Sigvard Kildal (1704–1771)
Sigvard Kildal (født 6. desember 1704 i Kristiansand, død 16. mai 1771 Vågan) var prest, mest kjent for sine over 20 år som sokneprest i Vågan prestegjeld.
Han var sønn av Ole Sørensen Kildal og Guro Kristensdtr, tre av hans brødre ble også prester i Nord-Norge.
Han var misjonær i Ofoten i fem år, så sokneprest i Kjøllefjord fra 1734 til 1738 da han kom til Vågan. Her var han sokneprest til sin død i 1771.
Kildal var gift tre ganger. Først med Cecilie Marie Parelius, som døde på barselseng 42 år gammel i 1750, siden med presteenken Maren Jentoft Leth og endelig med Isabelle Testmann. Med Cecilie hadde han fem barn.[1]
- Elisabeth Lucie, f. 1737. Gift med Jonas Sidenius, prest i Værøy, Buksnes og Lødingen.
- Ole Severin, kapellan i Vågan
- Anne Cathrine, f. 4. desember 1740, gift med Hans Jentoft (1705–1769).[2]
- Maren Marie, f. 25. desember 1744
- Christiane Marie, gift med Elias Dreyer, sokneprest i Borge.
Sigvard lagde et rørende gravminne over Cecilie etter hennes død.
Kilder
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 94
- Kildal, Arne. Slekten Kildal fra Otradalen. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kåring, Reidar. Kåring-familiens slektsrøtter II?. Utg. R. Kåring. Lillehammer. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
| Artikkelen Sigvard Kildal (1704–1771) er opprettet gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder en det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |