Sangamlitteratur
Sangamlitteraturen (tamilsk: சங்க இலக்கியம்) er klassisk tamilsk litteratur fra sangamtiden, hovedsakelig fra det første hundreåret til rundt 300. Litteraturen kalles også «de edeles poesi» (சான்றோர் செய்யுள்) og refererer til den gamle tamilske litteraturen som stammer fra Sør-India. Dette Den tamilske tradisjonen og sagnene knytter seg til tre litterære samlinger rundt byen Madurai (Pandyan – kongens hovedstad). Den første samlingen ble skrevet for over 4440 år siden, den andre for over 3700 år siden, og den tredje over 1850 år før starten på den vanlige æra.
Sør-India ble på sangamtiden styrt av de tre dynastiene Chera, Chola og Pandyan. Hovedkilden til disse kongedømmene er sangamlitteraturen, som ble skapt for å samle bøker på ett sted. Målet var å styrke det tamilske språket. Ifølge de tamilske legendene var det tre sangamer, eller akademier, for tamilske poeter. Disse holdt til i det gamle Sør-India, kalt Muchchangam. Den første sangam skal ha blitt holdt på Madurai, med deltakelse av guder og legendariske vismenn. Ingen litterære verk fra den første sangam er lenger tilgjengelig. Den andre sangam ble holdt på Kapadapuram, mens den tredje også ble holdt på Madurai.
Rett før den tredje sangam kom det en tsunami, som ødela alle bøkene fra første og andre sangam, bortsett fra grammatikkboka Tholkappium. Pandyan-kongen samlet da 500 poeter, for å få skrevet nye bøker. Bøkene fra den tredje sangam omfatter mye av litteraturen vi fortsatt har fra sangamtiden.
Bøkene
Bøkene fra sangam illakiam kan i hovedsak deles i 10 sanger (பத்துபாட்டு), 8 antologier (எட்டுதொகை), 18 mindre tekster பதினொண் கீழ்கணக்கு, 18 større tekster பதினொண் மேல்கணக்கு og andre bøker, som større epos பெரும்காப்பியம் og mindre epos சிறுக்காப்பியம். I tillegg finnes det religiøse tekster.
Sangambøkene er klassifisert i akam (indre / அகம்) og puram (ytre / புறம்). Akam, som utgjør 3/4 av bøkene, handler om følelser knyttet til romantisk og familiær kjærlighet. Puram handler om krig og offentlig liv.
Som underklasser har vi 7 sjangere (திணை). De mindre sjangerne er basert på stedet poesien er satt i. Dette er kurinci (tamil: குறிஞ்சி, norsk: fjellområder), mullai (tamil: முல்லை, norsk: skogområder), marutham (tamil: மருதம், norsk: jordbruksområder), neythal (tamil: நெய்தல், norsk: kystområder) og palai (tamil: பாலை, som på norsk er et tørt blandingsområde).
Ettutokai (எட்டுத்தொகை)
Name |
Narrinai |
Kuruntokai |
Ainkurunuru |
Patirruppattu |
Paripatal |
Kalittokai |
Akananuru |
Purananuru |
Pattupattu (பத்துபாட்டு)
Bok | Forfatter |
Tirumurukarruppatai | Nakkirar |
Porunararruppatai | Mutattamakkanniyar |
Cirupanarruppatai | Nattattanar |
Perumpanarruppatai | Uruttirankannaiyar |
Mullaippattu | Napputanar |
Maturaikkanci | Mankuti Marutanar |
Netunalvatai | Nakkirar |
Kurincippattu | Kapilar |
Pattinappalai | Uruttirankannanar |
Malaipatukatam | Perunkaucikanar |
Pathinenkilkanakku (பதினெண்க்கீழ்கணக்கு)
Navn | Forfatter | |
Thirukkural | Thiruvalluvar | |
Nanmanikkadikai | Vilambi Naganaar. | |
Inna narpatu | Kapilar | |
Nalathiyar | Flere poeter | |
Iniyavai Narpatu | Putham Sernthanar | |
Kar Narpatu | Kannankoothanaar | |
Kalavali Narpatu | Poigayaar | |
Aintinai Aimpatu | Kannankoothanaar | |
Tinaimoli Aimpatu | Kannan Chenthanaar | |
Aintinai Elupatu | Muvathiyaar | |
TInaimalai Nurru Aimpatu | Kanimeytaviyar | |
Tirikatukam | Nallathanaar | |
Acarakkovai | Peruvaayin Mulliyaar | |
Palamoli Nanuru | Munrurai Araiyanaar | |
Sirupancamulam | Kariyaasaan | |
Mutumolikkanci | Mathuraikkoodalaar Kilaar | |
Elati | Kani Methaviyar | |
Kainnilai | Pullangkaathanaar |
Aimperumkappiam (ஐம்பெரும்காப்பியம்)
Navn | Forfatter |
Silappathikaram | Ilango Adikal |
Manimekalai | Sithala Sathanar |
Kundalakesi | Natakuptanar |
Sivaka Sinthamani | Tirutakkatevar |
Valayapethi | Ukjent |
Koṉṟai-vēyntaṉ (கொன்றைவேய்ந்தன்)[1]
Koṉṟai-vēyntaṉ (கொன்றைவேய்ந்தன்) er en kort moralsk kodeks på tamilsk av Auvaiyār, som begynner med koṉṟaivēynta. Det er herre Murugan.
Koṉṟai-vēyntaṉ er en av tamilske antologier av dikt/ vers i gammel tamilsk litteratur (Sangam-litteratur) fra Sangam-perioden som spenner fra 600 f.kr til 300 e.Kr.[2]. Andre er ātticūṭi (ஆத்திசூடி), mūturai (மூதுரை) og nalvaḻi (நல்வழி).Tekster som ātticūṭi og Koṉṟai-vēyntaṉ oppregner Auvaiyārs syn på noen av de grunnleggende dyder og kvaliteter som er avgjørende for å leve som et ideelt individ.
Puṟanāṉūṟu (புறநானூறு)[1]
Puṟanāṉūṟu (புறநானூறு) er en gammel poetisk antologi om de eksterne temaene (puṟa-p-poruḷ; புறப்பொருள்) som beskriver oppførsel når det gjelder krig, statlige forhold osv. Den inneholder 400 vers og er en av de "åtte antologiene" til Sangam periode (eṭṭu-t-tokai; எட்டுத்தொகை).
Fotnoter
- ↑ 1,0 1,1 University of Madras Tamil lexicon
- ↑ Jesudasan, D. S. (2019)
Sangamlitteratur er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |