Slaget i Hafrsfjord
.jpg)
Slaget i Hafrsfjord, utkjempet i Hafrsfjord i Rogaland, står sentralt i Norges historie, og regnes som et avgjørende slaget i den store sluttstriden stod mellom Harald Hårfagre og flere småkonger. Slaget gjorde slutt på det meste av selvstendige og selvrådige vikinghøvdingers og småkongers virke på Vestlandet. Slaget blir derfor regnet som det siste i Harald Hårfagres samling av Vestlandet og dermed også Norge.
Tradisjonelt har 872 vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker. Den islandske historikeren Are Frode hevdet at slaget stod i 872, mens Halvdan Koht mente å kunne påvise at årstallet måtte ligge nærmere år 900. Kohts metode var ved hjelp av generasjonstelling hvor han la til grunn tre generasjoner for hvert århundre. Ved å tilbakeføre fra relativt sikre dateringer av enkelte kongers, jarlers og islandske stormenns dødsår til Haralds tid, mente han å kunne plassere slaget til tiden rundt århundreskiftet.
Slaget er beskrevet i Sagaen om Harald Hårfagre i Snorre Sturlasons Heimskringla, og i Haraldskvædi av skalden Torbjørn Hornklove.
Et monument over slaget, kalt Sverd i fjell, står ved Møllebukta innerst i den nordøstre delen av Hafrsfjorden. Det består av tre store sverd som er satt ned i svaberget, og ble avduket av kong Olav i 1983. Monumentet er utført av Fritz Røed.