Solveig Lystad (1916–2000)
Solveig Lystad (født 23. mars 1916 i Arendal, død 22. januar 2000 i Oslo) var aktiv i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og satt både på Grini og i Ravensbrück.
Slekt og familie
Hun vokste opp med foreldre og tre søsken. Faren, Parelius Lystad (f. 1889) var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn og var eldste sønn i en søskenflokk på ti. Moren, Johanna Kristine Lystad (f. 1897) var fra Arendal. Hun var enebarn.
Lystad giftet seg med Ivar Hagbart Johansen i 1957. Paret fikk datteren Siv (f. 1958).
Motstandskvinne
Norges krigshistorie er først og fremst blitt viet mennene. Mindre kjent er det at blant motstandsfolkene også fantes mange kvinner som gjorde motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom.
Mange av motstandskvinnene og deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det kunne like godt ha vært dem, men de var heldige og slapp fra det med livet i behold.
I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.
Selv da hun dro med tidligere motstandsfolk til Australia i 1990, ble hun plukket ut fra paraden fordi det ikke sømte seg å ha kvinner med i en prestisjefylt parade på ANZAC-dagen, 25. april.
Forhørt og torturert
Grinifange
Lystad kom til Grini i juli 1942 og ble fange nummer 3597. Hun jobbet som nykommer i vaskeriet.
Ravensbrück
Lystad fikk hard medfart i Ravensbrück. Da hun ble frigitt, veide hun 36 kilo fordelt på sine 161 cm. Hun hadde fangenummer 24139.
Bilde fra Solveig Lystads dagbok, udatert.
Bilde fra Solveig Lystads dagbok. Sannsynligvis 1945.
Bilde fra Solveig Lystads dagbok, datert 2. januar 1945.
Bilde fra Solveig Lystads dagbok, datert 2. januar 1945.
Krigserstatning
Lystad fikk i 1999 tilkjent erstatning fra Siemens på 5000 DM (da om lag 22.000 kroner) som kompensasjon for at hun under sitt krigsfangenskap arbeidet i Siemensfabrikken i Ravensbrück. 28. mars 2001, året etter at hun døde, kom erstatningen fra den tyske stat, den også på 5000 DM. Datteren Siv overførte umiddelbart beløpet til Norges Røde kors.
Ettermæle
Pensjonert oberst Britt Tove Berg Brestrup brukte egne midler til å gi ut boka om Solveig Lystad i 2020; "Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad". Forlagene mente at det ikke er interessant å gi ut bøker om motstandskvinner!
Boka beskriver den introverte og tause kvinnen som mente hun kun gjorde det enhver ville ha gjort. Som underkommuniserte sin egen krigsinnsats og som fikk Deltakermedaljen sendt i posten 50 år etter krigen. Ingen seremoni, ingen reell hyllest av å drive den farlige motstanden som sendte henne til tortur, fangenskap på Grini og så til kvinneleiren Ravensbrück.
Hun ble bisatt 27. januar 2000 fra Vestre Aker kapell i Oslo, med kun få personer tilstede. Ingen statsbegravelse selvsagt, men heller ikke mange fra det offisielle Norge tilstede.
Priser og utmerkelser
Deltakermedaljen fikk hun tilsendt i posten først i 1995, 50 år etter krigens slutt.
Kilder og litteratur
- Berge, Ylva Seiff: Solveig Lystad drev illegalt arbeid fra HKs kontorer under krigen. HK-nytt, 08.05.2020. Besøkt 25.06.2020.
- Brestrup, Britt Tove Berg: Usynlig i krig og fred : motstandskvinnen Solveig Lystad. Kolofon, 2020. ISBN: 9788230020500.
- Brestrup, Britt Tove Berg: Usynlig i krig og fred : motstandskvinnen Solveig Lystad. Foredrag i Oslo Militære Samfund (OMS), 14. september 2020. Besøkt 21.09.2020.
- Furrevik, Gro Anita: Den glemte krigshelten. Forsvarets Forum, 23. juni 2020. Besøkt 25.06.2020.
- Solveig Lystas Johansen i Historisk befolkningsregister.