Ingrid Semmingsen
Ingrid Elisabeth Semmingsen (født Gaustad på Hamar 29. mars 1910, død 31. mai 1995) var historiker med migrasjonshistorie som spesialfelt, framfor alt utvandring til USA. Hun ble landets første kvinnelige historieprofessor i 1963 og var også den første kvinne som tok en doktorgrad i faget i Norge.
Familie
Ingrid Semmingsen var datter av gårdbruker, oberstløytnant Peter Thorvald Gaustad (1878-1949) og Gudvor Todderud (1884-1956), og ble gift i 1939 med cand.jur., senere prisdirektør Rolf Ingvar Semmingsen (1908-1979).
Liv og virke
Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i Parkgata 26. Da hun var ett år gammel, overtok foreldrene gården Søndre Nøttestad i Stange, hvor hun vokste opp.
Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900. Hun tok doktorgraden i 1951 innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen Veien mot vest. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.
Semmingsen var tilknyttet Norsk Folkemuseum fra 1954 til 1961, da hun ble universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Hun ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun i 1963 fikk et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat i 1968. Hun satt i stillingen til hun gikk av med pensjon i 1978.
Semmingsens migrasjonsforskning omfattet både norsk emigrasjon til det nordamerikanske kontinent og norsk utvandring til Australia, New Zealand og Sør-Afrika.
Ingrid Semmingsen var faglig aktiv også etter pensjonsalderen. Hun var en av hovedredaktørene for verket Norges kulturhistorie og hennes siste faglige artikkel, Kvinner i norsk utvandringshistorie, ble publisert i Migranten i 1988, 50 år etter hennes første artikkel om norsk utvandring i Historisk tidsskrift.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 8. juni 1995 av Sivert Langholm ble Ingrid Semmingsen beskrevet slik (utdrag):
| Ingrid Semmingsen er død, 85 år gammel. Med henne er enda en av de store foregangsskikkelsene blant norske historikere gått bort. Ingrid Semmingsen vokste selv opp som offisersdatter på en storgård i Stange på Hedemarken, men kom likevel fra ung alder til å identifisere seg med de mindre privilegerte i samfunnet. … Personlig var hun imidlertid utpreget liketil og beskjeden. Både i sitt vesen og i sin vitenskap var hun aller mest kjennetegnet av en dyp og ekte menneskelighet, som kom til uttrykk enten hun skrev om menneskene i fortiden eller omgikkes dem i det daglige, som kolleger eller studenter eller i annen sammenheng. | ||
Ingrid Semmingsen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Ingrid Semmingsens veg på Ottestad i Stange kommune har navn etter henne.
Verk
- Utvandringen til Amerika 1866–1873, i Historisk tidsskrift, bind 31, 1938, side 237–279.
- Oslo hospitals historie (sammen med G. Fischer og A. Berg), 1939.
- Veien mot vest. Utvandringen fra Norge til Amerika 1825–1865, 1941.
- En verdensmakt blir til. De Forente staters historie, 1946 (2. utgave 1972).
- Veien mot vest. Utvandringen fra Norge 1865–1915, doktoravhandling, 1950.
- Utvandringen og det utflyttede Norge, Nordmannsforbundets småskrift 1, 1952 (4. opplag 1970).
- Husmannsminner (red.), i serien Arbeidsfolk forteller, 1960.
- Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika, 1975 (engelsk utgave Norway to America, Minneapolis 1978).
- Nordisk utvandringsforskning, i Historisk tidsskrift, bind 56, 1977, side 143–172.
- Norges kulturhistorie (hovedred., sammen med N. K. Monsen og S. Tschudi-Madsen), 8 bind, 1979–81.
- Etnisk historie i Amerika, i Heimen nummer 3/1983.
Kilder
- Aftenposten 8. juni 1995: nekrolog over Ingrid Semmingsen av Sivert Langholm.
- Ingunn Norderval om Ingrid Semmingsen i Norsk biografisk leksikon
- Om Ingrid Semmingsen i Hvem er Hvem 1973
- Folketellingen for Hamar 1910.