Skatt og ligning i Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skatt og ligning i Asker og Bærum bestyres i dag fra Skatt øst Sandvika, Otto Sverdrups plass 3 i Sandvika. I denne artikkelen følger en historisk gjennomgang av skattevesenet i distriktet Asker og Bærum.

Leidangsskatt og tiende

Allerede fra 1100-tallet startet skattlegging av befolkningen i Norge, da leidangsskatten og kirketiende ble innført. Landskylden, dvs. den årlige leien som leilendingene betalte til jordeierne, ble et viktig ligningsgrunnlag.

Eiendommenes skyld ble oppført i jordebøkene. Der ble gårdenes bruksverdi uttrykt gjennom varesorter som korn, mel, smør, skinn og fisk. Skatten ble betalt i tilsvarende naturalia, utlignet etter et system med inndeling i hel-, halv- og kvartgårder. Fogden krevde inn kongens skatter for lensherren.

Kontribusjonen

På 1500-tallet ble landskylden fastsatt parallelt med manntallet og ført i matrikkelen. Den nasjonale landskatten ble innført sent på 1500-tallet og slått sammen med flere særskatter til en ny hovedskatt, kontribusjonen, i 1644. Den første oversikten over all norsk jordeiendom, kontribusjonsmanntallet, ble innført i 1669. I Asker ble gårdsskylden målt i salt pga. saltproduksjonen.

Fogd og lensmann krevde inn skattene, som ble kunngjort på bygdetingene. Tingsteder i Asker var Fusdal og Holmen, senere Ravnsborg. I Bærum ble det holdt ting bl.a. på Tanum og Gjettum, senere Sandvika. Skattesystemet ble oppfattet som tyngende, urettferdig og komplisert, og i 1765 sluttet folk å betale. Konflikten varte til 1772, men året etter var det fortsatt 37 ulike skatter og avgifter som berørte folk i Asker og Bærum.

Fattigkommisjoner og legd

Fattigvesenet og skolen var de største utgiftspostene i kommunene. Asker og Bærum opprettet fattigkommisjoner, og alle innbyggere betalte fattigskatt. Bøndene var lenge fritatt, etter å ha vært pålagt forsorgsforsørgelse gjennom legdordningen, som innebar at fattige og syke ble sendt på omgang mellom gårdene. Etter hvert betalte også de fattigskatt.

Skole- og fattigkommisjonen var en viktig forløper til innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Landskatten ble da avviklet, og Asker og Bærum ble egne kommuner, med hver sin fattigkasse. Fattigvesenet fortsatte med felles administrasjon frem til 1845 og fungerte langt på vei som et ligningsvesen inntil ny fattiglov i 1863 påla hver kommune å opprette egne ligningskommisjoner (nemnder), med valgte ligningsmenn til å regne ut skatten. Overligningskommisjoner behandlet skatteklagene. Ligningsgrunnlaget ble forskjøvet fra matrikkel til formue og inntekt.

Kommunekassereren

En ny skattelov i 1882 samlet kommunenes utgifter og inntekter i én felles kasse, og kommunekassereren overtok skatteinnkrevingen. Legdsordningen forsvant, og kommunene ble inndelt i fattigkretser. For første gang var det ikke gårdene, men andre naturlige grenser, som ble lagt til grunn for inndelingen.

Ny matrikkellov i 1886 verdsatte alle landets eiendommer til 500 000 skyldmark. Hver eiendom ble tildelt matrikkelskyld. Kommunene ble inndelt i gårdsnumre, som igjen ble inndelt i bruksnumre. Også matrikkelskylden ble delt. Ny skattelov i 1892 gjeninnførte statsskatt på inntekt og formue. Den ble innkrevd av lensmannen på vegne av amtskassereren. Det tredelte skattevesenet ble etablert, med riksskattestyre, fylkesskattestyrer og kommunale lignings- og overligningsnemnder. Nemndene arbeidet gratis. Bærum ansatte riktignok en lønnet assistent allerede i 1884, grunnet stor arbeidsbyrde. Asker innførte selvangivelse i 1892.

Herredsstyret avgjorde

Herredsstyrene fastsatte skattenivået. Det politiske flertallet i Bærum var lenge opptatt av å holde skattøren lavere enn i andre kommuner. Bæringene betalte 3,5 % skatt av inntekt og 0,9 % av formue i 1900. Sterk kostnadsvekst presset nivået opp til hhv. 9,64 og 2 % i 1910. Samme år flyttet Asker ligningskontor inn i de nye kommunelokalene i Venskaben. Bærum ligningskontor holdt til i kommunehuset på Løkkeåsen i Sandvika.

Selvangivelsen ble obligatorisk ved den nye skatteloven av 1911. Lokale ligningsråd for mottak og behandling av selvangivelsene ble etablert i 1913. Ligningsvesenene fikk fast lønnede forretningsførere, senere ligningssjefer, med ligningsutvalg som rådgivende organ. Ligningskontoret i Asker flyttet til kommunens kontorer i den gamle skysstasjonen Alfheim, mens kollegene i Bærum flyttet inn i rådhuset da østre fløy sto ferdig i 1926.

Tøffe tider

Mange slet med økonomisk krise og arbeidsledighet i 1920- og begynnelsen av 30-årene. Familier med mange barn og liten inntekt fikk noe skattelette, men betalingsproblemene hopet seg opp. Utpanting og tvangsauksjon var vanlig. Kommunene ble gjenstand for økt statlig kontroll gjennom opprettelsen av ny stilling som skatteinspektør, senere fylkesskattesjef, starten på Akershus fylkesskattekontor, i 1935. Forretningsførerne i ligningsetaten ble delvis statlig lønnet fra 1936.

Strid om fradrag

Skatteetaten, næringslivet og skattebetalerne startet samarbeid med betaling av utlignet skatt gjennom faste lønnstrekk hos arbeidsgiver i 1930-årene. Skattetrykket økte etter den annen verdenskrig. En stående uenighet i lokalpolitikken gjaldt fradragstabellen. Høyre ville ha skattøren ned, Arbeiderpartiet ville holde den oppe.

I Asker ble ligningsprotokollen skrevet for hånd til og med 1946. Etter dette ble skattelistene kjørt på bokholderimaskin med multipliserende telleverk. Asker folkeregister ble etablert i 1947. Før den tid ble ligningsmanntallet tatt opp av ligningsfullmektigene, som reiste rundt til alle husstander hvert år. EDB og reform

Ligningsetaten innførte hullkort og elektronisk databehandling (EDB) i 1950-årene. Skattereformen i 1957 innførte ordningen med forskuddstrekk via arbeidsgiver. Kommunekassererne overtok innkrevingen også av statsskatt. I 1965 ble ligningskontorene og folkeregistrene overtatt av staten, med fylkesskattesjefen som kontrollmyndighet.

Asker ligningskontor og folkeregister flyttet til det nye rådhuset i 1964, videre til Brage/Fram-gården, senere Nordengården, i 1967, og til Trekanten i 1982. Folkeregisteret i Bærum fortsatte som egen administrativ enhet, samlokalisert med ligningskontoret i rådhuset, og i Trygdegården fra 1974.

Kontroll og aksjoner

Oppmerksomhet omkring skattemoral førte til økt kontrollvirksomhet og storaksjoner i 1970-årene, ikke minst etter at merverdiavgiften ble innført i 1970. Innsikten i næringslivets økonomi økte med samordningen av nye aksje- og regnskapslover i 1976–77.

Ligningsetatens oppgaver vokste raskere enn ressursene, og det oppsto misnøye. En konflikt om bemanningssituasjonen ved Bærum ligningskontor løste seg ved at man til slutt firte noe på kravene i ligningsarbeidet. Saken la grunnlaget for en ny måldebatt og effektivisering av ligningsarbeidet.

DSA og FSA

Asker var prøvekontor for innføring av datastøttet selvangivelsesbehandling (DSA) i skatteetaten i 1988. Kontoret var først i landet med å ta i bruk et dataprogram, der folk kunne regne ut skatten på en pc. DSA ble innført i Bærum og resten av landet i 1992.

Forenklet selvangivelse (FSA) ble innført som en frivillig prøveordning i Asker i 1993, og i Bærum året etter. Tid og ressurser ble frigjort til verdiorientert ligning og avsløring av økonomisk kriminalitet, i samarbeid med påtalemyndigheten.

Kø med selvangivelser

Papirbaserte selvangivelser ble levert før midnatt 31. januar hvert år frem til innføringen av den forhåndsutfylte selvangivelsen i 1998–2001. Bæringene satt i bilkø for å levere i en stor bemannet kasse på baksiden av Trygdegården. I Asker leverte man i en kasse på Trekanten.

Ligningskontorene satset mye på service og veiledning før innleveringen av selvangivelsene, med lang- og lørdagsåpent, informasjonsstands og deltakelse i Budstikkas Skatteservice.

Felles kontor

Bærum ligningskontor og folkeregister ble slått sammen i 1994, og flyttet til Løkketangen Senter i 1996. Året etter ble nettstedet skatteetaten.no lansert.

Ligningskontorene i Asker og Bærum ble opprettholdt som selvstendige enheter, da den kommunale organiseringen av ligningsetaten opphørte i 2002. Tre år senere ble kontorene slått sammen til Asker og Bærum ligningskontor på Løkketangen, med Astri Marija Rosenqvist som ligningssjef. Samme år ble det mulig å bestille kopi og skjema for endring av skattekort og frikort via tekstmelding (sms) på mobiltelefonen.

Felles kemner

Kommunekassene ble slått sammen til Kemneren i Asker og Bærum, og flyttet sammen med ligningskontoret til nybygde Skattens Hus på Otto Sverdrups plass 3 i Sandvika i desember 2006. De hadde til sammen om lag 200 ansatte.

Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse og leveringsfritak for dem som ikke har endringer eller tillegg til selvangivelsen, ble innført i 2008. Samme år ble Asker og Bærum ligningskontor nedlagt, og Skattens Hus omdannet til et skattekontor i Skatt øst, med regional ledelse og spesialiserte arbeidsoppgaver.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Skatt og ligning i Asker og Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.