Skarverennet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jo varmere i været, jo skumlere blir utforkjøringene i Skarverennet.
Foto: Christian Haugen/Flickr, 2011
Therese Johaug har vunnet Skarverennet ti ganger. I 2018 ble rennet avlyst, så da ble det ikke noe av hennes planlagte comeback etter 18 måneders utestengelse, men i 2019 gikk hun igjen inn til seier.
Foto: Odd Letnes, 2014
«Hele folket i arbeid». Noen av de mange frivillige i aksjon ved en av de tre drikkestasjonene. Her på omkring 1350 moh ved Hellevatn oppunder Hallingskarvet.
Foto: Marianne Wiig, 2015
Det tar en hel vinter å få i stand løypetraséen. Snø må flyttes og skavler jevnes ut. Siste uken før Skarverennet jobber de fem tråkkemaskinene nesten døgnet rundt. Etter at de aktive har gått, frisker maskinene opp løypa fra Finse for turløperne.
Foto: Marianne Wiig, 2015
I 2011 måtte tråkkemaskinene se seg slått av mildværet i nedre del av løypetraséen. Fra litt overfor Nyestølen på Ustaoset måtte deltakerne gå de siste par kilometrene mot mål til fots.
Foto: Marianne Wiig, 2011
I sekstiden om morgenen den 21. april fikk deltakerne en sms om at i Skarverennet 2018 var avlyst. Rundt kl. 10 kom tråkkemaskinene i mål på Ustaoset.
Foto: Marianne Wiig, 2018

Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn.

Ideen fødes

Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.

Klister og uvær på startstreken

I startåret 1974 stilte 1200 deltakere til start. Det var, ikke overraskende, meldt klisterføre, og uken før gikk det rykter om at Bergen var tom for den rette smøringen. Heldigvis kunne markedssjefen i Astra-Gruppen, Bjørn Erik Sandstøm, avkrefte dette. "Det er i de siste år blitt nokså mye sommer-skiløping, og derfor må vi alltid sørge for å ha nok rødklister", uttalte han til Aftenposten dagen før rennet.[1] Uværet som kom sigende, viste seg likevel å bli en større utfordring enn bakglatte ski. Ved Folarskaret måtte deltakerne tas ned til Haugastøl.

Høyfjellets utfordringer

Selv om rennet hvert år har gått av stabelen i siste del av april eller første del av mai, har det altså ikke alltid vært vårlig. Både i 1982, 2003 og 2018 måtte arrangementet avlyses på grunn av uvær. I 2003 måtte 1200 løpere hentes ned fra fjellet, mens 13 000 andre ble stanset før start. Det er derfor ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996 og 2011 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte dessuten avlyses i 1996 fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene.

Elite- og koserenn

Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.

I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med ti seire totalt (pr 2019).[2]

Årlige deltakerrekorder

Allerede fjerde året Skarverennet ble arrangert kunne Aftenposten slå fast: "Det utrolige har skjedd at dette høyfjellsrennet er blitt et av de største idrettsarrangementer i landet." Dette til tross for at rennet altså ble avbrutt allerede det første året. Nesten hvert år kunne man lese om deltakerrekorder. Og selv om det i 1978 "bare" var drøyt 4000 som sto på startstreken, ble det spekulert i om ikke grensen nå var nådd. Det ble stilt spørsmål ved om det ville være mulig å møte utfordringene rundt slikt som transport, trafikk og målgang for enda flere mennesker.

Organisering og sikkerhet

Det er ikke til å undres over at det tok tid å få et velsmurt rennapparat på plass. Å skulle turnere et så stort antall mennesker på steder som i utgangspunktet ikke var tilrettelagt for det, var krevende nok. I tillegg var det flere særlige utfordringer knyttet til arrangementet.

Siden det ikke går bilvei til Finse, måtte det leies inn ekstratog fra NSB. De siste tjue årene har rennet hatt mellom 10 og 14 500 deltakere. I 2015 måtte det hele 49 ekstratog til for å frakte folk til og fra Finse, Haugastøl og Ustaoset.[3] I tillegg kreves det selvsagt et stort antall parkeringsplasser for biler både på Geilo, Ustaoset, Haugastøl og andre steder i kommunen.

Et renn i over 1400 meters høyde krever at arrangørene kan takle brå og uventede værskifter. Ildprøven allerede første året viste nødvendigheten av sikkerhetsmessig beredskap. Både skutere, helikoptere og sambandsutstyr må være på plass. Også Røde kors patruljerer løypa kontinuerlig. I 2015 er en administrator i full stilling knyttet til Skarverennet. I tillegg er vel 1100 frivillige i arbeid, både før, under og etter rennet.

Ringvirkninger for næringslivet

Daværende rennleder Petter Rukke uttalte i 2010 at næringslivet i Hol årlig tjener mellom 80 og 100 millioner kroner i Skarverennshelgen. Omsetningen er langt høyere enn i påsken. Størst inntekter gir overnattingene, men også restauranter, barer o.l. går med store overskudd. På Geilo har butikkene ekstra utsalg i idrettshallen og i egne telt i sentrum. Også startavgifter og andre inntekter knyttet direkte til rennet, gir penger i kassa.

Geilo idrettslag har i mange år hatt et solid årlig overskudd av Skarverennet, og det har gitt dem mulighet til å investere i kunstgressbane, skiskytteranlegg, rulleskiløype og langrennsløype med 25 snøkanoner til glede for både barn, ungdom og voksne. Siden 1990 har Norges toppidrettsgymnas hatt en avdeling på Geilo for alpint, langrenn og skiskyting. Skolen har en stor søkermasse, og flere elever herfra har kommet på pallen både i OL og VM.

Galleri

Fotnoter

  1. Aftenposten 2. mai 1974, morgen, s. 9.
  2. For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om Skarverennet.
  3. Jernbaneverkets nettsider. Besøkt 20/4-2015.

Kilder

  • Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].
  • Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3. Hol kommune, 2010.
  • Tufte, Einar: Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år. Geilo idrettslag, 1997. Digital versjonNettbiblioteket, s. 111-117.
  • Nettsidene til Skarverennet. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.
  • Aftenpostens aftenutgave: 10/4-76, s. 8. 53-77, s. 8. 3/5-78, s. 8. 28/4-80, s. 14. 22/4-82, s. 7.
  • Aftenpostens morgenutgave: 27/4-76, s. 28. 3/5-76, s. 18. 5/5-77, s. 14. 18/4-79, s. 14. 3/5-83, s. 32. 27/4-03, s. 5. 23/4-10, s. 31. 9/2-12, s. 30-31. 20/3-15, s. 21.