Sandefjord Margarinfabrikk

Sandefjord Margarinfabrikk var en bedrift som ble etablert i 1938.

Etableringen

I 1938 tok Karinius Jørgensen Stensbye (K.J. Stensbye) initiativet til etablering av Sandefjord Margarinfabrikk A/S med Stensbye som hovedaksjonær. K.J. Stensbye var selv kjøpmann og hadde en manufakturforretning i Storgata 3 i Sandefjord.

Kongens gate 24

Sandefjord Margarinfabrikk A/S hadde skaffet seg lokaler i bakgården på Kongens gate 24 (bilde t.v.), og der startet de opp.

Hensikten med dette aksjeselskapet var å starte produksjon og salg av margarin i Sandefjord. Salget skulle foregå direkte til forbrukerne, dvs. hussalg og ikke via kolonialbutikkene.

Dette medførte selvfølgelig at de kom i konflikt med den lokale Handelsstanden og Kjøpmannsforeningen.

K. J. Stensbye tilbød Kjøpmannsforeningen at de kunne overta fabrikken for 45.000 kroner. Kjøpmannsforeningen skulle da overta aksjene i selskapet og margarinfabrikken, og dens drift.

Men dette avslo Kjøpmannsforeningen med bakgrunn i at denne foreningen ikke hadde anledning til å starte økonomiske foretagender.

K. J. Stensbye gikk derfor videre med at salget fra fabrikken skulle foregå som et rent «hussalg», som planlagt.

De første årene

I 1938 kom man i gang i lokalene i Kongens gate 24 etter en del forsinkelser med leveransene av maskiner og utstyr.

Ved oppstarten hadde man 8 ansatte hvorav halvparten var selgere.

Mot slutten av det første året (1938), fikk de noen distribusjonsproblemer. Det var brutt ut «krøtterpest» og dette medførte at man ikke kunne betjene kundene ute i distriktene med sitt hussalg. De fikk til ordning der kundene kunne hente bestillingene sine på bestemte plasser.

Etter ett års drift, hadde man 15 mann i arbeide med produksjon og salg. Råstoffet ble hentet fra distriktet der man fikk soyaolje fra Larvik, Sandar Fabrikker og Vera Fabrikker. Smøret for innblanding fikk man fra Sandar Aktiemeieri.

Salgsområdet var hovedsakelig i Vestfold, men også i Skiensområdet.

Og så kom krigen der det ble rasjonering både på bensin og på fett som var nødvendig for produksjonen av margarin.

Sandefjord Margarinfabrikk A/S bestemte seg derfor i 1942 om å gå vekk fra direkte «hussalg» til «kjøpmannssalg» med hovedfokus på lokale kjøpmenn.

I oktober 1942 ble det valgt et nytt styre og inn kom Otto Rønnestad, Kongsberg. Otto Rønnestad kom fra Sunnmøre og hadde jobbet hos Firda Margarinfabrikk i unge år. Han hadde senere startet Kongsberg Margarinfabrikk sammen med sin bror, Michel. Etter at Otto Rønnestad hadde gått inn i Sandefjord Margarinfabrikk A/S fortsatte Michel Rønnestad og drive fabrikken på Kongsberg.

I november 1943 kunne man så lese i «Offentlige Kunngjøringer» at Sandefjord Margarinfabrikk A/S hadde «trått i likvidasjon» og i desember 1944 ble den endelig oppløst og slettet av handelsregisteret.

Samtidig ble det meldt at fabrikken skulle drives videre under navnet «Sandefjord Margarinfabrikk, M. og O. Rønnestad». Produksjonen fortsatte i lokalene i Kongens gate 24 med Otto Rønnestad som disponent.

I 1949 hadde man fått en produksjonskapasitet på 300 tonn, men det skulle ikke gå så mange årene før lokalene i Kongens gate ble for små.

Årene i Peder Bogens gate 4

I 1957 sto nybygget til Sandefjord Margarinfabrikk, ferdig i Peder Bogens gate 4.

Litt om «situasjonen» i noen av de påfølgende årene:

1963	Produksjonsprosessen besto i at man fikk inn olje fra Sandar Fabrikker og planteolje av soyabønner, via tankbiler til et kjølelager. Under kjerningen blir margarinen varmet opp til ca. 30 grader og tilsatt et stoff som heter «leithil». Leithil er et emulgeringsmiddel som binder massen samtidig som det forbedrer stekeevnen. Margarinen blir så vitaminisert ved å tilsette et flytende vitaminkonsentrat. Etter at margarinen har fått den rette sammensetningen og konsistens, går den videre til en elte- og nedkjølingsmaskin. Etter dette går margarinen videre til en tappemaskin der den blir nedkjølt og presset ut i halvkilos former. Ved ordinær drift hos Sandefjord Margarinfabrikk, kom man opp i ca. 10.000 kg margarin i uken med 9 ansatte.
1970	Dette året kunne man registrere en produksjonsøkning på ca. 50% fra forrige året, og hadde en kapasitet på rundt en million tonn i året med 10 ansatte i selve produksjonen.
1984	Firmaet «Sandefjord Margarinfabrikk, M. og O. Rønnestad» ble nå slettet, og «Sandefjord Margarinfabrikk A/S» ble stiftet 18. desember 1984.
1989	Sandefjord Margarinfabrikk A/S går inn i FORMA (Forenede Margarinfabrikker) med bakgrunn i at margarinproduksjonen i Norge hadde gått ned, og man ønsket ikke å stå alene. Det gikk mot en stopp i produksjonen i Sandefjord.
1994	Sandefjord Margarinfabrikk A/S funsjonerte med Mustad.

Fra produksjonen i Peder Bogens gate

• 

  Peder Bogens gate

• 

  Kjernemesteren styrer blandemaskinen

• 

  Automatisk blandemaskin som gjorde kjernemesterjobben overflødig

Noen av produktene til Sandefjord Margarinfabrikk

1938	Annonse i avisa "Vestfold Fremtid"
1946	Annonse i avisa "Vestfold"
1964	Annonser i avisa "Vestfold Fremtid"

Kilder og referanser

• Larsen, Einar Krohn. Halvhundre år i et kremmerhus. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Det Norske næringsliv. Utg. Det norske næringslivs forl.. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Handelsregistre for Kongeriket Norge. xx#. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vestfold Fremtid 1960.09.09. 19600909. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1942.02.04. 19420204. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vestfold Fremtid 1971.04.30. 19710430. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1989.01.13. 19890113. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vestfold 1946.03.08. 19460308. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vestfold Fremtid 1938.12.06. 19381206. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vestfold Fremtid 1964.11.20. 19641120. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.