Sportsklubben Uredd og Ureddbanen
Sportsklubben Uredd
Uredd holdt til i Grønnlia ovenfor Strømmen stasjon, de fleste medlemmene kom fra Svingen eller Roald Amundsens vei, (endret til Martin Linges vei ved kommunesammenslåingen i 1962). Aktivitetene var knyttet til Ureddbanen, men de drev også med svømming og vinteridretter. Fotball fikk de lov av gårdbruker Trygve Lynne lov til å spille på jordet bak låven på Bråte.
Klubben hadde egne diplomer i hver gren som det vises av bildene. På diplomene ser vi at klubben ble stiftet 1. januar 1938. Som mange andre hadde de nok store planer som måtte begrenses eller legges helt til side da krigen kom.
Ureddbanen lå i nærheten av Bråtes sveitserbolig i Bråteskogen, femti meter ovenfor Martin Linges vei. Gårdbruker Trygve Lynne på Bråte ga før krigen tillatelse til å anlegge banen, og dermed satte foreldrene i gang en større dugnad med enkle redskaper. Banen var ideell for badminton, men den ble også brukt til annet ballspill.
Badminton
Badminton fikk etter krigen sterk vind i seilene. Aktiviteten med badminton innen klubben økte jevnt, og etter hvert ble det dannet en egen badmintonklubb. Trygve Foss har tatt vare på medlemsregistret som vi har gjengitt nedenfor. Dette viser at klubben i 1953 hadde hele 59 medlemmer, alle behørig registrert med fullt navn. Det ble arrangert høytidelige turneringer, og noen av deltakerne ble etter hvert rimelig gode. Brødrene Tore og Trygve Foss fant ut at de ville prøve seg mot andre, og meldte seg på til en større turnering i tennishallen på Skøyen. Det var en morsom erfaring, men begge to tapte sine kamper, og prøvde seg ikke på andre turneringer senere. Likevel: Uredd badmintonklubb fra Strømmen var kommet på kartet!
Uredd badmintonklubb medlemsregister 1953. Forside.
Uredd badmintonklubb medlemsregister 1953. Side 1. Kontingent for voksne kr 3,-, barn kr 1,-. Til sammen 59 medlemmer.
Uredd badmintonklubb medlemsregister 1953. Side 2.
Uredd badmintonklubb medlemsregister 1953. Side 3.
Uredd badmintonklubb medlemskort side 1.
Uredd badmintonklubb medlemskort side 2.
Fotball
Også fotballaktiviteten tok seg opp. Gjennom familiekontakter i Lillestrøm ble det avtalt vennskapskamper mellom Uredd og et guttelag fra området rundt brannstasjonen i Lillestrøm. De hadde rigget til en bane på "Måsan", dvs. ute på torvmyrene som den gang lå nokså urørt. Grunnvannsstanden var høy, og det hendte de plumpet nedi til knes. Men kampen ga mersmak, og det ble avtalt returkamp på Strømmen. Kampen ble spilt på jordet bak låven på Bråte. Rundt 1960 ble grunnen hvor banen lå solgt til boligtomter. Sportsklubben hadde da sine aktive år bak seg, og ble nedlagt. Bjørn Gunnar Kværne f. 1951 forteller at han sammen med kamerater spilte fotball der helt fram mot slutten av 1960-årene. Det var meieribestyrer Reidulf Nordmo som da bygde på tomta.
Stavsprangkonkurransen
En som deltok i forsøksheatet i stavsprangkonkurransen har meldt seg etter å ha sett innlegget. Karl-Erik Høgvall, den gang bosatt i Jernbanegata 7 og gikk i Trygves parallellklasse, var invitert som gjestende deltaker. Karrieren skal ha vært av relativt kort varighet: «Hesjestauren hadde liten elastisitet og ga dårlig starthjelp. Vi lagde ikke grop for staurene, og når den da gled, falt du rett på ryggen.»
Familien Larsen
Familien Larsen i Svingen 12 hadde tre aktive brødre i Uredd:
- Erling Larsen, f. 14.01.1924, død 20.04.1992.
- Kjell Reidar Larsen, f. 31.01.1928, død 04.04.2015.
- Kåre Johannes Larsen, f. 18.06.1929, død 17.10.2002.
Også skihopperen Hans Larsen, f. 1928 var med i klubben, men hans store skikarriere var knyttet til Strømmen og Lillestrøm Skiklubb.
Uredd tøymerke.
Uredd. Diplom skistafett.
Uredd. Diplom svømming.
Uredd. Diplom høydehopp.
Uredds skigruppe i sving. Fra venstre Harald Asmyhr, Tore Foss, Odd eller Leif Nilsen, og antagelig Odd Henriksen.
Bygging av demninger i skauen bak huset der Harald Asmyhr bodde.
En pust på benken. Fra venstre Tore Foss (Karlsen), Bjørg Steihaug (Karlsen) og brødrene Odd og Leif Nilsen (bodde ved siden av Harald Asmyhr).
Sjåfør Trygve Foss i tråbil. Han forteller at stikkveiene ovenfor hovedveien ga utrolig god fart. Det kunne være vanskelig å stanse, men som oftest gikk det bra. Roald Amundsensvei var da en blindvei, så en bil var sjelden å se.
Muntlige kilder
- Anne-Kathrine Diserud, f. Wesseltoft
- Trygve Foss
- Berit Amundsen, f. Larsen
- Bjørn Gunnar Kværne
- Karl-Erik Høgvall