Sari

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Opptog av festkledde tamiler, flere av dem i sari, på vei til Vesletjern i Oslo under den hinduistiske høytiden tiruvela.
Foto: Anders Bettum, Oslo museum (2006).
Ulike sarier fra diverse områder. Tegning av M. V. Dhurandhar, 1928, WM Commons.

Sari (tamilsk: சாரி) er en tradisjonell klesdrakt som blir brukt av kvinner i Sør-Asia. Sari er særlig utbredt i India, men også i land som Sri Lanka, Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand og Indonesia. Måten sarien bæres på varierer fra kultur til kultur. Sarien brukes både som festdrakt, og som et hverdagslig plagg. Et av de vanligste skillene er de ulike sariene basert på ulik type tekstil. Bruken av sarier kan dateres tilbake til 200 år f.v.t.

Utforming

Sarien er et 5-6 meter langt tøystykke som snurres rundt kroppen. Det finnes sarier i alle mulige farger, med mange forskjellige mønstre vevd inn. Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag er det vanlig å benytte forskjellige typer kunststoffer for å lage sarier. Det finnes ulike former for mønstre, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Mange sarier er også pyntet med perler og lignende dekorasjon. I Sør-Asia anses sarier som et stykke kunst. Å brodere sarier regnes som en kunstform blant annet i den tamilske kulturen.

Når en tar på seg sarien, knyter man en knute i motsatt ende mot fronten og dytter den ned i underskjørtet. Deretter skal man ta en runde fra venstre til høyre (1.5 runde), og brette 4 eller 5 bretter og plugger inn i underskjørtet. Legg deretter 3 eller 4 bretter i en stor brett og ta stoffet som er igjen i en sirkel fra venstre til høyre og legg den på venstre skulder. Denne metoden kalles nivi(paani)-stil, og brukes hovedsakelig av tamilske kvinner. Stilene kan variere fra etnisitet til etnisitet.

Bruk

Måten sarien brukes på varierer fra kultur til kultur. Sari blir bruk som både festdrakt og hverdagslig plagg. I dag brukes den av kvinner over hele verden, også Norge. I Norge brukes sarien hovedsakelig som en festdrakt. Festdrakten har blitt en viktig del av diasporaen, der en kan bruke sine tradisjonelle klær på høytider som bryllup og bursdager.

I enkelte land blir også sarier brukt som uniformer for kvinner. I mange land på det indiske kontinentet bruker kvinnelige hotellarbeidere på 5-stjernes hoteller sari som uniform, og flere kvinnelige politikere har brukt sarier i profesjonelle situasjoner. Sarier brukes altså av kvinner med ulike økonomiske forutsetninger.

Tilbehør

Tilbehør til sarien, er en viktig del av måten man bærer sarien på. Smykker og øredobber er oftest i en større variant enn det man vanligst bruker til hverdags. Det er vanlig å bruke smykker i gull, men også varianter som ser ut som om de er laget av gull. Kvinner som er gift bruker giftesmykke (thali kodi) til sari.

I tillegg er det vanlig å bruke en prikk i panna, kalt poddu. Opprinnelig ble dette brukt som en markering for gifte hindu-kvinner, men i dag brukes poddu også av ugifte kvinner, og av kvinner som ikke er hinduer. I hinduismen menes det at gifte skal ha en stor rød poddu og at ugifte skal bruke en liten svart poddu, men i dag er det vanlig å bruke poddu i alle farger og fasonger.

Kilder


Skjermbilde 2024-10-02 213727.png Sari er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.