Stener Stenersen (1767–1828)

Stener Stenersen (1767-1828) var en skipsfører, reder, grosserer, kjøpmann, kystvernleder, kaperreder og trelasteksportør fra Lillesand.

Stener var yngste sønn av Thomas og Gunhild Stenersen som fra 1762 bodde i ladestedet Lillesand i Vestre Moland sogn i Nedenes amt.

I oppveksten seilte Stener på sin fars skuter, men da både faren og eldstebroren Niels forsvant på havet i 1792, måtte han selv ta lederrollen i familiefirmaet sammen med sin mor.

12. januar 1792 fikk han skipperbrev i Kristiansand med bosted Lillesand; altså var han en såkalt utenbys borger. Borgerbrevet ble for øvrig oppsagt 13. januar 1820.

I 1793 ble Stenersens skute anholdt sammen med hundrevis av andre nøytrale skip av britene. Trolig har disse forsøkt å frakte korn til revolusjonære Frankrike, men blitt tatt i forsøket.

I 1805 fikk Stenersen og hans svigerfar Mads Møglestue fra gården Tingsager en spesiell bevilling til å drive internasjonal handel såfremt de eksporterte trelast fra egne skoger. De var de dominerende næringsdrivende i lillesandsområdet med god margin.

Severine Arentstine Madsdatter het Stenersens hustru. De kom fra de to ledende familiene i distriktet, og fikk rundt 1806 oppført det nye våningshuset på herregården Møglestu med landskapspark og egen gartner.

Ved Danmark-Norges inntreden i napoleonskrigene i 1807 led Stenersens flåte. I krigstiden ble han kystvernleder for området mellom Homborsund i øst og Kvåsefjorden i vest, et verv som siden gikk over til svogeren Niels Møller.

Under krigen ble det bygd mange, men små skuter langs nedeneskysten. Disse egnet seg til kornfrakt fra Danmark, men også kapervirksomhet. Sammen med sine svogere i Kristiansand drev Stenersen landets største kaperrederi.

Da freden kom fortsatte Stenersen sin skipsfart og handel. Han dro også på dannelsesreiser nedover i Europa. Det var på en slik ferd sammen med parets eneste barn, datteren Margrethe Sofie, at Stener Stenersen døde av et anfall midt i den nord-italienske havnebyen Livorno i 1828.

Madam Stenersen mistet få år etter mannens død også datteren til sykdom, men drev allikevel firmaet videre helt inn på 1850-tallet.

Litteratur og kilder

• Ager-Hanssen, Alv: Lillesand i eldre tid. Faksimile 1999
• Johnsen, Berit: Lillesands historie 1800-1850. 2017
• Rosenberg, Kjell: Lillesand historie I. 1990
• Borgerrulle for Kristiansand 1641-1820. 1952
• Christiansands Uge-Blade
• Øresundstollregisteret på nett: http://dietrich.soundtoll.nl/public/
• Stener Stenersen i Historisk befolkningsregister.