Sibirbjørnekjeks i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sibirbjørnekjeks
Heracleum sphondylium subsp. sibiricum (L.) Simonk.
Skjermplantefamilien
Sibirbjørnekjeks BH.JPG
Beitemark ved Gullholmsundet, Jeløya. Dato: 14.6.2022

Foto: Bård Haugsrud

Kart og graf oppdatert: 5.11.2023
Heracleum sphondylium subsp. sibiricum.png
87 av 228 5x5 km-ruter
Heracleum sphondylium subsp. sibiricum 1.png
193 av 4680 km-ruter
186 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1910
Sist funnet: 2023

Sibirbjørnekjeks Heracleum sphondylium subsp. Sibiricum er en art som vokser i skogkanter, veikanter og ruderatmark i Østfold. Den går lenger inn fra kysten enn det kystbjørnekjeks gjør. Alle blomstene i skjermen har like store kronblad, mens kystbjørnekjeks har større kronblad i kanten av skjermen enn de øvrige.

Hyppighet og utbredelse

Sibirbjørnekjeks er antakelig fremmed, kommet inn med tidlig jordbruk og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse samt en del funn ved Glommavassdraget[1]. Den vokser kun spredt lengst i øst.

Økologi

Sibirbjørnekjeks vokser i skogkanter, veikanter bryn, gjenvoksende kulturmark og ruderatmark[2] [3].

Oppdagelseshistorikk

Sibirbjørnekjeks omtales først av Jacob Nicolai Wilse[4]. Det eldste belegget er samlet av Hartvig Johnsen på Rød på Kråkerøy 15. juli 1910[5].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Funnfrekvensen pr. år har økt mye på 2000-tallet som følge av florakartleggingsvirksomhet. Sibirbjrørnekjeks er ganske alminnelig på Hvaler[6] i følge Robert Collet. Det samme er tilfelle i Onsøy[7]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[8] og på Søndre Asmaløy[9]. I Bohuslän er den ganska vanlig med avtagande frekves i inlandets höjdområden, og antall ruter med funn er stabile fra 1950 til 2010[10].

Forvaltningsstatus

Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[11].

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Sibirbjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  3. Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
  4. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Johnsen, Hartvig, 1910. Herbarieark av sibirbjørnekjeks samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
  6. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
  11. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sibirbjørnekjeks Heracleum sphondylium subsp. sibiricum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker