Småull i Østfold
| Småull | |
|---|---|
| Eriophorum gracile W.D.J.Koch | |
| Starrfamilien | |
| |
| Vannkant ved Butjern, Marker. Dato: 3.7.2022
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 8 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 8 av 4680 km-ruter | |
| 9 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1892 |
| Sist funnet: | 2022 |
Småull Eriophorum gracile er en art som vokser på myrer og ved vannkanter i Østfold. Som navnet sier, er den lavere enn breiull og duskull, men har flere aks som disse.
Hyppighet og utbredelse
Småull er spontan og er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen. Dens utbredelse er spredt omkring Haldenvassdraget[1].
Økologi
Småull vokser på løsbotn (veldig våt grunn) på myrer og ved vannkanter[2]. Den er meget følsom for grøfting på bakgrunn av økologien.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Anton Landmark ved Funken, Store Lee i Aremark 30. juli 1892[3].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Statistikken kan ikke si noe om utviklingen. Halvparten av årene med funn (8 av 15) er gjort på 2000-tallet. Det kan henge sammen med systematisk kartlegging i kommunene i dette tidsrommet. I Bohuslän er den mycket sällsynt og er i tilbakegang mellom 1950 og 2010[4].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som sterk truet (EN) i Norge[5]. Tilbakegangen må være større nasjonalt enn regionalt på bakgrunn av funnstatistikken.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Småull i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Landmark, Anton, 1892. Herbarieark av småull i Aremark. Digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av småull Eriophorum gracile for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.