Smedbøle (Vestre Toten gnr. 88/18)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gnr. 88/18 Smedbøle er farget gult på kartet
Kilde: ©kartverket/norgeskart.no

Smedbøle er en 57 mål stor ubebygd eiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Området ligger på begge sider av den private vegen Holevegen. Smedbøle ligger i et strøk med drivverdig kalk i berggrunnen.

Den første eierfamilien: Heimdal

Smedbøle ble skylddelt 30.oktober 1900 og tinglyst 1.november samme år.[1] Grunnen ble delt fra en av gardene på Heksum. Navnet på den nye eiendommen kom av at kjøperen Hans Olsen Heimdal var smed.[2] Han hadde nylig etablert seg på Heimdal i Gjestrumbakkgutua.

Hans Heimdal døde allerede i 1909, 39 år gammel. Det er vanskelig å påvise hva for planer han hadde med Smedbøle. Enken Johanne Maria Heimdal (1861-1941) disponerte boet det nærmeste tiåret og fordelte arv i 1920; blant annet slik at sønnen Johan Heimdal (1897-1981) fikk de to utmarkseiendommene Smedbøle og Elvelia.[3] I juni 1920 pantsatte Johan Heimdal eiendommene ved låneopptak.[4] Det var etter mislighold av lånet at banken krevde tvangsauksjon over Smedbøle i 1929. Ved tvangsauksjonen ble eiendommen solgt ut av familien Heimdal.

Den andre eierfamilien: Graasten

Ved auksjonen over Smedbøle i 1929 kom det ett bud, og det var fra brødrene Olaf og Magnus Graasten. De var oppvokst på Nybø, en kilometer unna. Namsretten aksepterte budet deres i 1930, og sorenskriveren gjorde i stand auksjonsskjøte i februar 1932, etter å ha fått klarsignal fra Totens Sparebank tidligere samme måned.[5]

Magnus Graasten ble eneeier i 1940 da Olaf Graasten solgte sin eierdel til broren. Skjøtet for denne overdragelsen ble tinglyst 17.desember 1940.[6]

Fradelte eiendommer

Andre brødre i Graastenfamilien fikk overta parseller av det opprinnelige Smedbøle.

  • Gnr. 88/54 ble i 1939 fradelt til Ellef Graasten.[7] Han bygde seg bolig der.
  • Gnr. 88/55 ble skilt ut ved skylddeling i mars 1940.[8] Den nye eiendommen ble tinglyst med navnet Heksum kalkverk, for der var det oppført en ovn for brenning av kalk. Brødrene Paul og Thorleif Graasten fikk skjøte på eiendommen i april 1941.[9]

Bruksrett og eiendomsrett etter 1941

I områder som Smedbøle er kalksteinen en verdi i seg selv. I den videre historien om eiendommen opptrer to typer aktører parallelt: de som er grunneiere og de som har avtale om å utvinne kalk.

Paul Graasten inngikk i mars 1941 en kontakt om rett til å ta ut kalk på Smedbøle. Kontraktsparten (grunneieren) Magnus Graasten var på dette tidspunkt eneeier. Kontrakten hadde 50 års varighet.[10]

Ved påtegning på denne kontrakten i august 1952 overdro Paul Graasten sine rettigheter og plikter til gründeren Hans Sandbakken. Sandbakken eide blant annet Hole kalkverk like i nærheten.

Smedbøle gikk ut av Graastenfamiliens eie da Magnus Graasten solgte eiendommen i april 1941. Det var skifte av eier relativt ofte de nærmeste årene:

  • Johan Stensli fra april 1941.[11]. Stensli var gardbruker på Tåsås.[12]
  • Maurits Alm fra januar 1942.[13] Alm var sagbrukseier og byggmester.
  • Anders C. Solberg fra august 1943.[14] Solberg var gardbruker i Kolbu.[15]

Konsesjoner gitt under krigen trengte å stadfestes av lovlig valgte myndigheter etter frigjøringen. Dermed ble det mange konsesjonssaker å behandle: «V. Toten herredsstyre behandlet på møte i går en rekke konsesjonssøknader. Etter en meget lang debatt ble endel avslått...» het det i februar 1946.[16] Smedbøle var av de tilfellene hvor konsesjon ble nektet, og kommunen brukte forkjøpsretten.[17] Avslaget ble begrunnet med at kjøper var utenbygdsboende.

Som følge av at kommunen brukte forkjøpsretten har Smedbøle vært registrert som kommunal eiendom fra 3.juni 1948.[18] Kommunen står fremdeles (2023) som eier.[19]

Referanser

  1. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr.17, 1899-1901, side 391 nr.10 i Digitalarkivet
  2. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 294}}
  3. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr.28, 1918-1920, side 528 nr.67 i Digitalarkivet
  4. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr.28, 1918-1920, side 539 nr.79 i Digitalarkivet
  5. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932 i fra Digitalarkivet
  6. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 2008/1940 i fra Digitalarkivet
  7. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-06, 1939, Dagboknr: 2052/1939 i fra Digitalarkivet
  8. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 393/1940 i fra Digitalarkivet
  9. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941, Dagboknr: 675/1941 i fra Digitalarkivet
  10. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941, Dagboknr: 677/1941 i fra Digitalarkivet
  11. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941, Dagboknr: 813/1941 i fra Digitalarkivet
  12. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1161
  13. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-09, 1942, Dagboknr: 543/1942 i fra Digitalarkivet
  14. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-11, 1943-1944, Dagboknr: 1639/1943 i fra Digitalarkivet
  15. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke IV, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 580
  16. ↑ Velgeren 7.februar 1946 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  17. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-20, 1948, Dagboknr: 1680/1948 i fra Digitalarkivet
  18. ↑ Grunnboksblad fra Kartverket, hentet fra digitalarkivet.no
  19. ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)


Koordinater: 60.66215628° N 10.66519239° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Smedbøle_(Vestre_Toten_gnr._88/18)&oldid=1953859»