Sølvbunke i Østfold
| Sølvbunke | |
|---|---|
| Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 212 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 2989 av 4682 km-ruter | |
| 3203 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1779 |
| Sist funnet: | 2025 |
Sølvbunke er en hjemlig planteart som er den nest vanligste grasarten i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Sølvbunke er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt[1]. Den er trolig noe hyppigere under enn over marin grense og forekommer mer spredt i arealmessig større furudominerte skoger[2].
Økologi
Sølvbunke finner i enger, beite, åpen skog og sumpskog, vannkanter og veikanter hovedsakelig på fuktig og næringsfattig grunn.
Oppdagelseshistorikk
Den første litterære omtale av sølvbunke er fra Spydeberg 1779 av Jacob Nicolai Wilse med navnet Aira Cespitosa[3]. Det eldste herbariebelegget er samlet fra "Mossebye i Rødnæs" 1844 av Hans Christian Printz[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Sølvbunke er fortsatt svært vanlig, men den har trolig tapt biomasse etter 1950 hovedsakelig som følge av omlegging fra husdyr- til åkerbruk. Sølvbunke var trolig vanlig i beite, men finnes ikke i åker. Har trolig også gått noe tilbake i skogen som følge av omlegging til bestandsskogbruk hvor tette granplantefelt har lite biomasse og få arter i feltskjiktet. Ellers er sølvbunke ganske tolerant for inngrep.
Forvaltningsstatus
Sølvbunke er en hjemlig underart som er livskraftig (LC) i Norge[5] og det samme gjelder for Østfold da arten er tolerant for inngrep.
Kulturhistorie
Hos J.N. Wilse omtales sølvbunke på følgende måte: "er Tegn til god Eng, men dens Rødder knytte sig i Væxten, saa deraf blive smaa Tuer i Engen, er ellers et høyt Græs, smuk av dets sølvfargede Ax, som falder noget i det røde."
Kommentarer
Sølvbunke er en av to underarter av kvassbunke Deschampsia cespitosa i Norge, og ble først introdusert i botanisk litteratur først i 1994[6]. Før dette var det norske navnet for Deschampsia cespitosa sølvbunke. Den andre underarten, elvebunke, er langt sjeldnere og finnes i Østfold. Det er grunn til å tro at de alle tidligere omtaler av sølvbunke før 1994 gjelder sølvbunke i snever forstand, og ikke elvebunke.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sølvbunke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Sølvbunke i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans Christian 1844. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside (lenkeord) hos Artsdatabanken.
- ↑ Lid, Johannes & Lid, Dagny Tande 1994. Norsk flora, 6. utgåva (red. Reidar Elven). - Det norske samlaget, Oslo. 1014 s.