Slaget på Re 1163

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Slaget på Re (1163))
Hopp til navigering Hopp til søk
Her på jordene til Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold kan Slaget på Re ha blitt utkjempet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Slaget på Re er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes (nåværende Re kommune) i henholdsvis 1163 og 1177. Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20. februar 1163. Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted, da Re som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden, på gården Søndre Linnestad i Ramnes.

Bauta fra 1927 i Ramnes i Re kommune til minne om slagene på Re.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

De skriftlige kildene

Slaget på Re i 1163 er beskrevet i de to sagaene Fagrskinna og Heimskringla (Snorres kongesagaer). Fagrskinna er den eldste av disse to sagaene, og Snorre Sturlason ser ut til å brukt Fagrskinna som kilde da han skrev Heimskringla på 1220-tallet. Nedtegnelsene er altså gjort senest 60-70 år etter at begivenheten fant sted, noe som gir Fagrskinna - og i neste omgang Heimskringla - relativt stor troverdighet på dette punktet.

Hendelsene

Vinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for kongedømmet på vegne av sin lille sønn Magnus Erlingsson, i Tønsberg. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl på vegne av kongsemnet Sigurd Markusfostre. I begynnelsen av fasten fikk Erling melding om at jarlen ville gå mot ham, og derfor hadde han speidere ute. 19. februar fikk han melding om at Sigurd og hans menn var «oppe på Re». Samme kveld tok Erling ut av Tønsberg med en hær på 1300 mann, der det var to mann på hvert skjold og hver hest.

Etter at Erling hadde lagt i vei med mennene sine, kom speidere dem i møte. Heimskringla følger Fagrskinna i de aller fleste detaljer, men på dette punktet er det avvik. Mens Fagrskinna forteller at Sigurd jarl og hans 500 mann var «a Dinnduxstaðum», beretter Heimskringla at de var «på Re, på en gård som heter Ramnes» («á Ré, á þeim bœ er Rafnnes heitir»). Denne uenigheten mellom Fagrskinna og Heimskringla er viktig med hensyn til identifiseringa av stedet hvor Erling og Sigurd møtte hverandre.

Da Erling fortalte mennene sine om hva speiderne hadde fortalt, ønsket mange å kringsette husene og angripe umiddelbart. Dette ville ikke Erling gå med på, fordi han mente det var lite ærefullt å angripe i ly av mørket. Erling og mennene hans ventet derfor på dagslyset. Da dagslyset kom, ble Sigurd jarl klar over hva som var i ferd med å skje. Erling og Sigurd organiserte da mennene sine på hver si side av ei lita elv.

Da jarlsmennene gikk imot Erlings menn, ville Erling at mennene hans skulle synge Fadervår og Kyrie eleison, og be om at den parten måtte vinne, som hadde retten på si side. Dette var et utvilsomt et psykologisk grep for å styrke samholdet og kampviljen blant mennene, kanskje også for å svekke samholdet og kampviljen hos de undertallige jarlsmennene. Fagrskinna forteller da også at 300 av Sigurd jarls menn nå rømte. I Heimskringla hevdes det imidlertid at 300 av Erlings menn rømte. Sannsynligvis er dette en lapsus i Heimskringla, da Fagrskinnas beretning ikke bare er mer logisk, men også primærkilde i sammenhengen.

Nå brøt kampen løs. Fagrskinna og Heimskringla er enige om at det først var spydkasting, og at det deretter ble gått løs med hoggvåpen. Det ble bare en kort kamp før de fleste jarlsmennene rømte til skogen, som lå bak dem. Sigurd jarl nektet å flykte, og han falt der sammen med stormannen Jon Sveinsson og nesten førti andre. Erling Skakke mistet få folk og ble stående som den ubestridte seierherren.

Slag eller kamp?

Våpenkonflikten har tradisjonelt blitt betegnet som et slag, men det kan med god grunn hevdes at dette er en overdrivelse. De skriftlige kildene benytter ordet orrusta, som best kan oversettes med kamp. Stridighetene involverte relativt små flokker, og Sigurd jarls menn kom raskt på defensiven og trakk seg unna. På den annen side har de aller fleste stridighetene som sagaene forteller om, fått betegnelsen slag - alt fra større kamper som slaget på Stiklestad til mindre kamper som slaget på Kalvskinnet.

Hvor skjedde det? Arkeologiske utgravinger i 2010

Fagrskinna og Heimskringla er altså uoverensstemte med hensyn til hvor kampen fant sted. Begge sagaene opplyser at Sigurd jarl var «oppe på Re», da Erling Skakke først fikk melding om at Sigurd var i nærheten. Sagaene er imidlertid uenige om hvor Sigurd og hans menn befant seg natta før Erling og hans menn kom på dem. Fagrskinna sier at de var «a Dinnduxstaðum», mens Heimskringla sier at de var på gården Ramnes.

Hvorfor avviker sagaene på dette punktet? Mens Ramnes-gårdene ennå eksisterer, finnes det ikke noe gårdsnavn i Ramnes som passer med «a Dinnduxstaðum». Allerede P.A. Munch (1810-1863) foreslo at dette kunne være en forvansket navneform, og at det kanskje kunne være snakk om gården Linnestad. Under denne forutsetningen er det i verket Norske Gaardnavne foreslått at Linnestads opprinnelige navn kan ha vært Lindulfsstaðir. Dersom det er riktig at «a Dinnduxstaðum» er en forvansket navneform, kan det tenkes at Snorre Sturlason ikke fant mening i Fagrskinnas stedfesting og søkte andre alternativer.

Høsten 2010 fant ei gruppe arkeologer ledet av Kjersti Jacobsen pilspisser og spydspisser på et jorde på gården Søndre Linnestad. Arkeologene hadde på forhånd plukket ut området som et sannsynlig åsted for slaget eller kampen, basert på sagaenes kortfattede beskrivelser av terrenget, samt det faktum at Fagrskinnas «Dinnduxstaðir» kan være identisk med Linnestad. På grunn av landheving må terrenget nødvendigvis ha endret seg noe siden 1100-tallet, i den forstand at Storelva må ha gravd seg noen meter ned i slettelandskapet. De skriftlige kildene dokumenterer heller ikke at det ble skutt piler under striden. Likevel er det god grunn til å tro åstedet for «Slaget på Re» i 1163 nå er funnet.

Kilder