Sigurd Vilhelm Odland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1937: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Odland.

Sigurd Vilhelm Odland (født 5. desember 1857 i Bergen, død 3. mai 1937) var teolog. Han var professor i teologi fram til han trakk seg i 1906 som følge av utnevnelsen av en annen professor mot hans ønske, og han bidro deretter til opprettelsen av Menighetsfakultetet. Odland var også mangeårig leder for Det norske lutherske indremisjonsselskap.

Familie

Sigurd Vilhelm Odland var sønn av kjøpmann Gabriel Tobias Odland (1818–93) og Elen Alette Helland (1825–88, og forble ugift. Han var dattersønn av kjøpmann og haugianer Amund Helland (1786-1870), sønnesønn av haugianerekteparet Karen og Peder Odland, og fetter av geolog, politiker og statistisk-topografisk forfatter Amund Theodor Helland (1846–1918).

Liv og virke

Odland tok examen artium i 1875 og cand.theol.-eksamen ved universitetet i Kristiania i 1879, deretter praktisk-teologisk eksamen i 1881. I 1883, etter en studiereise til Tyskland, ble han adjunktstipendiat ved Det teologiske fakultet, og i 1889 ble han dr.theol. på en avhandling om Jakobs brev. I 1894 ble Odland utnevnt til professor i teologi ved universitetet i Kristiania.

I 1891 var Odland med på å etablere Det norske lutherske indremisjonsselskap og ble selskapets første formann, til 1911.

Odland gikk av som professor i 1906 etter den såkalte professorsaken ved det teologiske fakultet, der presten Johannes Ording ble ansatt i et professorat mot Odlands ønske. Også kirkestatsråd Christopher Knudsen trakk seg som følge av denne saken. Odland medvirket deretter til opprettelsen av Menighetsfakultetet i 1907.

Odland fratrådte ved Menighetsfakultetet i 1916 etter å ha kommet på kollisjonskurs med fakultetets kirkelige og faglige kurs. Han fant i stedet plass i det ytterliggående lavkirkelige miljø. Frem til 1924 var han lærer ved Kinamisjonens skole på Fjellhaug ved Kristiania.

Odland var medredaktør i Norsk Theologisk Tidsskrift fra 1900 til 1905 og redaktør for Luthersk Kirketidende fra 1901 til 1909.

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Odland registret som universitetsstipendiat på adressen Ullevålsveien 12. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han registrert som professor på adressen Rosenborggata 14, og ved folketellingen for for 1910 er han registret som lærer ved Menighetsfakultetet på adressen St. Olavs gate 7. I adresseboka for Oslo for 1936, året før han døde, er Odland oppført på adressen Inkognitogata 4.

Ettermæle

Sigurd Vilhelm Odland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 4. mai 1937 av Ivar Welle, ble Odland beskrevet slik (utdrag):

I de siste år stod professor Odland ensom, utenfor alle religiøse partier og retninger, han var et «parti for seg selv.» Dette berodde ikke på nogen tilfeldighet, men hadde sin grunn i Odlands kristelige egenart. … Odland var ikke av dem som bærer hjertet utenpå frakken, men skjulte sine følelser bak en ironisk smilende maske, og stengte ut sarkastiske bemerkninger som kunde svi ordentlig. Men den ild han hadde i sitt indre brøt igjennem av og til. Ved hans aftenselskaper for studenter kunde det virke abrupt, når han gikk over fra den skarpe ironiske samtale til bønn med foldede hender, men den som lyttet til hans bønn kjente varmen inn til hjerteroten. … De som kjente Odland forteller mange enkelte trekk, som viser hans alvorlige kristensinn. .. Men han er en av de få som har grepet slik inn i kirkehistoriens gang at virkningen kan påvises.

Sigurd Vilhelm Odland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene Professor og Dr. teol. er benyttet på gravminnet.

Odland ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1904.

Kilder og referanser