Snerprørkvein i Østfold
| Snerprørkvein | |
|---|---|
| Calamagrostis arundinacea (L.) Roth | |
| Grasfamilien | |
| |
| Foto: Egil Michaelsen 12.09.2007 | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.02.2025 |
| |
| 145 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1141 av 4682 km-ruter | |
| 1232 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2025 |
Snerprørkvein er en hjemlig, flerårig gressart som vokser i tuer i nokså tørr bar– og løvskog i Østfold. Snerprørkvein er den eneste av Østfolds rørkveiner som har snerp. Snerp er et hår som vokser ut fra blomsten på gresset.
Hyppighet og utbredelse
Snerprørkvein er ganske vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen med østlig utbredelse[1]. Den finnes hovedsakelig i skogområdene fra Idd, Halden i sør til Rømskog i nord, hvor den finnes nesten overalt, samt øst i Rakkestad og Eidsberg. I jordbruksbygdene og vest for Glomma er den uvanlig[2].
Økologi
Snerprørkvein er noe næringskrevende og vokser på steinete morenejord og bakker, i skog og langs skogsbilveier, på hogstfelt og i lysninger i skogen[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Snerprørkvein omtales først fra Spydeberg 1779 av Jacob Nicolai Wilse navnsatt Agrostis arundinacea. Han skriver den «ser ut som Rør, og voxer høyt ved Buskene» i løvskogen. Videre står det «I Act: Svec: 1746 melder Kalm, at eftersom den er baade den tiiligste og sildigste Græs-art og Kreatur især Heste ere meget derfor, kunde og burde den dyrkes.»[5].
Arten ble først samlet på «Joaldsknat i Rødnæs» i Marker 1844 av Hans C. Printz[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Snerprørkvein er hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kommentar
Norsk flora bruker det vitenskapelige navnet Calamagrostis arundinacea (L.) Roth. Synonymer er Arundo silvatica Schrad. og Arundo sylvatica Schrad.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Snerprørkvein i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Snerprørkvein i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). Store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.).
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans Christian 1844. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av snerprørkvein Calamagrostis arundinacea for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Snerprørkvein hos Store norske leksikon
- Snerprørkvein hos Artsdatabanken