Semsvannet landskapsvernområde

Tveiter gård på nordsiden av Semsvannet.

Foto: Leif-Harald Ruud (2021).

På nordsiden av Semsvannet danner Gupuelva Tveiterfossen like før utløpet.

Foto: Leif-Harald Ruud (2018).

Semsvannet landskapsvernområde, opprettet ved kongelig resolusjon 2. oktober 1992, ligger rundt Semsvannet i Asker og inkluderer den øverste delen av Askerelva. Området ligger i tilknytning til de bratte skrentene i Skaugumsåsen og Hagahogget naturreservater. Samlet areal 4792 dekar, herav om lag 754 dekar ferskvann, noe som gjør det til Askers største verneområde.

Formålet med vernet er å bevare det egenartede og vakre natur- og kulturlandskapet rundt Semsvannet, med de geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer som er med på å gi landskapet særpreg. Semsvannet er det sentrale landskapselement, og Askerelva skjærer seg gjennom landskapet. I nord er det større områder med barskog, mens søndre del utgjør et jordbrukslandskap. Åkerholmer og skogteiger bidrar til variasjon.

Den varierte og rike berggrunnen gir, sammen med kulturpåvirkningen og et gunstig klima, grunnlag for et rikt biologisk mangfold. Gamle artsrike beitemarker finnes, og mange steder er det tydelige spor etter styving av de store lauvtrærne. Floraen ved Semsvannet og langs Askerelva er svært artsrik. Sørlige, varmekjære plantearter er representert med arter som skogstarr, slakkstarr, stautstarr, myrtelg, rognasal og norsk asal. Edelløvskogene i tilknytning til rasskrentene under Skaugumsåsen og Hagahogget er viktig biotoper for en rekke fuglearter, deriblant varmekjære sangere, ugler og spetter. Våtmarker og dammer utgjør viktige rasteplasser for andefugl. Insektslivet er særs rikt, og Semsvannet har en rik fauna av fisk og virvelløse dyr.

De store og gamle gårdene preger landskapet. Prestegården, Sem, Berg og Vøyen stammer fra eldre jernalder. Prestegården antas å være et middelalderkirkested, hvor flere gravhauger bærer bud om den eldste historien. Både på Skaugumsåsen og på Vindkovan på Bergsfjellet finnes rester etter bygdeborger. Tekniske kulturminner er godt representert, og det er spor etter sagdrift tilbake til 1500-tallet. På øst- og nordsiden av Semsvannet ligger tidligere husmannsplasser med intakte hus.

Gravhaugene, kulturminnene og rester av gamle driftsformer gir landskapet stor historisk dybde. Det vakre beitelandskapet rundt vannet representerer en kulturlandskapstype som er blitt sjelden i lavereliggende strøk på Østlandet.

Berggrunnsforholdene er instruktive. Permiske sedimenter ligger som horisontale lag over steiltstående avslipte kambrosiluravsetninger. Denne vinkeldiskordansen, som er kjent i landsmålestokk, er særlig instruktiv på Semsvannets østside, på engene ovenfor Tangen mot Skaugumsåsen.

I tidsrommet 1. mai til 15. juni er det av hensyn til fuglelivet ikke tillatt å ferdes på vannet i Tømmervika innenfor Ormetangen. Motorisert ferdsel er ikke tillatt i noen del av Semsvannet. Camping og teltslaging er ikke tillatt i en 200 m bred sone rundt vannet.