Småmarimjelle i Østfold
| Småmarimjelle | |
|---|---|
| Melampyrum sylvaticum L. | |
| Snylterotfamilien | |
| |
| I skog på Nordre Jeløya, Moss. Dato: 13.6.2021
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 205 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1270 av 4680 km-ruter | |
| 1372 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1902 |
| Sist funnet: | 2023 |
Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum er en art som vokser i løv- og barskog i Østfold. Den er mindre enn stormarimjelle og blomstene har en mørkere gulfarge. Plantene kan danne små bestander.
Hyppighet og utbredelse
Småmarimjelle er spontan og er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt med økende frekvens i skogområdene mot svensgrensa[1].
Økologi
Småmarimjelle vokser i noe næringsrik løv- og barskog, ofte skyggefullt[2] [3].
Oppdagelseshistorikk
Småmarimjelle omtales først av Jacob Nicolai Wilse[4] som skriver at den har mindre blomster enn stormarimjelle. Det eldste belegget er samlet av Elling Ryan på Ødegaarden i Onsøy 23. august 1902[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Småmarimjelle nevnes av Robert Collett som temmelig alminnelig på alle øyene på Hvaler[6]. Den er vanlig i Onsøy[7]. Videre er den med på en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy[8]. Småmarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy[9]. I Bohuslän er den mindre vanlig vid kusten, för övrigt vanlig till mycket vanlig og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010[10].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Småmarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling, 1902. Herbarieark av småmarimjelle samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av småmarimjelle Melampyrum sylvaticum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Småmarimjelle hos Store norske leksikon
- Småmarimjelle hos Artsdatabanken