Såtevollen (Øvre Eiker, 132/7)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Såtevollen (Eiker, Basserud)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Såtevollen
Plasser på Fiskum (oeb-189750).jpg
Alt. navn: Fleskeplassen; Saatelie
Først nevnt: 1794
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 132
Bnr: 7
Postnummer: 3614 Kongsberg

Såtevollen, også kalt Fleskeplassen, er en boplass under gården Basserud i Lurdalen i Øvre Eiker kommune. Den har vært selveierbruk siden 1798 og hadde opprinnelig en landskyld på 7 skilling. I 1988 ble eiendommen slått sammen med flere naboeiendommer til gbnr.131/14 Lurdalsskogen. Dette bruksnummeret har i dag et areal på 982 dekar - derav 677 dekar produktiv skog. Det er ikke lenger dyrka mark på Såtevollen.[1] Plassen er fortsatt bebodd og har adresse Langåsveien 20.

Opprinnelig har stedet antakelig vært husmannsplass, men alt på slutten av 1700-tallet ble plassen utskilt som sjøleierbruk, som ytet årlig skattehjelp på 72 skilling til eieren av Basserud. Seinere ble eiendommen skyldsatt for 7 skilling og gitt løpenummer 245 i matrikkelen.[2] I matrikkelen fra 1886 ble dette gårds- og bruksnummer 132/7, med skyld 66 øre.

Navnet

Skrivemåten «Såtevollen» er godkjent og tilrådd av Statens Kartverk.[3] Stedsnavngranskeren H. Berget (1945) mener at opphavet til navnet er «Ein voll der ein lagar høysåtor». Alv Muri (1953) noterte såtevølln som den tradisjonelle uttalen og såtevålln som en nyere variant.

Beliggenhet

Boplassen ligger i ei li omtrent 100 meter nordvest for Kjennerudvannet i nedre del av Lurdalen. Den ligger i luftlinje omtrent 4 kilometer nordvest for gårdstunet på Basserud og 2 kilometer nordøst for Kongsberg sentrum. Husene ligger ved Langåsveien, som tar av fra Lurdalsveien omtrent 650 meter nord for kommunegrensa mellom Øvre Eiker og Kongsberg.

Koordinater: 59°41′30.04325″ N 9°40′53.77166″ Ø (UTM 32V 6617272 538371)

  • Kart som viser beliggenheten av Såtevollen, omtrent 2 kilometer nordøst for Kongsberg by.

    Kart som viser beliggenheten av Såtevollen, omtrent 2 kilometer nordøst for Kongsberg by.

  • Kart som viser beliggenheten av Såtevollen og de øvrige plassene i nedre del av Lurdalen.

    Kart som viser beliggenheten av Såtevollen og de øvrige plassene i nedre del av Lurdalen.



Eiere og brukere

Bosetningen i Lurdalen vokste fram i tilknytning til jord- og skogbruk, men også i stor grad på grunn av aktiviteten ved Kongsberg Sølvverk. Navnet Såtevollen ser ikke ut til å forekomme i kildene før mot slutten av 1700-tallet, men bosetningen her kan være eldre.

Før 1807: Lodvar Lodvarsen Tofte

I 1794 ble Saatewoldlykken under Basserud pantsatt av Lodvard Lordvardsen til Karin Andersdatter[4] Lodvar Lodvarsen må imidlertid ha fortsatt å bo på Såtevollen, for på begynnelsen av 1800-tallet var han ifølge panteregisteret fortsatt eier av «plassen Saatevold under Basserud». Han var tømmermann ved Kongsberg Sølvverk, og han er nevnt i skiftet etter sin svigerfar, Ole Jacobsen Morck, i 1787.Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjellske bergamt 1705-1801.

I folketellingen 1801 er han oppført som Laaval Laavalsen, 63 år gammel husmann med jord og tømemrmann. Han var gift for andre gang, med den 46 år gamle Ingeborg Olsdatter, og de hadde fem ugifte sønner som bodde på plassen:[5]

  • Anders Laavalsen, 15 år
  • Ole Laavalsen, 11 år
  • Peder Laavalsen, 8 år
  • Martin Laavalsen, 7 år
  • Hans Laavalsen, 6 år


I jordkommisjonens protokoll fra 1803 er Lovald oppført som en av sju rydningsmenn under Basserud som betalte årlig skattehjelp til gårdeieren - for Lodvars vedkommende 72 skilling.[6]

I desember 1801 ble Lodvald Lodvaldsen enkemann for andre gang.Begravelse 19/12-1801: Ingebor Olsd. Mørch Han giftet seg på nytt to år seinere, med enken Siri Knudsdatter.[7]

Etter dette forsøkte Lodvar flere ganger å selge Såtevollen. Sommeren 1804 utstedte han en kjøpekontrakt til Iver Olsen, og året etter ble det utstedt skjøte på plassen til Poul Christophersen.[8] Seinere ble imidletrid denne handelen mortifisert, antakelig fordi kjøpesummen ikke ble betalt. Først i 1807 fikkk Lodvar solgt Såtevollen til Helge Torgersen. [9] Han forbeholdt seg imidlertid et livøre for seg selv og Siri.[10]

Lodvar døde som pensjonist på Kongsberg vinteren 1808.[11]

1807-1815: Helge Torgersen/Erich Wold

Det er uklart hvem Helge Torgersen som ble eier av Såtevollen i 1807 egentlig var, men mest sannsynlig er han identisk med den Helge Torgersen Kronløchen, som i 1816 giftet seg på Kongsberg med Johanne Andrea Erichsdatter Røe[12] Han var antakelig sønn av Torger Hansen, som kjøpte plassen Kronløkken under Basserud på auksjon i 1793[13]

Det er også uklart om Helge Torgersen bosatte seg på Såtevollen eller om han bodde på Kongsberg og brukte Såtevollen som løkke for husdyr. Uansett må han etter forholdsvis kort tid ha solgt eiendommen til Erich Wold, som var politibetjent på Kongsberg.[14]Han solgte Såtevollen videre i 1815.

1815-1821:Niels Bærum og Thore Joensen Falch

Det var Niels Bærum og Tore Falch kjøpte Såtevollen av Erich Wold i 1815.[15]

Både Niels Bærum og Thore Falch var bergverksarbeidere, som i 1801 var bosatt på Kongsberg.[16] Også for deres vedkommende er det uklart om de flyttet eller om de fortsatte å bo i byen og brukte Såtevollen som løkke.

1821-1839: Lorentz Hansen Frisch og Peter Lorentzen Frisch

Bærum og Falch solgte Såtevollen i 1821 til Lorentz Hansen Frisch.[17] Han hadde vært eier av Basserud fram til 1793, da han solgte gården til enken Sara Olsdatter.[18] Deretter hadde han bosatt seg på Korpemoen på Kongsberg.[19]

Han var eier av Såtevollen fram til sommeren 1835, da han overdro eiendommen til sønnen, Peter Lorentzen, som var eier de neste fire årene.[20]

1839-1870: Kittil Olsen og Ragnhild Kittilsdatter

Fjøset og låven på plassen. I 1865 var det tre kuer på plassen.

Mens det er usikkert om eierne mellom 1807 og 1839 bodde på Såtevollen, er det sannsynlig at Kittil Olsen og hans kone Ragnhild Kittilsdatter bosatte seg på plassen. De kjøpte Såtevollen i oktober 1839,[21]

Kittil og Ragnhild kom fra Heddal i Telemark, der de hadde giftet seg i 1820.[22] De hadde sønnen Halvor Kittilsen, som ble konfirmert på Eiker i 1842[23] og datteren Helle Kittilsdatter, som ble konfirmert i 1845.[24]

I 1852 kjøpte Kittil også naboeiendommen Holmeløkka.[25] Den har seinere tilhørt eierne av Såtevollen.[26]

Etter at Kittil Olsen døde i 1862, ble Såtevollen overtatt av datteren Helle og hennes ektemann, Jens Jacob Andersen. Ved folketellingen 1865 bodde de der sammen med tre barn, samt den 74 år gamle Ragnhild Kittilsdatter. På plassen hadde de tre kuer og en sau, og de sådde 1/8 tønne hvete, 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre og 1 1/4 tønne poteter.[27]

1870-1890: Jens Jacob Andersen og Helle Kittilsdatter

Først etter at Ragnhild Kittilsdatter døde i 1870 ble det holdt skifte, og Halvor Kittilsen solgte da sin andel i Såtevollen med Holmeløkken til svogeren Jens Jacob Andersen.[28]

Jens Jacob Andersen var født i Hokksund i 1836.[29] og han hadde giftet seg med Helle Kittilsdatter i 1860.[30] De fikk barna:

  • Christian Jensen, født 1860 i Hokskund[31]
  • Anna Regine Jensdatter, født 1863 i Drammen[32]
  • Hilda Olava Jensdatter, født 1865 på Eiker[33]
  • Maren Sofie, født 1870 på Såtevollen [34]
  • Marthe Jensine, født 1873 på Såtevollen.[35]

Jens Andersen var sagarbeider, og rundt midten av 1870-tallet fikk han stilling som sagmester ved H.J. Holthers dampsag på Gilhus i Lier. Han og familien bodde der ved [[folketellingen 1875].[36]

De solgte imidlertid ikke Såtevollen, men leide bort plassen. Ved folketellingen 1875 var det sølvverksarbeideren Lars Johnsen som bodde der sammen med kona Maria Jørgensdatter og datteren Johanne.[37] Seinere flyttet ekteparet Karl Johan Nikolaisen Hvamb og Oluffe Marie Jonsdatter inn på Såtevollen, og våren 1890 kjøpte de plassen på tvangsauksjon.[38]

1890-1916: Karl Johan Nikolaisen Hvamb

Karl Johan Hvamb var født på Kongsberg i 1861 og vokste opp på Ekermoen.[39] Han ble gift med Oluffe Marie Jonsdatter, og en gang på 1880-tallet må de ha bosatt seg på Såtevollen, der sønnen Kristian Alfred ble født i 1889.[40] Året etter fikk han altså kjøpt plassen, og ved Folketellingen 1891 bodde familien der sammen med tjenestejenta Karoline Betine Olsdatter.[41] Ved folketellingen 1900 bodde de fortsatt på plassen sammen med barna:[42]

  • Kristian Alfred Karlsen Hvamb, født 1889
  • Johan Nikolai Karlsen Hvamb, født 1891
  • Anna Marie Karlsdatter Hvamb, født 1893
  • Oskar Karl Oluf Karlsen Hvamb, født 1896

I 1910 kjøpte Karl Johan Hvamb eiendommen Tiggerud drøyt 500 meter nordøst for Såtevollen,[43] og han og familien bodde der ved folketellingen 1910.[44] På det tidspunktet ser det ikke ut til at Såtevollen var bebodd.

1916-1918: Knut Bakke og Anders Øiberg

Sommeren 1916 solgte Karl Johan Hvamb både Tiggerud og Såtevollen til Knut Bakke og Anders Øiberg.[45] De var bare eiere i et par år, og dette innledet en ny periode der plassen var ubebodd.

1918-1919: Karl Johansen

I oktober 1918 1918 solgte Bakke og Øiberg Såtevollen til Karl Johansen, som bare beholdt den et knapt år.[46]

Såtevollen i 1981, kort før de gamle bygningene ble revet.

1919-1925: Otto Skar og apoteker Valeur Dahl

Johansen solgte eiendommen igjen alt i september 1919.[47] De nye eierne var apotekerer Erling Michael Valeur Dahl i Hokksund og Otto Nilsen Skar. tre år seinere solgte Valeur Dahl sin halvpart til Otto Skar.[48]

Ved folketellingen 1920 var Såtevollen ubebodd.[49]

Otto Nilsen Skar var fra før eier av flere andre skogeiendommer i Lurdalen, og en del av disse skogstykkene har seinere fulgt Såtevollen:



Fjøset og stallen på plassen i 1984.

1925-1940: Karl Gulliksrud og Ole Kofstad

I januar 1925 solgte Otto Skar eiendommen til gårdbrukerne Karl Gulliskrud og Ole Kofstad.[55] De har antakelig drevet skogen under plassen og leid ut husene. I 1932 inngikk de en 5-årig leiekontrakt med Emil Johansen, som muligens bodde på plassen en periode.[56]

Ruinene av våningshuset etter brannen i august 1984.

1940-: Trygve Skarra, Arnt Fosnæs og Karl Kopsland

I 1940 solgte Gulliksrud og Kofstad skogen og plassen til tre andre gårdbrukere på Eiker - Trygve Skarra, Arnt Fosnæs og Karl Kopsland.[57] Skarra kjøpte seinere ut Fosnæs,[58]mens Karl Kopslands part ble overtatt av sønnen Erik Arne Kopsland i 1962.[59]

I 1988 ble Såtevollen sammenføyd med de skogeiendommene som tilhørte samme eier.Den nye eiendommen fikk navnet Såtevollen, men bebyggelsen på denne eiendommen ligger på samme sted som de gamle husene på Såtevollen. [60]

Eier siden 2004 har vært Håkon Strøm Lunde.

Referanser

  1. ↑ NIBIO gardskart
  2. ↑ Panteregister III-3, fol.303
  3. ↑ Statens Kartverks faktaark
  4. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Panteregister I-3 (1778-1800): Skjøte tinglyst 30/10-1794. Avskrift v/Arnt Hole
  5. ↑ Folketellingen 1801. Eker prestegjeld - bosted 211, personnr.20-26
  6. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 146
  7. ↑ Ministerialbok for Kongsberg. Vielse 23/7-1803
  8. ↑ Panteregister III.1, s.206: Saatevold Plads af denne Gd saavel som en Aarlig Afgiftt 2 ort, solgt af Lodvard Lodvardsen til Poul Christophersen ved Skiøde 28d T. 29 Juni 1805 for 32 dr 1 ort 9 s. Pb.fol.439
  9. ↑ Panteregister III.1, s.206: Lodver Lodversens Skiøde 29 Aug T.4 Septbr 1807 paa Plads Saatelie og Løsøre for 300 rd til Helge Torgersen. Pb.fol.680
  10. ↑ Panteregister III-4, s.202: Contract, hvorved Helge Torgersen har vedtaget at svare Lodver Lodversen og hustru et aarligt Livøre af denne Plads, dat 29 Aug thl 4 Sep 1807. Pb.fol.680
  11. ↑ Ministerialbok for Kongsberg. Begravelse 20/2-1808
  12. ↑ Klokkerbok for Kongsberg. Vielse 18/5-1816
  13. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Panteregister I-3 (1778-1800): Skjøte datert 28/10, tinglyst 30/10-1793. Avskrift v/Arnt Hole
  14. ↑ Folketellingen 1801. Kongsberg - bosted 96: Hytte Gaden
  15. ↑ Panteregister III-4, s.303: Skjøde fra Erich Wold til Nils Bærum og Thore Falch paa denne Plads for 300 rd NV, datert 30 Mai 1815, thinglyst 12 December 1826. Pb.fol.131
  16. ↑ Folketellingen 1801. Kongsberg - bosted 162: 5te Tver-gade og Kongsberg - bosted 944: 2den Tver-gade fra Egermoen
  17. ↑ Panteregister III-4, s.303: Skjøde fra Thore Falch og Nils Bærum til Lorentz hansen Frisk paa denne Plads for 98 Spd, datert 20 October 1821, thl 22 Juli 1835. Pb.fol.812
  18. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Panteregister I-3 (1778-1800): Skjøte datert 7/10-1793, tinglyst 28/10-1793. Avskrift v/Arnt Hole
  19. ↑ Folketellingen 1801. Kongsberg - bosted 461: Korpemoen Gaden
  20. ↑ Panteregister III-4, s.303: Skjøde fra Lorentz hansen Frisk til Søn Peter Lorentzen Frisk paa denne Plads og Løsøre for 80 Spd, datert 21 Juli 1835, thl 22 s.M. Pb.fol.812
  21. ↑ Panteregister III-4, s.202: Skjøde fra Peter Lorentzen Frisch til Kittil Olsen paa denne Plads for 200 Spd, dat 26 Octbr 1839 thl 14 Aug 1840. Pb. fol.4. Cfr. Skjøde fra Lorents Frisch til Peter Frisch thl 22 Juli 1835. Pb.818
  22. ↑ [1]
  23. ↑ Ninisterialbok for Eiker. Konfirmasjon 17/4-1842
  24. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 22/6-1845
  25. ↑ Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 431: Skjøte fra Elling Pedersen Lundebakkens Enke Karine Jensdatter paa den hendes afdøde Mand af bogholder Ditten kjøbte Løkke beliggende mellem Pladsene Saatevolden og Grinderud, hvoraf svares en aarlig Grundafgift 12 Skilling til Gaarden Basserud til Kittil Olsen Saatevolden for 50 Spd, dat 2 Novbr 1852 thl 12 Febr 1856. Pb.192
  26. ↑ [Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s.185]
  27. ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 27, liste 38: Basserud Saatevolden
  28. ↑ Panteregister III-4, s.202: Skjøde fra Halvor Kittilsen Saatevolden til Medarving Jens Jacob Andersen paa d.Eiend. og Holmeløkken Løbe No.273, der ere dem tilfalden som eeneste Arvinger efter Kittil Olsen Saatevolden og hustru Ragnhild Kittilsdatter, for 400 Spd, dat 13 thl 18 Aug 1870. Pb.fol.77
  29. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 4/5-1851
  30. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/9-1860
  31. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 23/12-1860
  32. ↑ Folketellingene 1865/1875
  33. ↑ Folketellingene 1865(1875
  34. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 21/8-1870
  35. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 1/6-1873
  36. ↑ Folketellingen 1875. Lier prestegjeld - krets 2, liste 69: Gilhus
  37. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 29, liste 27: Saatevold
  38. ↑ Panteregister V-9, s.35: Auktionsskjøte i.h.t. tvangsauktion 12/4-1890 til Karl Nikolaisen Hvamb for 900 kr paa d.e.m.v., dat og tingl 13 jul. 1908. Pb.2-1125
  39. ↑ Folketellingen 1865. Kongsberg - bosted 319: paa Ekermoen
  40. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåpp 13/10-1889
  41. ↑ Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 3, liste 22: Saatevolden
  42. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 5, liste 20: Saatevolden
  43. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s. 73-74
  44. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Eiker herred - krets 8, liste 32: Tiggerud
  45. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøde fra Karl N. Hvamb til Knut G. Bakke og Anders O. Øiberg for 8000 Kr, dat 24 tingl 26 juni 1916. Pb.7-65
  46. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra K.G. Bakke og A.O. Øiberg til Karl Johansen paa d.e.m.fl. for 13.500 kr, dat 15 tingl 28 oktb 1918. Pb.8-459
  47. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra Karl Johansen til Otto Skar og apotheker Waleur Dahl paa d.e.m.fl. for 10.200 kr, dat 12 septb tgl 1 oktb 1919. Pb.8-1004
  48. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra apotheker Valeur Dahl til Otto Skar paa 1/2 part av d.e.m.fl for 3900, dat 24 april tgl 2 mai 1922. Pb.10-898
  49. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 20, liste 4: Saatevalden
  50. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s. 353-354
  51. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s. 59-60
  52. ↑ [Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s.353]
  53. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s.165
  54. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0009: Panteregister nr. V 9, s.351
  55. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra Otto Skar til Karl Kristoffersen Gulliksrud og Ole Kristoffersen Kofstad paa d.e.m.fl. for 27 000 Kr, dat 13 tgl 26 janr 1925. Pb.12-58
  56. ↑ Panteregister V-9, s.35: Leiekontrakt fra Karl K. Gulliksrud og Kr. Kofstad til Emil Johansen paa d.e. for 5 år mot kr 300 pr aar m.fl. bestemmelser, dat 1 jan tingl 17 oktb 1932. Pb.25-273
  57. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra K.K.Gulliksrud f 24/11-1873 og Ole Kofstad f.19/6-1899 til Trygve Skarra f 24/11 1904, Karl Kopsland f 19/7-1891 og Arnt Fosnæs f 17/1-1923 vedtatt for siste v verje og overformynderi, for 22 000 kr,. dat 11/6 dbf 5 grbf 10/7-1940. Pb.fol.1102-40
  58. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra Arnt Fosnæs f 17/11-1923 til fetter Trygve Skarra f 24/11-1904 paa 1/3 part av d.e.m.fl. for kr 8000, dat 28/1-1952. A17-347. Db341 1/2-1952
  59. ↑ Panteregister V-9, s.35: Skjøte fra Karl E Kopsland til sønn Erik Arne Kopsland f 14/2-1944 på 1/3 part i d.e.m.fl. for kr 4500, dat 27/12-1961. Pb.A52. Db478 9/2-1962
  60. ↑ Grunnboksutskrift 3048-131-14: 1988 (990293-1/25) 2/9-1988: 132/7, 133/3, 134/23, 135/21, 135/26 og 138/1 sammenslått med gbnr.131/14



Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Såtevollen (Øvre Eiker, 132/7) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Såtevollen_(Øvre_Eiker,_132/7)&oldid=2056124»