Sønju (Øvre Eiker, 180/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skogstykket gbnr.180/3 er en eiendom under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1863, da dette skogstykket ble utskilt og solgt fra gården Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju), som da var eid av Ole Rasmussen. To år seinere solgte han gården, men beholdt selv skogen, som fikk løpenummer 582c med en skyld på 2 ort 15 skilling. Ved den nye matrikkelen i 1887 ble dette bnr.3, med skyld 1,12 mark.

Kartet viser plasseringen av bnr.3 under Sønju.

1865-1882: Ole Rasmussen Sønju

Ole Rasmussen var eier av denne skogen i mange år mens han og familien bodde utenfor Bingen, blant annet på Store Kolberg. Skogen har muligens i denne perioden blitt drevet av farbroren, Anders Olsen Sønju, som bodde på Sønjuhaugen og en periode trolig forpaktet Fram-Sønju mens Ole Rasmussen var eier av denne gården.

1882-1921: Underbruk av Sønjuhaugen

I 1882 kjøpte Ole Rasmussen plassen Sønjuhaugen av sitt søskenbarn, Peder Andersen. Dette skogstykket med bnr.3 fulgte deretter Sønjuhaugen fram til 1921. Eierne i denne perioden var:

  • 1882-1899: Ole Rasmussen og hustru Karoline Westby
  • 1899-1921: Olaus Olsen Westby

I løpet av denne perioden ble de rettighetene som flere andre gårder hadde i denne skogen avløst med en egen skogteig. I 1896 ble Hesjebråtan rettigheter avløst med en skogteig, havneretten uberørt og veier forbeholdt[1] I 1900 ble Kinnes' rettigheter også avløst med en skogteig,[2] og året etter skjedde det samme med Sønjuhaugens rettigheter.[3]

I 1913 ble det holdt en grenseoppgang mellom denne eiendommen og naboeiendommene (bnr. 3, 19 og 47).[4]

1921-1937: Olaus Olsen Westby

Olaus Olsen Westby, som var sønn av Ole Rasmussen, var eier av Sønjuhaugen fram til 1921. Da overdro han gården til sønnen Peder O. Westby, men skogstykkene med bnr.2 og bnr.3 var ikke med i dette salget, slik at Olaus fortsatt var eier av skogen. I denne anledning ble det foretatt en grenseoppgang mellom dette skogstykket og naboskogen.[5]

Denne atskillelsen mellom gård og skog ble permanent i 1925, da Peder Westby solgte Sønjuhaugen til Erik H. Østerud.

1937- : Peder O. Westbys arvinger

Peder O. Westby døde i 1936, slik at da Olaus Olsen døde året etter, var det de tre barnebarna - Sigrid, Ragnar og Ole - som arvet hans skogeiendom.[6]

Skogen har siden gått i arv innen familien og har i dag flere eiere, som alle bor utenbygds.

Kildehenvisninger

  1. Tinglyst 7/11-1896
  2. Tinglyst 28/7-1900
  3. Tinglyst 12/1-1901
  4. Erklæring hvorved grændsen mellem d.e, bnr 2, 19 og 47 nærmere bestemmes, dat 11 septbr 1913, tingl 11 janr 1915
  5. Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 3 og 8 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922
  6. Skifteattest om at Olaus Westby er død efterladende som eneste arving sønn Peter O. Westby, dat 9, grbf 20 april 1937. Hjemmelsbrev fra skifteretten i Peter O. Westbys bo til Sigrid Westby (f.23/8-1918), Ragnar Westby (f.6/2-1927) og Ole Westby (f.3/7-1929) på d.e.m.fl for 30.000 kr, dat og dbf 14, grbf 20 april 1937 + Ektepakt mellom Ole Westby og Anne-Lise Brurberg, som akter å inngå ekteskap med hverandre, hvormed bl.a bestemmes at 1/3 part d.e.m.fl skal være mannens særeie, dat 2/10-1958