Sigvard Nielsen
Sigvard Nielsen (født 11. mai 1871, død 15,februar 1937) virket som prest i Herøy på Helgeland og Hadsel i Vesterålen, og var ordfører i Herøy kommune 1911-12. Han var sterkt interessert i planter, og særlig kjent for sin aurikkelsamling.
Sigvard Jonathan Aars Nielsen ble født i Vik i Sømna i 1871. Han var sønn av Jonette Cornelia Falch (f. Heide) og postmester, stortingrepresentant og stortingspresident Sivert Andreas Nielsen,[1] og tredje yngste i en stor søskenflokk.[2] Broren Konrad Nielsen (f. 1875) var språkforsker ved Universitetet i Oslo.[3] Nielsen ble gift med (Ingeborg) Marie Schive (f. 1876) fra Kristiania, og fikk seks barn.[4]
Nielsen tok gymnaset i Oslo, og avla artium i 1888.[5] Mens han arbeidet på telegrafen i Bodø fra 1888 til 1897 utdannet han seg også til prest. Nødvendige oppmøter ved universitetet ordnet han seg ved å bytte plass med en telegrafistvenn i Oslo, som dro til Bodø og dekket for Nielsen mens Nielsen tok hans plass i Oslo så lenge han befant seg der.[6] Nielsen tok teologisk embetseksamen i 1895[7]. Han ble ordinert som prest av biskop Johan Christian Heuch i Kristiansand, og i 1897 ble han personlig kapellan i Haugesund. I 1900 var han kallskapellan i samme byen.[8]
Fra 1904 til 1912 var Nielsen sogneprest i Herøy. Han var prost i Nordre Helgeland fra 1911, og ordfører i Herøy kommune i 1911 og 1912. Han flyttet fra Herøy i 1912 etter utnevnelse som sogneprest i Hadsel. Han ble prost i Vesterålen fra 1917 av. Nielsen døde i dette embetet, i Hadsel i 1937.[9]
Sigvard Nielsen var kjent både for å være en god taler og en svært praktisk anlagt mann. Han var en dyktig gårdbruker, og hadde i mange år Nordlands eneste førstepremieku.[10] Det fortelles at dampskipet fra Helgelandske som skulle frakte Nielsens flyttelass innover fra Herøy i 1912 ble omtalt som "Noahs ark" på havna i Sandnessjøen, full som den var av alle dyrene fra prestegården.[11] Nielsen var også svært interessert i planter og blomster. Han var blant annet viden kjent for sine aurikler, som han dyrket i stor stil på prestegårdene både i Herøy og Hadsel.[12] Da han holdt til i Herøy hadde han allerede 42 sorter, i Hadsel prestegård holdt han "hele akre av aurikler", med "over 100 forskjellige farver og variasjoner", i følge en liste Marie Nielsen laget i 1935.[13]
Referanser
- ↑ M. Jakobsen 1922, side 307; M. Nielsen, side 306.
- ↑ Conradi et al., side 56.
- ↑ Om Konrad Nielsen på Nynorsk Wikipedia.
- ↑ Folketellingen 1910; H. Hanssen 1978, side110; M. Nielsen, side 306.
- ↑ Conradi et al., side 56.
- ↑ M. Nielsen, side 306. Conradi et al., side 56, skriver bare at han arbeidet i telegrafetaten i Christiania.
- ↑ Conradi et al., side 56; M. Jakobsen 1922, side 307.
- ↑ Folketellingen 1900; M. Nielsen, side 306.
- ↑ Conradi et al., side 56; M. Nielsen, side 306; P. Solheims notater.
- ↑ M. Nielsen, side 306; P. Solheims notater.
- ↑ Conradi et al., side 55; H. Hanssen 1978, side 111; M. Nielsen, side 310.
- ↑ M. Nielsen, side 309; P. Solheims notater.
- ↑ Conradi et al., side 68; H. Hanssen 1978, side 111.
Kilder
- Conradi, Elin, Mette Eggen, Madeleine von Essen og Knut Langeland: Gjennom hageporten til hundre års hageglede. AS Landbruksforlaget, 2000.
- Hanssen, Haavard: "Nordnorske konturer og profiler". 1978.
- Jakobsen, Mikal: "Alstahaug Kanikgjeld", 1922.
- Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
- Nielsen, Missa: "En prestedatter forteller fra sine barneår". Hofdasegl nr 40. Hadsel Historielag, 1995
Eksterne lenker
| Forgjenger: Fredrik Elster Schreiner |
Sogneprest i Herøy |
Etterfølger: Johannes Ødegaard Dietrichson |
| Forgjenger: Ole Alm |
Sogneprest i Hadsel |
Etterfølger: Einar Lothe |
| Forgjenger: Hans J. Mørk |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Helmer Tømmervik |
| Artikkelen Sigvard Nielsen er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland |