Søndre Haugland (Askøy gnr. 15)

Neset ved Djupevik er i hovedsak bebygget med fritidsboliger. Foto: Bjarne Fosse (2026)

Søndre Haugland, eller Haugland søndre er gårdsnr. 15 i Askøy kommune, i dagligtale benevnt som Søre Haugland. Årsaken til at det er lagt til "søndre" i navnet, er at det også er en gård med samme navn lenger nord i kommunen. Tidligere lå ikke disse i samme kommune, så ved kommuneendringen i 1964 ble det nødvendig å legge til "søndre" og "nordre" for å skille de to Hauglandsgårdene fra hverandre.

Under Haugland ligger også brukene Kråvik, Djupevik, Laks-tangen, Hellehaug, Timmervik, Hilleren og Grønnevik. I nord grenser Haugland til Ravnanger, i vest mot Tveit, og i sør mot Nedre Kleppe. I øst er det kun skog og utmark, men tar man skogsveien østover kommer man ned til Hop.

Befolkning

Deler av bebyggelsen som oppsto rundt verkstedsanlegget til Rutelaget Askøy Bergen A/S. Brattstivegen oppe til venstre i bildet, deler av Høglivegen og Fagerdalen til høyre i bildet.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

Det er antatt at gården på Haugland ble ryddet i yngre jernalder, altså i perioden fra år 550 til 800 e.kr. Etter Svartedaudens herjinger på 1300-tallet var Haugland en av mange gårder på Askøy som ble lagt øde. På 1500-tallet ble Haugland igjen bebodd. Haugland tilhørte da Herdla skipreide. I 1521 ble fogden Halvor slått i hjel av rasende bønder som nektet å gå med på økte skatter. Det ble som følge av dette pålagt straffeskatt på alle bøndene, og Mogens på Haugland måtte betale 1 mark.

Ved folketellingen i 1801 var Haugland blitt delt opp i fem gårdsbruk med totalt 26 innbyggere, og i løpet av 1800-tallet ble befolkningen mangedoblet med utskilling av mange nye bruk. Ved folketellingen i 1920 ble det oppført 223 innbyggere på Haugland, mens det i 1960 var kommet opp i 238.

De senere tiårene har det blitt anlagt nye boligfelt på Haugland, i hovedsak i området rundt verkstedet til Rutelaget Askøy-Bergen AS.

Utvandring

Fra Askøy var det relativt sett ganske få som utvandret til Amerika sammenlignet med kommunene i indre strøk som Voss og Hardanger. En utbredt oppfatning har vært at nordmenn utvandret grunnet fattigdom og arbeidsløshet, men dette bildet er ikke typisk for dem som utvandret fra Askøy. Et eksempel på dette er Anna og Susanna Dorothea Krøger som utvandret i 1880-årene. De var døtre av proprietær og ordfører Olaus Krøger. I 1851 hadde Krøger-familien skilt ut og solgt store deler av innmarken på Haugland, og man kan anta at de to søstrene vokste opp med ganske romslig økonomi.

I perioden 1874 til 1914 var det 265 askøyværinger som utvandret, av disse var det kun 12 personer fra Haugland.

Haugland kai

Haugland Dampskibsbrygge med hermetikkfabrikken ved siden av.

Foto: Widerøes Flyveselskap AS (1961)

I 1901 gikk 15 gårdbrukere på Haugland sammen om å etablere kaien som fikk navnet Haugland Dampskibsbrygge. Kaien ble plassert der Lonelven renner ut i Hauglandsosen, også kalt Hauglandshella. Av denne årsak har navnet Hauglandshella blitt benyttet på poststedet, av den grunn av portåpneriet også lå her. Fra 1923 var det daglige anløp med dampskip som fraktet mennesker, dyr, post og varer. Under andre verdenskrig ble kaien benyttet til illegal transport over Nordsjøen og til de britiske øyer.

Dampskipskaien ble et viktig knutepunkt for bygdas befolkning, men ble også et hett stridstema. Nabobygda Ravnanger hadde ikke egen sjølinje, og befolkningen der var avhengig av å kunne benytte kaien på Haugland. Uenighet om betaling av leie kulminerte med at Hauglandsbøndene nektet sine kolleger på Ravnanger å bruke kaien. Disputten ble løst ved at Ravnanger-bøndene anla sin egen kai ved siden av, hvilket betydde at dampbåten måtte legge til to ganger på samme anløpssted.

Da dampskipstrafikken opphørte i 1956 falt også mye av behovet for kaien bort. I 2009 startet de lokale gårdbrukerne restaurering av kaien, mange av dem etterkommere av de 15 som hadde etablert kaien mer enn 100 år tidligere.

Industri

Ved kaien ble det i 1927 etablert en større hermetikkfabrikk som en underavdeling til Bergenhus Canning. På det meste sysselsatte fabrikken nærmere 100 arbeidere, men i 1950-årene startet nedturen for den vestlandske hermetikkindustrien, og på begynnelsen av 1960-tallet ble driften på Hauglandshella avviklet.

Hermetikkfabrikken ved Haugland kai.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

Hermetikkindustriens historie på Haugland starter imidlertid enda tidligere, om ikke annet på papiret. I 1919 opprettet nemlig herrene Jens N. Pedersen, Gunnar Bradley og Erling Lund et nytt selskap som de kalte A/S «Askøens Hermetikfabrik» med ambisjoner om å drive hermetisk produksjon på Hauglandshella. Ingen av de tre var askøyværinger, og det er uklart om de i det hele tatt kom i gang noen fysisk virksomhet. I 1934 ble selskapet oppløst.

Mikal Martin Haugland var en av de fire brødrene som etablerte fabrikk ved Lonelven

Produksjonslokalene for Haugland Cementindustri.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

I 1934 ble treskofabrikken Brødrene Haugland etablert ved stryket der Lonelven bikker ned fra bruk 8 på Haugland og ned mot utløpet ved kaien. De fire brødrene var Mikal, Bernhard, Peder og Konrad. De to sistnevnte trakk seg snart ut av virksomheten, men Mikal og Bernhard drev treskoproduksjonen videre. Etter hvert kjøpte Mikal også Bernhard ut. Senere skulle selskapet satse på betongproduksjon, og endret i 1960-årene navn til Haugland Cementindustri der Mikals sønn Johannes senere overtok driften, noe som gjorde at han på folkemunne ble kalt "Støperen Johannes". Denne satsingen dannet grunnlaget for bedriften som i dag heter NOBI hvor tredje generasjon nå leder selskapet fra industriområdet på Mjølkevikvarden nord på Askøy.

I 1971 etablerte Milan Solheim forretningen Askøy Glass på Haugland. I 1980-årene ble det ved Haugland skole etablert bilforretning, på folkemunne kalt "Toyota-bygget". Da Haugland skole midlertid måtte stenge i 1990 pga. større vedlikeholdsarbeider, måtte skolen leie dette som midlertid undervisningslokale i tillegg til Haugland bedehus.

Fiske

Hauglandsosen var den beste laksefjorden på Askøy, og på 1600-tallet skulle Haugland som eneste Askøy-bygd betale landskylden med riksdaler på grunn av det rike laksefisket. Utover på 1700-tallet gikk imidlertid laksebestanden kraftig tilbake, og ved inngangen til 1800-tallet var epoken med rikt laksefiske over.

Den lille holmen som ligger ved spissen av utmarksarealet mellom Haugland og Tveitevåg har fått navnet Laksholmen og er i dag naturreservat for hekkende sjøfugl.

Landbruk

På Haugland har har også jordbruket vært viktig, og mye av dette er fortsatt i drift. I 1989 var Haugland det gårdsnummeret med det nest største jordsbruksarealet, kun slått av Herdla.

Vannkraft fra Lonelven ble brukt til å anligge kvernhus for maling av korn, dette var et felles kvernhus for bøndene på Haugland.

I 1917 ble det etablert meieri ved dampskipskaien under navnet Hauglandsosen meieri. Formann var Martin O. Tveit, og med seg i styret hadde han Hans Ramsvik, Edvard Monsen, Mikal Haugland og Rasmus Nilsen. I 1920 var den årlige produksjonen kommet opp i 80.000 liter melk. Dette ble lagt ned i slutten av 1950-årene som det siste av meieriene på Askøy. Meieribygget ble også benyttet utstrakt til kulturformål.

Skogbruk

Til brukene på Haugland har det også vært store utmarksarealer, for det meste furuskog i spenstig topografi. Lonelven ble brukt til å fløte tømmer fra skogen og ned til bygden og kaien, og på slutten av 1800-tallet ble elven demmet opp for å skape vannføring til fløtingen. Denne demningen er i dag et kulturminne kalt "Stemmo".

Siden 1970-årene har det blitt anlagt skogsveier for å gjøre det enklere å drive skogsdrift. En av disse starter innerst i Fagerdalen, mens en annen følger Lonelven innover fra Asskaret. Ved Krabbetjønn møtes de og leder videre mot Hop og Ask. I dag er dette et populært turterreng. Siden 1950-årene har skogsområdene også vært benyttet til orienteringsløp.

Butikk

I forgrunnen Berget, nede i dalen ligger sementfabrikken som tidligere hadde vært treskofabrikk, på venstre siden av veien i bakgrunnen ligger Elias Mikkelsens landhandel.

Foto: Widerøes Flyveselskap AS (1963)

På 1800-tallet var næringslivet strengt regulert, og man måtte ha handelsbrev fra fogden for å kunne starte opp forretning. I 1896 fikk Hans Ulriksen Haugland handelsbrev, og etablerte landhandel ved Haugland kai. Denne ble drevet videre av sønnen Ulrik. I 1923 gikk Elias Mikkelsen og Anton Larsen Haugland sammen om å etablere butikk. Tre år senere brant butikklokalet ned, men nytt bygg ble reist og butikkdriften fortrsatte. Senere gikk Anton ut av driften, og butikken ble drevet videre av familien Mikkelsen frem til den ble lagt ned på midten av 1980-tallet. Butikken var plassert på den lille haugen ved inngangen til Orrhaugvegen, like overfor våningshuset på bruk 8. Lokalene ble etter butikkens nedleggelse værende i familiens eie, og ble utgangspunktet for satsingen på gravferdstjenester som i dag er kjent som Hauglandshella Begravelsesbyrå. I dag er lokalet revet, og haugen som det sto på ble sprengt bort i forbindelse med utbygging av den nye riksveien mellom Haugland og Lavik.

Bensinstasjon

Bensinstasjon og bilverksted som ble etablert av Norvald Haugland.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

I begynnelsen av 1970-årene etablerte Norvald Haugland bensinstasjon og bilverksted på Haugland, slik hans bror Birger Haugland noen år tidligere hadde gjort i Kleppestø. Etter at butikken på Haugland ble nedlagt var dette det nærmeste stedet hvor elevene på Haugland skole kunne gå for å "snope". Bensinstasjonen var tilsluttet Texaco, men skolebarna kalte den gjerne bare for "Norvald".

I dag er bilverkstedet fortsatt i familiens eie og tilknyttet kjeden BilXtra, mens salget av drivstoff er helautomatisert og driftet av Uno X.

Samferdsel

Det ble bygget vei mellom Haugland og Ravnanger i 1900, året etter ble denne forlenget ned til Haugland kai.

I 1920-årene gjorde bilen sitt inntog på Askøy. I 1928 etablerte Peder Haugland den første bilruten på Askøy, den gikk med en 7-seters Chevrolet i skyttel mellom Haugland og Kleppestø. Han tapte imidlertid konkurransen om å etablere bussrute til Ravnanger, og i 1930 overtok selskapet D/S Topdal som i flere år hadde drevet bussrute på fastlandssiden. Dette selskapet klarte ikke å skape lønnsomhet i driften, og i 1933 var Peder Haugland tilbake, denne gangen med selskapet A/S Askøy Billag hvor han hadde fått sine søsken Salamon Haugland og Sara Kleppestø med som aksjonærer. På dette tidspunktet hadde selskapet fire biler i drift, men allerede året etter ble det gått til innkjøp av den første større bussen med plass til 20 passasjerer. Under andre verdenskrig ble det vanskelig å skaffe reservedeler til bussparken, og driften måtte endelig avvikles i 1944.

Da krigen var over trommet kommunen sammen en kommunikasjonsnemnd som skulle sørge for å reetablere en bærekraftig kollektivtransport innad i kommunen og over til fastlandet. Dette arbeidet var krevende, men kulminerte i at Askøy Billag ble slått sammen med Dampskipsaktieselskapet Sør-Askøy til et nytt selskap som ble døpt Rutelaget Askøy-Bergen A/S. I 1953 bygget rutelaget et garasje- og verkstedsanlegg på Haugland.

I dag bruker Askøy Brann & Redning lokalene på Haugland, i tillegg til at området brukes som bussdepot for Vestland Fylkeskommune.

Infrastruktur

I 1918 ble det lagt strømkabel i sjøen mellom Kvarven på fastlandet og Kleppestø på Askøy. Dette satte fart i utbyggingen av strømnettet videre utover i kommunen, og i 1919 kom også elektrisiteten til Haugland og Ravnanger.

Poståpneri

Ved åpningen av poståpneriet 1. august 1915 var det Johannes Nessen som var registrert som poståpner. Han var født i Solund, og hadde kommet til bygda for å være lærer. Nessen fikk ettermæle som en svært arbeidsom mann, all den tid han skulle dekke postruten for et stort geografisk område som i stor grad manglet veier, i tillegg til å være lærer. Da Askøy Lærarlag ble stiftet i 1918 ble han også utnevnt til kasserer her. I 1927 fikk han omsider avlastning da Tveitevåg og Davanger fikk sine egne poståpneri.

Nessen gikk bort i 1936, og året etter ble embedet som poståpner offisielt videreført til hans datter Aslaug Kjølseth som tjenestegjorde i 40 år. I 1977 overlot hun ansvaret til Egon Mikkelsen, og i 1995 overtok Bjørg Lund Cannavo. Etter hvert ble postkontoret flyttet til lokaler like ved Haugland skole (hvor det i dag drives gullsmed), og senere til Breidablikk (i lokalet som i dag brukes som barnehage). I 2001 ble Hauglandshella som de fleste andre postkontor lagt ned, og tilbudet ble videreført som Post i butikk fra Ravnanger senter.

Skole

Haugland skole ligger like ved riksvei 555.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

I 1749 ble det etablert omgangsskole på Askøy med to lærere som reiste fra bygd til bygd for å gi barna undervisning. Etter hvert ble kommunen også delt inn i skoledistrikter, og Haugland tilhørte 1. distrikt sammen med bygdene Davanger, Hanøy og Tveit. Omgangsskolen ble i løpet av 1860-årene erstattet av undervisning i leide lokaler. I Haugland skolekrets ble det bl.a. holdt undervisning i en stue tilhørende Sjur Pedersen. På denne tiden var Tveit og Ravnanger også en del av Haugland skolekrets, og da Kollevåg også ble innlemmet i 1894, ble behovet for et eget skolebygg tydelig.

Det første skolehuset på Haugland ble oppført i 1897 og var til langt inn på 2000-tallet fortsatt i bruk som supplerende undervisningslokale. Hovedbygget for den nåværende skolen ble oppført i 1956, og har siden den gang flere ganger blitt utvidet, senest med etablering av en brakkerigg som ekstra undervisningslokale.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det også satt fokus på undervisningsspråk i skolekretsene på Askøy. Lærer Johannes Nessen satte i gang en avstemming i Haugland skolekrets over hvorvidt man skulle gå bort fra å undervise skolebarna på dansk og lære dem å lese og skrive på det norske landsmålet som Ivar Aasen hadde skapt 50 år tidligere. Med bygdefolkets flertall i ryggen kunne han i 1908 proklamere at i Haugland skolekrets skulle barna heretter undervises på norsk.

På 1930-tallet ble det etablert en bokkasseordning på skolene på Haugland og Hop som en forlengelse av virksomheten til det kommunale biblioteket i Strusshamn. En kasse med 75 bøker ble sendt til Haugland og byttet ut hvert halvår.

Lærere

Lærer og poståpner Johannes Nessen

Lærer	I tjeneste fra
Ole Johannessen Strømsnes	1831
Andreas Marthinusen Hop	1863
Bernt Madsen Askevold	1871
Nils Olsen Frøisland	1874
Andreas Aarskog	1876
Trond Joranger	1895
Nils Mikkelsen Slinde	1896
Johannes Nessen	1901
Olina Nesse	1904
Olav Juvik	1937

Kristelig virksomhet

Haugland bedehus.

Foto: Bjarne Fosse (2026)

Haugland bedehus ble innviet i 1890 som det første på Askøy. Det var opprinnelig plassert ved Haugland kai og ble derfor kalt Grønnevik Bedehus. I 1952 ble bedehuset revet og gjenoppført på tomten hvor det står i dag. Vigslingen skjedde 6. desember 1953.

Helt på slutten av 1800-tallet ble Haugland kvinneforeining etablert, og selv om familiene på Haugland må sies å ha vært fattige, arbeidet de likevel iherdig for å samle inn penger til misjonsvirksomhet.

Kinamisjonen etablerte seg på Askøy rundt århundreskiftet, og i 1900 ble det etablert eget kvinnelag på Haugland. I 1904 ble det også stiftet lokallag for Den Indre Sjømannsmisjonen og Misjonssambandslaget. På denne tiden gikk det en vekkelsesbølge over Askøy, og arbeidet førte også til at det ble utsendt misjonærer fra kommunen.

Barnelaget «Solstrålen» ble i 1921 stiftet på Haugland. Tre år senere ble ungdomslaget «Viljen» stiftet på Haugland sammen med ungdommer fra nabobygdene Ravnanger, Tveit og Tveitevåg.

Kultur og foreningsliv

På Haugland ble sangkoret Fenring II etablert i mellomkrigsårene. Suffiksen tyder på at det også enda tidligere har vært et sangkor med dette navnet. I 1931 var dette ett av syv kor som gikk sammen med to musikklag om å stifte Askøy sang- og musikksamskipnad. I etterkrigsårene dalte oppslutningen rundt bygdekorene, og Fenring II ble lagt ned i 1961.

Helselaget Firkløveren ble etablert på Haugland som lokallag for Askøy helselag, og benyttet bedehuset til samlinger.

På Haugland bodde Konstanse Haugland, gift med Peder Haugland som etablerte Askøy Billag. Hun arbeidet i mange år som heimkunnskapslærer på Haugland skole, men er for ettertiden mest kjent for å være hovedpersonen bak Askøybunaden som ble fremvist for første gang i 1954.