Slektsvåpen
Slektsvåpen er våpenskjold (våpen) brukt av to eller flere personer som er i slekt med hverandre. Det vanlige, helt fra middelalderen, er at slektsvåpen følger mannslinjen. Slektsvåpen sammen med slektsnavn er noen ganger overtatt gjennom kvinneledd, f.eks. Munthe, Thrane og Vogt. Andre ganger er deler av et slektsvåpen tatt inn i andre slektsvåpen på grunn av avstamming, f.eks. Heyerdahl, Kielland og Midelfart. Noen våpenskjold er bare kjent brukt av en eneste person og kalles da gjerne «personvåpen».
Et slektsvåpen består vanligvis av et skjold med farger (tinkturer) og figurer, en hjelm på øvre vannrette skjoldkant, et hjelmtegn plassert på hjelmens isse, og et hjelmklede som henger fra hjelmen og ned langs skjoldets sidekanter. Et våpen med alle disse elementene kan kalles et «komplett våpen». Også andre elementer kan inngå i et slektsvåpen; bl.a. et flettet klede (vulst), eller en rangkrone mellom hjelmens isse og hjelmtegnet, f.eks. von Krogh, bare en rangkrone uten hjelm og hjelmtegn, f.eks. Wedel Jarlsberg, og en eller to skjoldholdere, f.eks. Anker og Blixenskiold. I flere bøker og gamle manuskripter (våpenbøker/«våpenruller») med samlinger av slektsvåpen, er våpnene avbildet med bare skjold, eller med bare skjold og hjelmtegnet rett på øvre skjoldkant, eller med skjold, hjelm og hjelmtegn uten hjelmklede.
Slektsvåpen finnes brukt som dekorasjoner på epitafier i kirker, f.eks. Stavanger domkirke, på annet kirkeinventar og utstyr, f.eks. veggmalerier i Mælum og Solum kirker, på bygninger, f.eks. Vogt på Fred Olsengården, Oslo, på gravminner, på vogner og på en rekke forskjellige slag gjenstander.
Norges riksvåpen er, som mange andre lands riksvåpen, opprinnelig kongeættens våpen. Vår tids norske kongehus bruker ikke slektsvåpen, men riksvåpenets skjold. Dette er i motsetning til bl.a. Danmarks og Sveriges kongehus som har sammensatte skjoldmerker der bl.a. kongeslektenes våpen inngår. Det norske kongehusets våpen fra 1906 er bare riksvåpenets skjold, omgitt av St. Olavsordenens kjede og plassert i en hermelinsforet purpurkappe med en kongekrone øverst.
Noen skjoldmerker fra slektsvåpen har inspirert nyere norske kommunevåpen, f.eks. Troms fylkesvåpen (Bjarkøyætten), Hurum (Huitfeldt), Sørum (Sudreimsætten) og Våler (Bolt-ætten).
Norske slektsvåpen ble tatt i bruk av embetsmenn, presteskapet, militære, borgere i byene, handelsfolk og håndverkere, samt noen bønder. De fleste norske slektsvåpen stammer fra tiden etter 1600, med særlig økning etter innføringen av eneveldet i 1661 da borgerskapets stilling ble styrket. De fleste av disse slektsvåpnene er selvtatte, uten innblanding fra noen myndigheter. Et fåtall slektsvåpen ble fastsatt av unionskongen ved adling, men da som oftest basert på våpen personene hadde hatt fra før og som så fikk endringer og tilleggsfigurer, f.eks. Hagerup som ble til Gyldenpalm, Leopoldus til Løvenskiold og Wernersen til Werenskiold.
I flere slekter er det brukt mer eller mindre forskjellige slektsvåpen innenfor grener av slektene, for eksempel Fasmer, Heyerdahl og Kielland. Noen slekter har samme navn uten å ha slektskap med hverandre og har forskjellige slektsvåpen, bl.a. Blom, Bull, Lund og Møller.
Galleri
Skjoldet i Bolt-slektens våpen i seglet til riksråden Ogmund Berdorsson Bolt på 1400-tallet.
Kiste med de sammenføyde våpnene til et ektepar av de danske slektene Gøye og Rosenkrantz. Fra Svanøen i Søndfjord, 1912.
Italiensk slekt Barberinis skjold med bier og dekorative skjoldholdere, ved Ilatrappa, Oslo
Skjoldet i Heibergs slektsvåpen i seglet til stamfaren, fogden Anders Lauritssøn (1565–1629)
Reichweins komplette adelsvåpen fra 1655 med i skjoldet en arm som holder en vindrueklase. Hjelmtegn: Danske standarter
Joachim Irgens von Westerwichs adelsvåpen fra 1674 med stokkfisk i 1. og 4. felt, samt bjelke i 2. felt og liljer i 3. felt fra Irgens' våpen
de Svanenhielms våpen fra 1720 med svane i 1. og 4. felt, samt Seehusens hus i 2. og 3. felt. Hjelmtegn: En oppvoksende svane med utslåtte vinger. Fra Svanøen i Søndfjord, 1912.
Ankers slektsvåpen etter adlingen i 1778, dels kopiert fra utdødd svensk slekt Anckars våpen.
Kartusjformet skjold, kvadrert i blått og sølv med figurer i feltene, for Otto Friedrich Müller (død 1784), Drøbak kirke.
Gyldenpalms våpen fra 1781 har felter med kors og krone fra Hagerups slektsvåpen. Skjoldholdere: Ulv og gaupe som står på et postament.
Mogensen (Monsen) slektsvåpen med "Noas due" er selvtatt på 1700-tallet. Her tegnet i sen 1800-talls stil.
Skjoldet i Aalls slektsvåpen fra Norske slektsvåpen (1969), side 51. Tegnet av Hans Cappelen
Skjold i Toreid ættens slektsvåpen fra Norske slektsvåpen (1969) og fargelagt senere. Tegnet av Hans Cappelen.
Skjoldet i slektsvåpenet Gude, Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Litteratur
Norsk
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 (figurer i våpenskjold i alfabetisk register og med et slektsnavn-register)
- Hans Cappelen: "Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen", Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 30, Oslo 1985, side 21-30
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990 (de fleste med våpenskjold)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 (de fleste med bumerker)
- Hans Cappelen: "Heraldikk i slektsforsking", Slekt og data, Medlemsblad for DIS-Norge, nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [1]
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).
- Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker" (bøkene til Hirtzholm, Bergh og Schøning med 268 våpenskjold), Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
Utenlandsk
- H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910 (med noen norske slektsvåpen)
- Sven T. Achen: Danske adelsvåbener, København 1973 (med noen norske slektsvåpen)
- Jan Raneke: Bergshammarvapenboken: en medeltidsheraldisk studie, Lomma 1975
- Jan Raneke: Svensk adelsheraldik, Malmø 1990 (med noen få norske slektsvåpen)
- Allan Tønnesen (editor): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 p., ISBN 9788776746612. (Segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder som mest har bumerker.)