Salve Aslaksen Haugland
Salve Aslaksen Haugland (født 18. november 1838 på Evje, død 4. november 1892 i Stavanger) var adjunkt og forfatter. Som lærer virket han blant annet på Kongsgård skole i Stavanger. Forfatterskapet omfattet en bysang til Stavanger, som han antakelig skrev på 1870-tallet.
Familie
Haugland kom fra gården Haugland i Vegusdal kommune. Foreldrene var Kirsti Knudsdatter og Aslag Salvesen.
Salve giftet seg i Stavanger domkirke 18. mai 1881med Josine "Sina" Larsen, født 19. mai 1853 i Stavanger. Hun var datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856).
Paret fikk i tett rekkefølge barna Osvald (f. 1884), Signy (f. 1885), Arne (f. 1886) og Gunnvor (f. 1890). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.
Osvald er i folketellingen 1923 oppmålingsingeniør, og bor i Kristiania med kona Selma f. Knutsen. Signy er i folketellingen 1910 oppført med yrke "Retouchør", mens hun i 1920 er husmor og gift med Olaf Karl Reiersen. Det var sannsynligvis ikke barn i disse to ekteskapene. Yngstedatteren, Gunvor, var musikklærer og levde som ugift. Sina Larsen døde 80 år gammel den 23. oktober 1933 og var altså enke i over 40 år.
Lærervirket
Haugland begynte som lærer på Kongsgård skole som 29-åring i 1867. Han underviste i matematikk og naturfag. I hans periode ved skolen var både Alexander Kielland og Sigbjørn Obstfelder elever. Ifølge Reidar Frafjord var Obstfelder "(...) ofte i sterk opposisjon til lærerne sine og kunne være plagsom mot dem. Han disputerte også med Haugland i timene, men da foregikk det alltid i en saklig og rolig tone."[1]
Forfatterskap
Haugland skrev både lærebøker og skjønnlitteratur. I 1868 utgav han Arithmetiske regler til skolebrug, og i 1875 kom Udvalgte regneopgaver for middelskolens 3 øverste klasser. Han var på samme tid medutgiver av ukeskriftet Den norske folkeskole. I tillegg skrev han en lærebok i geometri, som aldri ble publisert.
Mest kjent er han trolig for bysangen Ryggjafylkets fjell og dype fjord,[2] som han antakelig skrev på slutten av 1870-tallet. Først etter at Haugland var gått bort, bare 53 år gammel, ble sangen lagt fram for en komponist, Olav Paulus (1859-1912), som satte melodi til den. Tidlig på 1900-tallet ble den urframført av et sangkor for tusenvis av mennesker i Bjergstedparken. Den ble mottatt med ovasjoner.
I 2003 skrev Reidar Frafjord i tidsskriftet Stavangeren:
| "..ringer kransen om vår gamle stad"
Spør man i dag tilfeldige Stavangerborgere om hva de forbinder med navnet Salve Haugland, vil man temmelig sikkert bli svar skyldig. Hvis man i neste omgang omformer spørsmålet og heller presiserer adjunkt Haugland, kan trolig flere melde seg på. Mennesker som bor omkring Lassa, opplyser velvillig at dette er navnet på en gate i området, syd for Stokka Sykehjem, og som munner ut i Ringveien. De få innviede, bl.a. de som med omhu studerer byens årlige 17. mai program, vil stolt proklamere at dette er forfatteren av bysangen. Noen kan til og med resitere den første av de fire strofene; den som avrundes med ovennevnte verselinje.[1] | ||
I begynnelsen av 1870-årene skrev Haugland også ned en visjon, Fremtidsfantasier, i ti strofer. Der forutså han en rekke tekniske oppfinnelser, som den trådløse telegrafen, bilen og Sørlandsbanen. At Kannik prestegård skulle bli jevnet med jorden, slo derimot ikke til. Den ble bare flyttet.
Andre interesser
Haugland var som realist også interessert i geologi, og var ofte på leting etter ulike steinsorter i Ryfylkeheiene. Han hadde også planer om å skape en gravstøtteindustri. For å undersøke hvilke steiner som kunne passe til graver sendte han mindre partier til Kristiania for polering. Han hadde også et geologisk oppdrag i Ryfylkefjellene for Universitetet.
Han drev også med snekkerarbeid og lagde tegninger til møbler. Dessuten var han ivrig med astronomiske observasjoner.
Haugland var også Stavanger Venstrelags første formann.
Ettermæle
I følge Reidar Frafjord fikk Haugland mot slutten av livet "(...) et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet, og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Den 4. november 1892 sovnet han inn som følge av en nyresykdom, bare 54 år gammel."
Stavanger Aftenblad omtalte ham i 1994 som en "innflyttet bypatriot".[3]
Fotnoter
- ↑ 1,0 1,1 Stavangeren nr. 3, 2003.
- ↑ Sanger og viser fra Rogaland. Utg. Dreyers Forlag. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Stavanger Aftenblad 1994.02.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kjelder
- Frafjord, Reidar: "..ringer kransen om vår gamle stad". I: Stavangeren , nr. 3, 2003.
- Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad
- Klokkerbok, Stavanger, Domkirken, 1850-1858, Digitalarkivet
- Ministerialbok, Stavanger, Domkirken, 1878 -1896, Digitalarkivet.
- Personal history and Genealogy records of Noreene (Phister) Law.
- Salve Aslaksen Haugland i Historisk befolkningsregister
- Muntlig fortalt av Reidar Frafjord til Arne Kenneth Husebø, 26.12.2003