Samtale:Marit Sommervold

lærer vs lærerinne

Det er interessant det som tas opp her når det gjelder begrepet "lærerinne". Det er åpenbart det hun selv kalte seg det, og som står i kildene, men "lærerinne" som begrep brukes i liten grad i dag. "Lærer" har i flere år (vet ikke hvor lenge) vært brukt kjønnsnøytralt. Derfor er kategorien også "Lærere" her på wikien. Utdanningsforbundet skriver: "Lærer er et samlebegrep for de som har bestått en lærerutdanning, og som jobber med undervisning. Det gjelder de som jobber i barnehage, grunnskole, videregående skoler, folkehøgskoler og voksenopplæring."

Så spørsmålet er; skal vi bruke begrepet "lærerinne" fortsatt, og når skal vi kalle også kvinnelige lærere fra tidligere tider bare for "lærere"? Selv bruker jeg begrepet "lærer" kjønnsnøytralt, også for eldre kvinnelige lærere, med mindre det dreier seg om sitater selvsagt. Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 8. jan. 2026 kl. 08:15 (UTC)

Vi tar opp dette på hjelpesida for sensitive ord under bolken om omtale av kvinner, der vi peker på at man i tidligere tider skilte mellom lærere og lærerinner i den forstand at lærerinnene hadde kortere utdanning og bare kunne undervise i småskolen, og at det derfor kan bli feil å bruke feil begrep. Artikkelen om Marit Sommervold er bygd på ei nokså kort oppføring fra Norske skolefolk av 1934, der hun er omtalt som «lærarinne», mens Marie Sortungstad på samme side er omtalt som «lærar», og det er dermed naturlig å tro at hun hadde lengre utdanning. Personlig ville jeg brukt samme begrep som i kilden, med mindre det dukker opp noe som tilsier det motsatte. --Aslak Kittelsen (diskusjon) 8. jan. 2026 kl. 09:03 (UTC)

Takk for god presisering, jeg var ikke klar over at "lærerinne" kunne bety noen med kortere utdanning. Så i dette tilfellet er det åpenbart riktig. Men jeg vil tro at det i andre sammenhenger kan bli brukt "lærerinne" kun fordi det dreier seg om en kvinnelig lærer, og det ikke er gjort vurderinger av type utdannelse. Hvor langt opp i tid skal vi, før "lærerinne" åpenbart blir "feil" uansett? En kvinnelig lærer med universitetsutdannelse skal da ikke kalles "lærerinne" uansett, for eks.? --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 8. jan. 2026 kl. 09:09 (UTC)

Vi skriver (lokal)historiske artikler, og da mener jeg det er riktig å bruke den yrkestittelen vedkommende hadde i den aktuelle tiden, så sant det fremgår av kilden, eller om tittelen var enerådende da. Vi trenger ikke å modernisere det. Yrkestittelen "lærerinne" har vel bare sakte blitt mer eller mindre borte fra språket vårt sammen med enkelte andre -inner, som skuespillerinner og sangerinner. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 8. jan. 2026 kl. 10:07 (UTC)

Er sikkert riktig det. Lærerinne skiller seg litt ut siden det dels er snakk om formell utdanning, men "skuespillerinne" og "forfatterinne" kun er litt gammeldags språklig sett. Men det er en interessant diskusjon. --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 8. jan. 2026 kl. 10:25 (UTC)