Småull i Østfold
Småull er en hjemlig art som vokser på rikmyr og vannkanter i Østfold. Som navnet sier, er den lavere enn breiull og duskull, men har flere aks som disse.
Hyppighet og utbredelse
Småull er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen[1]. Den finnes spredt i Haldenvassdraget under marin grense[2].
Økologi
Småull vokser på løsbotn (veldig våt grunn) på myrer og ved vannkanter[3]. Den er meget følsom for grøfting på bakgrunn av økologien.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste herbariebelegget av småull er samlet ved Funken, Store Lee i Aremark 30. juli 1892 av Anthon Landmark[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Statistikken kan ikke si noe om utviklingen. Halvparten av årene med funn, 8 av 15, er gjort på 2000-tallet og skyldes systematisk kartlegging i kommunene i dette tidsrommet. Samtidig er den ikke gjenfunnet i 4 av 8 kjente 5x5 km-ruter på 2000-tallet som viser en reell tilbakegang i Østfold. I Bohuslän er den meget sjelden, og har vært i tilbakegang mellom 1940- og 2000-åra[5].
Forvaltningsstatus
Småull regnes som sterk truet (EN) i Norge[6]. Bare en av de kjente lokalitetene finnes innenfor verneområde, men det er kun det gamle funnet til Anthon Landmark fra 1892. Ingen nyere funn finnes i verneområde.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Småull i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Småull i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Landmark, Anton 1892. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av småull Eriophorum gracile for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.