Selshevneren

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 1. juni 2026. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Selshevneren på Bjarkøy. Foto: Kathea Mathisen (2019)

Selshevneren er et monument formet som et vikingspyd på Bjarkøy i Sør-Troms. Selshevneren ruver 11,8 meter over bakken. Spydet hedrer Bjarkøys og regionens rike lokalhistorie fra sen vikingtid og tidlig middelalder. Monumentet symboliserer spydet Selshevneren, nemlig spydet som skal ha blitt brukt av høvdingen Tore Hund til å ta livet av Olav Haraldsson, også kjent som Olav den Hellige, i slaget på Stiklestad året 1030. Spydet fikk sitt navn av at det var det samme spydet som ifølge Snorre ble brukt til å ta livet av Tore Hunds nevø Asbjørn Selsbane.

Plassering

Selshevneren står på Bjarkøy i Harstad kommune i Sør-Troms. Det er plassert på Austnes, rett ved tunnelåpningen til Kvernsundtunellen som går undersjøisk mellom Grytøy og Bjarkøy. Man ser altså det nesten 12 meter høye monumentet på venstre side når man kjører ut av Kvernsundtunellen fra Grytøy. Bak monumentet Selshevneren ligger Kvernsundet og Grytøyfjellene. Med bil og ferge tar det rett under 40 minutter å reise fra Harstad sentrum til Selshevneren på Bjarkøy.

Avdukingen av Selshevneren

Selshevneren ble avduket på vikingdagen på Bjarkøy 1. juni 2019 i forbindelse med prosjektet "I Tore Hunds rike - Ressurser og Rikdom". Det var Harstad Kommunes ordfører i 2019, Marianne Bremnes som fikk avduke Selshevneren. Prosjektet ble en del av "Nasjonaljubileet 2030 - Norge i tusen år", som markerer at det er 1000 år siden Olav den Helliges fall ved Slaget på Stiklestad i 1030. Året 1030 står som et av norgeshistoriens viktigste årstall og historiske vendepunkt. Året 2023 var markeringsåret for Bjarkøy og omegn, og avdukingen av Selshevneren var en av de store arrangementene holdt før markeringsåret i forbindelse med 1000-års nasjonaljubileet.

Personene bak prosjektet

De lokale ildsjelene som har arbeidet for å få oppreist Selshevneren er Brynjulf Martin Lauritzen og Espen Flosand. Det var Brynjulf Lauritzen som først kom med ideen om å reise et vikingmonument på Bjarkøy allerede fire år før Selshevneren ble avduket i 2019. Lauritzen brukte tre år på å undersøke historien bak spydet, og Flosand utarbeidet etterhvert forslaget for konseptet som i dag har blitt til monumentet Selshevneren. I 2019 ble Brynjulf Lauritzen nominert til kulturprisen i Harstad for sitt arbeid og innsats med prosjektet Selshevneren. I tillegg til Lauritzen og Flosand er det viktig å nevne Bjarkøy vel- og idrettsforening som en viktig aktør bak realiseringen av prosjektet Selshevneren.

Historien bak monumentets navn

Maleri av Selshevneren som tar livet av Olav Haraldsson, som etter martyrdøden blir til Olav den Hellige. Maleri: ukjent opphavsperson.

Grunnen til at monumentet har fått navnet Selshevneren har dype røtter i sagahistorien om Asbjørn Selsbane og Tore Hund. Snorre Sturlasson skriver om Asbjørn og hans reise for å kjøpe korn der Asbjørn ble ranet av Tore Sel på Avaldsnes, før han året etter reiste ned og gjorde seg til fiende av kongen ved å personlig henrette Tore Sel foran kongen. Asbjørn gikk nå under navnet Selsbane og ble senere myrdet av en av kong Olavs sysselmenn på tur hjem fra Vågan i Lofoten. Spydet som tok livet av Asbjørn ble tatt vare på, og det var dette spydet, nemlig Selshevneren, Asbjørns onkel Tore Hund ble oppfordret av sin søster Sigrid til å brukte for å ta hevn på Olav Haraldsson. Dette gjorde Tore Hund da han brukte Selshevneren til å henrette Norges evige konge under slaget på Stiklestad i 1030.

Det er lurt å se med kildekritisk blikk på historien om Asbjørn Selsbane og Selshevneren, men dette undergraver ikke selve monumentets relevans. Det er bare i Snorres «Olav den helliges saga» at Asbjørn Selsbane og spydet Selshevneren nevnes. Kongesagaen er en fortidssaga, som ble skrevet ned på 1200-tallet lenge etter hendelsene på 1020-tallet og i 1030. Det er usikkerhet rundt om spydet Tore Hund brukte på Stiklestad var det samme som tok livet av Asbjørn Selsbane. Selv om Asbjørn bare nevnes av Snorre, kan det heller ikke utelukkes at han levde. Sagaen bygger på en rik muntlig fortellertradisjon og det er bekreftet arkeologisk at Asbjørns hjemsted Trondenes var et maktsenter i tidlig middelalder. Dette er bevist ved arkeologiske funn av rester etter et over 25 meter langt naust i Altevågen på Trondeneshalvøya. Naustfunnet bekrefter at Trondenes var et maktsentrum da vikingene som bodde her trengte naust til store vikingskip, og dette øker sannsynligheten for at historien om Asbjørn og Selshevneren stemmer. Slaget ved Stiklestad er også godt dokumentert i flere sagaer og litterære verk. Det kan bekreftes at Tore Hund fra Bjarkøy deltok i slaget og myrdet Olav Haraldsson. Det kan dog ikke bekreftes at Tore Hund brukte akkurat spydet Selshevneren, altså det samme spydet som ble brukt til å myrde Asbjørn Selsbane, når han tok livet av Olav Haraldsson. Monumentet Selshevneren representerer dermed den rike historien til Bjarkøy og regionen som maktsenter i tidlig middelalder. Det representerer også Bjarkøyhødvingen Tore Hunds betydningsfulle posisjon i norsk historie, uavhengig av om Asbjørn Selsbane fra Trondenes levde og ble myrdet av det gitte spydet.  

Selshevneren og spydet fra Løding

Selshevneren på Bjarkøy er modellert etter et vikingspyd fra senere vikingtid. Spydet som ble brukt som modell ble funnet i Løding i Bodø kommune i 2014. Her ble det først utført en amatørutgravning av en våpengrav fra senere vikingtid før Tromsø Museum utførte en sikringsutgravning i 2014. Det er usikkerhet rundt dateringen av spydet fra Løding, men det bærer flere likheter med 24 spyd som er funnet og datert fra midten av 800-tallet, og utover 900-tallet. Spydet fra Løding vil dermed være et eksemplar av den type spyd som mest sannsynlig ble brukt i senere vikingtid. Monumentet bærer stor likhet med spydet fra Løding, og vil dermed kunne være svært likt spydet Tore Hund tok med seg til Stiklestad i 1030.

Sammensetning og produksjon

Selshevneren er laget av kompositt av glassfiber, med innvendige stålrør. Valget av materiale falt på kompositt av glassfiber på grunn av at materialet er holdbart og sterkt. Spydet er også ankret flere meter ned i grunnen under monumentet. Det er firmaet Easy Form som har produsert Selshevneren. Easy Form holder til på Måløy på Sunnmøre, og de driver med produktutvikling, produksjon og forskning innenfor komposittindustrien. Monumentet ble fraktet fra Sunnmøre til Bjarkøy og montert på sokkel på Austnes på Bjarkøy i 2019.

Kilder og litteratur

• Angelsen, K. M. (2018, 22. juli) 11 meter høyt spydmonument vil koste i underkant av 700.000 kroner. Harstad Tidene.
• Arntzen, J. E. (2015). En sen vikingtids våpengrav med østlige trekk fra Løding, Bodø k.. UiT Norges arktiske universitet.
• Easy Form. (u.å). About us. Hentet 22. mars 2026.
• Harstad Tidene. (2019, 20. mai) Selshevneren avdukes 1. juni. Harstad Tidene.
• Isachsen, A. (2020, 20. juni) – Har vært historieinteressert hele livet. Harstad Tidene.
• I Tore Hunds rike Ressurser og rikdom. (u.å). 2023 - vårt markeringsår. Hentet 22. mars 2026.
• Paulsen, I. L. (2019, 27. mai).Vikingene kommer til Tore Hunds rike lørdag. Harstad Tidene.
• Snorre. (1979) Norges kongesagaer. Gyldendal. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wickler, S., Chruickshank, M. & Myrstad, R. (2025). Maritime Power in Northern Norway during the Viking Age and Medieval Period: Evidence from Monumental Boathouses Tracing the Rise and fall of the Bjarkøy Clan. Journal of Maritime Archaeology, 20(4), 735–768.
• Wikan, H. (2019, 2. juni). Vikingene vendte tilbake til Bjarkøy. Harstad Tidene.