærdigt træk.[7]

Sommeren 1865 ble hun del av Peter Lorentz Rasmussens nystarta Folketheatret. Resten av staben besto av skuespillerne Wilhelm Schmidt, Jacob Lund, Nørregaard, Andersen, Henrik Klausen, Bottelsen og Christoffersen, og skuespillerinnene Wimmer, Blickstad, Charlotte Hansen og Salmine Svendsen. Orkesterlederen var Carl Hansen.[8]

Den korte tiden Folketheatret besto var hun en mye brukt skuespiller, og omtalene i avisene ble stadig bedre. Flere aviser nevner også at hun utvikla seg mye som skuespiller i denne perioden, og sammenligna hennes nåværende opptredner med de tidligere.[9] Etter et år begynte også Jacob Asmundsen ved Folketheatret, og da Folketheatret gikk inn sommeren 1867, ble to, samt mesteparten av teatrets besetning med over til den omreisende teatertruppen til dansken Thomas Cortes.

Det var med Cortes trupp, som på dette tidspunktet kalte seg «Det norske skuespillerselskab» at hun debuterte i Bergen. Hennes første Bergensrolle var i Den lille Zouav. Da skrev Bergensposten at «Denne dame kune være en Akkvisition for Lystspillet og Vaudevillen for ethvert Theater; med indtagende Lethed og Ynde ufdførte hun Elises Parti; hun har et tækkelig Udvortes, og et behagelight, muntert udtryk i sit Ansigt».[10]

18. november 1867 gifta hun og Jacob Asmundsen seg.

Bergen

Rosa Asmundsen som Den skjønne helene. Hun spilte denne rollen første gang i 1869. Dette bildet er fra Bergen, omlag 1880. Foto: Ukjent/Oslo museum.

I 1876 flytta Rosa og Jacob til Bergen og den nye Nationale scene som de begge ble ansatt ved. Rosa var en av fire kvinner i besetninga. De andre var Octavia Sperati, Frederikke Nielsen og Charlotte Hansen.[11]

I Bergen ble hun kjent for å kunne spille de unge rollene selv etter å ha nådd en alder hvor disse vanligvis ikke framsto troverdige. Dette gjorde at hun hadde tilgang på et større repertoar enn mange andre kvinnelige skuespillere. Ote ble hun brukt i såkalte subretteroller: som unge, skjelmske, lystige kammerpiker.

I 1869 ble Rosas og Jacobs første barn, Georg Marius. 1871 kom andre barnet, Sigurd.

I 1900 bodde familien Asmundsen i Jonsvoldsgate 7, her skulle Rosa bli boende til sin død.

Eter 26 år ved den Nationale scene måtte hun i 1902 måtte hun legge opp på grunn av sviktende helse. Hun ble dermed som 54-åring den første som fikk pensjon fra pensjonskassa til Den nationale scene.

Folk som kjente dem omtalte ekteskapet til Rosa og Jacob som uvanlig harmonisk. De døde bare en måned fra hverandre. Han først. Hun fulgte bare en måned etterpå. Ifølge Hjalmar Meidell fortalte Rosa noen dager før sin død Octavia Sperati at Jacob hadde kommet til henne i drømme og bedt henne komme til ham.[12]

Rosa Asmundsen døde i 1911. Hun ble 65 år gammel.

Beneficer

I løpet av karriera hennes ble det avholdt en rekke forestillinger til inntekt for henne. Trolig sammenfaller disse med viktige hendelser i livet hennes.

  • 25 mai 1867.[13]
  • 26 juni 1867.[14]
  • 19. desember 1867. [15]
  • 11. mars 1873[16]
  • 27. januar 1874.[17]
  • 11. mars 1870.[18]
  • 2. mars 1877, for herr og fru Asmundsen.[19]
  • 1890 - I anledning av hennes 25-års-jubileum som skuespiller.[20]

Roller i utvalg

Hun er totalt regisert deltakende i 88 produksjoner. Blant dem:

  • Egil i Ibsens Hærmændene paa Helgeland, scenedebut (Christiania Theater, 1858-1859)
  • Ole Lukøie i H. C. Andersens Ole Lukøie (Christiania Theater, 1860)
  • Thora i Erik Bøghs vaudeville Et enfoldigt Pigebarn (Christiania Theater, 1865)
  • Camilla Helt i vaudevillen I en fart (Folketeatret, 1865)
  • Josefine Erik Bøghs i farse Kalifen paa Aftenvisit (Folketeatret, 1865)
  • Mimi i Berthas Klaver (Folketeatret, 1865)
  • Danserinden Ninette i Melesville & Dumanoirs Gamle Minder (Folketeatret, 1865)
  • Theaternissen «bagatell med sang» Nytaarsaften 1866 (Folketeatret, 31/12 1866)
  • Cathrines eldste Datter i Sauvage & Luriens Matrosen (Folketeatret, 1867, benefice for frk. Baldani)
  • Elise, en forældreløs Pige i vaudevillen Den lille Zouave (Folketeatret, 1873)
  • Zerlina i Mozarts Don Giovanni (Christiania Theater)
  • Cherubino i Figaros bryllup (Christiania Theater)
  • Gudrun i Christian Monsens Gudbrandsdølerne (Bergen, 1869)
  • Laura i Eventyr paa Fodreisen (Christiania Theater, 1874)
  • Markisen i Alphonse Daudet & Ernest Manuels Den hvide Nellik (Den Nationale Scene, 1878)
  • Lucas' Kone i Doktoren mod sin Vilje (Den Nationale Scene, 1878)
  • Toinette i Molières Den indbildt Syge (Den Nationale Scene)
  • Pernille i Holbergs Den Stundesløse (Den Nationale Scene)
  • Pernille i Holbergs Det lykkelige Skibbrudd (Den Nationale Scene)
  • Fru Andrisen i Hans Aanruds Høit tilhest, siste rolle, (Den Nationale Scene, 1902)

Referanser

  1. Skildring av dressert hund: Christiania Intelligentssedler, fredag 31. desember 1841. Sirkus: Morgenbladet, lørdag 16. juli 1842. Tiger: Christiania Intelligentssedler, onsdag 27. juli 1842
  2. Teksten refererer en annen avistekst. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 17. mars 1863 Digital versjonNettbiblioteket
  3. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, søndag 26. april 1863 Digital versjonNettbiblioteket
  4. Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 6. november 1863Digital versjonNettbiblioteket
  5. Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 9. november 1864 Digital versjonNettbiblioteket
  6. Throndhjems Stiftsavis, torsdag 2. februar 1865
  7. Aftenbladet, tirsdag 25. april 1865 Digital versjonNettbiblioteket
  8. Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 29. juli 1865, Digital versjonNettbiblioteket
  9. Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, onsdag 27. februar 1867 Digital versjonNettbiblioteket
  10. Bergensposten (1854-1893), søndag 9. juni 1867 Digital versjonNettbiblioteket
  11. Øyvind Anker. Scenekunsten i Norge fra fortid til nutid. Dansk-norsk fond, 1968. (side 63) Digital versjonNettbiblioteket
  12. I rampelyset : billeder fra Den nationale scene 1876-1933 Digital versjonNettbiblioteket
  13. Correspondenten (Skien), fredag 24. mai 1867 Digital versjonNettbiblioteket
  14. Bergensposten (1854-1893), søndag 23. juni 1867 Digital versjonNettbiblioteket
  15. Digital versjonNettbiblioteket
  16. Aftenposten, tirsdag 11. mars 1873 Digital versjonNettbiblioteket
  17. Dagbladet, tirsdag 27. januar 1874 Digital versjonNettbiblioteket
  18. Dagsposten (Trondheim: 1877-1945), onsdag 19. mai 1920 Digital versjonNettbiblioteket
  19. Bergens Adressecontoirs Efterretninger, fredag 2. mars 1877 Digital versjonNettbiblioteket
  20. Bergens Annonce Tidende, onsdag 30. juli 1890 Digital versjonNettbiblioteket

Kilder