Skoglund (Vestre Toten gnr. 65/5)
| Skoglund | |
|---|---|
| |
| Eiendommen Skoglund på Bøverbru Foto: Tor Olav Haugland 2022
| |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 65 |
| Bnr: | 5 |
Skoglund, adresse Gjestrumvegen 31, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta har nå et areal på ca 1,2 mål. Grunnen er fradelt fra Gjestrum.
Tidlige registreringer
Eiendommen ble skylddelt 22.november 1898 og tinglyst 9.desember 1898.[1] Skjøte fra gardbrukeren på Gjestrum ble også tinglyst 9.desember 1898[2], og den første eieren var jernbanearbeider Gulbrand Gulbrandsen, som kjøpte tomta for kr 100. Han var fra Østre Aker ved Oslo, og kom tydeligvis til Bøverbru i anledning anleggsvirksomheten ved jernbanen. Traséen for Skreiabanen ble fastsatt i august 1897, og på grunn av gode sandforekomster ved Bøverbru hadde mye anleggsarbeid sitt utgangspunkt der.
I 1904 kjøpte Gulbrandsen en annen eiendom på Bøverbru, nemlig Karlsborg og flyttet dit.
Neste eier av Skoglund var også en jernbanemann, banevokter Jakob Jakobsen Dahle, født i Trøndelag i 1878.[3] Han og hans kone Martha fikk en datter[4] og en sønn[5] på de årene de bodde på Bøverbru. Ved dåpen av sønnen var for øvrig stasjonsmester Svarstad og frue med som faddere. Familien Dahle forlot Bøverbru i 1907 og flyttet til Ulvik.[6]
Skjøte til den nye eieren Ole Kristoffersen (1850-1940)[7] ble tinglyst 3. februar 1908.[8] Kjøpesummen var kr 1050. Jacob Dahle hadde forlatt Bøverbru et par måneder tidligere, så skjøtet ble skrevet under av Karl Kluften «paa vegne af Jacob Dahle». Byggmester Karl Kluften var en aktiv mann på eiendomsmarkedet i den lille stasjonsbyen.
Ole Kristoffersen var jernbanemann, akkurat som de tidligere eierne. Han og hans kone Petronelle var fra Stange, og de 5 barna deres var også født der.[9] I 1900 hadde familien bodd på Bleiken på Hadeland[10]; også det på grunn av Oles jobb i NSB. De eldste barna flyttet ut, og ved folketellingen i 1910 bodde bare den yngste sønnen hos foreldrene.[11]
Ole Kristoffersen ble enkemann i 1915, da kona Petronelle døde.[12]
Folk og hus omkring 1920
Valgmanntallet for 1918[13] og 1921[14] bekrefter av Ole Kristoffersen bodde på Skoglund, at han hadde husholderske, Anne Marie Malterud, og at yngstesønnen Magnus bodde hjemme i 1918.
Disponeringer etter 1920
Ole Kristoffersen ble 90 år gammel og levde altså helt fram til juni 1940.[15] To år tidligere hadde han overdratt Skoglund til ny eier, og teksten i skjøtet er oppklarende: eiendommen ble overdratt «til min datter Anna Lovise Andersen».[16] Går man tilbake til barnedåpene i Ole Kristoffersens familie ble datteren Anna Lovise født i Stange 19.oktober 1879.[17]
Hvordan etternavnet Andersen kom inn i bildet, er forklart i et manuskript datert 16.mai 1983 fra den da 83-årige Arne Lund.[18] Her skriver han om Ole Kristoffersen på Skoglund, og så kommer det:
- «Datteren reiste til Oslo, ble gift der Andersen. Kom hit igjen som enke og stelte for sin gamle far som var enkemann.»
Hun flyttet til Bøverbru i 1937, to år før hennes 60-årsdag. I en avisomtale på fødselsdagen karakteriseres hun som «... en sjelden elskverdig og hjelpsom dame, som i løpet av den forholdsvis korte tid hun har bodd på Bøverbru har fått mange venner»[19]
Dette er bakgrunnen for at eldre bøverbruinger tenker på Skoglund som «Anna Andersenhuset».
I matrikkelutkastet fra 1950 sto Anna Lovise Andersen som eier av Skoglund.[20]
Anna Andersen døde i desember 1963.[21]
Det kom nye eiere etter Anna Andersen. Skoglund eies nå av bedriften Totenkjøtt AS,[22] som har sitt produksjonslokale på naboeiendommen.
Referanser
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.16, 1894-1899, s.631
- ↑ Tinglyst på samme side i panteboka som skylddelingen
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1870-1880
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906
- ↑ Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918
- ↑ Ole Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, s. 153
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0417 Stange herred
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0535 Brandbu herred
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede 1921
- ↑ Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-05, 1938-1939, Dagboknr: 3051/1938
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Stange prestegjeld, Stange sokn 1862-1879
- ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
- ↑ Velgeren 18.oktober 1939 side 4
- ↑ Dokumentasjonsprosjektet Matrikkelutkastet av 1950
- ↑ Oppland Arbeiderblad 11.desember 1963 side 5
- ↑ Oppland Arbeiderblad 14.mars 2012 side 27
Koordinater: 60.66738775° N 10.66704794° Ø