Statfjord

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Statfjord-feltet er både et av de eldste og det største oljefeltet i Nordsjøen. Det ble funnet av Mobil i 1974, og 1. januar 1987 overtok Statoil operatøransvaret. Statoil Hydro Petroleum AS er den desidert største rettighetshaveren. Med 44,34 prosent av rettighetene rager de langt over samarbeidspartnerne, hvorav Exxon Mobil Exploration and Production Norway AS på andre plass har 21,37 prosent. Feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C som alle har betonglagerceller i understellet. Den 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A-plattformen, som veide 600.000 tonn og hadde en totalhøyde på 270 meter. Statfjord B kom i drift 5. november 1982, den veier 816.000 tonn og er 271 meter høy. Statfjord C med en totalhøyde på 290 meter, startet opp 26. juni 1985. Den er 643.700 tonn tung.

Lagerkapasitet

Alle plattformene har lagerceller i betong i understellet som til sammen rommer 810.000 standard kubikkmeter olje. Plattformene var i sin tid verdens største byggverk som var flyttet av mennesker.

Fra olje til gass

De olje- og gassførende sandsteinlagene er alle fra Jura-tiden. Det påregnes at feltet, som ligger på mellom 2500 og 3000 meters dyp, vil være i drift utover den planlagte driftsperiode, som strekker seg til 2020. Det er påvist mer gass enn olje i reservene, så plattformene blir etter hvert ombygd for å tjene gasseksporten. All gass eksporteres til England.

Personell

I de seinere år er det foretatt en del overføringer av aktiviteter til land, som gjør at det ikke er behov for det så mye personell som i starten. Per september 2009 arbeidet om lag 200 personer på A-plattformen, 200 på B-plattformen og 240 på C-plattformen under boring og brønnarbeid. I de tidlige årene ble nærmere 400 personer fraktet til og fra land hver dag.

Kilder