Stenkjær Arbeidersamfunds bazar 1893
Stenkjær Arbeidersamfunds bazar 1893 ble annonsert i avisa Indhereds-Posten den 8. april 1893. Basaren som skulle skaffe se-korn og sette-poteter til fordeling blant ubemidlede i Stenkjær, Egge, Stod, Beitstaden, Skeid og Sparbu, som samtidig viser oss at samlingstanken som ledet til at Stor-Steinkjer ble en realitet om lag 70 år seinere kanskje var begynt å spire?
Gaver til basaren kunne leveres til det respektive herreds ordfører, eventuelt til en av nedenstående basarkomitemedlemmer: Fruene Anna Martens, Lina Andresen og Bolette Olsen samt frøken M. Rennemo. Herrene ordfører M.D. Andresen, redaktør P.C. Andresen, fotograf Lars Bach, farver Olaf Berg, redaktør Hartmann, kjøpmann A. Kleven, fullmektig Krohn, gullsmed Lønseth, kjøpmann M. Stenkjær, kjøpmann H. Thorsen og furer Wendelbo.
Basaren var åpen i tiden 19. til og med 22. april, og i forkant fikk arrangementet god reklame i form av smånotiser i avisa Indhereds-Posten. For eksempel kunne man den 12. april lese at det gikk forlydende om at det ville komme dyr fra «Throndhjems store Menageri» til basaren. Da var det først og fremst snakk om den lille elefanten Jumbo som kunne gjøre «hidtil uovertrufne Præstationer». Men det var også snakk om å få en islandsk løve innover, «hvis man kan faa noget Dampskib til at fragte dette farlige dyr». Når man dertil kunne fortelle at basaren også ville bli besøkt av «Negerkomikerne Jim og Joq» for å fornøye publikum med sine lystige viser, skjønner vi snart at dette ville bli stor stas.
Basaren ville ikke bare selge lodder; det ble anledning til å gjøre en god handel og. Her ble frambudt både Kaffeservice, gevær, stuebord og vaskeservise i tillegg til en prima tombola. I restauranten kunne man dertil forfriske seg ved hjelp av en flink betjening og til moderate priser.
Underholdningen besto dessuten av god musikk av husets eget orkester - og sang av flere vel innøvde sangkor.
Prisen for å komme inn for å nyte alt dette var 10 øre fram til kl. 7 - fra da måtte voksne betale 25 øre, mens barn fortsatt slapp inn for 10 øre.
Nødvendig med flere aktører i markedet
Samme dag som basaren ble åpnet skrev Indhereds-Posten at dette vel organiserte og gode tiltaket neppe var nok til å avhjelpe all den nød som hersket i distriktet. Derfor henstilte avisa (igjen) om at «offentlige Indretninger, som Bolaget og Bankerne i Byen som i Bygderne at strø ud endel af sin opsparede Kapital til Velsignelse for Distriktet - og til Gavn for sig selv.»
8. april ser vi en annen annonse som viser at det også var andre som tok dette på alvor. Kl. 2 den 16. april skulle det være pakkefest hos Ernst Kvam «Til Indtækt for Indkjøb af Sædekorn og Poteter til Uddeling blandt trængende». Gaver kunne overbringes Bernthine Haugum, Dortea Vennes, Hansine Braseth, A.E. Kvam, Edvard M. Gudin og Nils Flekstad.
Så, hva var det som hadde skjedd, som nødvendiggjorde all denne velferdsinnsatsen blant folk? Audun Dybdals bok Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år fra 2016 gir ikke hele svaret. Hans tall og notiser har god dekning av hvordan årene fra 1812 og til 1865, med angivelser av lave middeltemperaturer og avlingsmanko i Trøndelag rent generelt og mer spesifikt på Innherred. Men når det gjelder året 1892 sies kun at sommertemperaturen var 9,8 grader (i Trøndelag og på Vestlandet).
Uår
I lokalavisene fra 1892 finner vi svar på hvorfor det ble nødvendig med tiltak for å skaffe tilveie såkorn og settepoteter på Innherred i 1893. 28. mai meldes det om godt grovær, godt og varmt regn ville befordre at kornet snart begynte å gro. Engene sto grønne, men man fryktet at om buskapen ble sluppet på beite for tidlig, ville det snart kunne "knipe". 4. juni er det som vi ser et lettelsens sukk i avisa Indherreds-Posten, som forteller at det var «bleven såpas gro at man har begynt at slippe Kreaturene ud». Det var nok nødvendig, for slik dyra hadde sulta gjennom vinteren hadde man knapt sett tidligere. Etter som mang en bonde nå skrev på for andre, fryktet man at det ville føre til mang en konkurs - om vårknipa fortsatte neste år.
Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir», jorda var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!» Men så: 22. juni meldes det om finvær hin mandag, som gikk over til vestavindsstorm som raserte hegg og kirsebærtrær for blomster, så det såg ut som en sein høstdag med den første snøen på marka. Samme dag meldte samme avis, som for å strø salt i åpne sår, at i Malmø sto gresset fire fot høyt, så der var slottonna så smått begynt!
13. juli hadde det vært blåst fra nordvest ispedd godt med regn; riktig hustrigt var det. Likevel, 20 juli er slåtta begynt. Rundt byen var det rimelig bra, men lenger ut i bygdelaga var det kleinere. Kornåkrene var miserable overalt. 30. juli var det enda verre. Litt gras, men «Aakrene staar og fryser og kommer ingen Vei». Hvordan det sto til med potetene visste man ikke - enda. Fra Namdalseid ble det meldt om frost natt til 1. august. Den tok alt potetgraset.
10. august sier avisa at «Sommer har vi næsten ikke havt herinde». Nordavind, regn, blåst og kulde. Nesten alt høyet hang driv-vått på hesjene. Åkrene som hadde sett litt bra ut, var nå klappet ned. Det så «mørkt ud for Landmanden». 20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i 1890 og 1891.
Fra Horg herred i Søndre Trondhjems amt ble det meldt om en veldig haglskur 17. august. Både korn og poteter på gården Hage samt husmannsplassen og deler av gården Krogstad i øvre Horg var fullstendig rasert. Haglen var på størrelse med traste-egg.
31 august meldte Indherreds-Posten om frostrim over eng og mark. Flere steder var potetradene frosset. De vanndammer som var dannet i dagene før var nå dekket - med is! Telefoniske meldinger fra Snåsa og Sparbu ga klar beskjed om samme elendighet over hele distriktet. Potetavlinga var ødelagt, kornet var såvidt berget på enkelte små flekker. Det ble uår for bonden, sa avisa.
14. september sto fortsatt mye av høyet på hesjene, og et som var berget var i stor grad vått og råttent. Hvordan dette skulle gå for fjellbøndene, som jo høstet myrer og annet - kunne man knapt forestille seg, konkluderte avisa. Disse vonder meldinger til tross; «Musikforeningen» konserterte fra musikkpaviljongen utafor kirka i Steinkjer - så seint som 1. oktober, og da i skikkelig godt vær, til publikums fortreffelighet. Men for bønder flest var avlingene - det de skulle slite på gjennom vinteren, ødelagt:
En bonde i Sparbu satte 16 tønner poteter våren 1892. Det resulterte i ei avling på 18 tønner små-poteter.
19. oktober ser vi at vinteren var kommet: Sne og slaps og søle. Trasig for dem som enda hadde avlingene stående ute! Tusenvis av kornstaur, uskårete åkre, poteter enda i jorda. Litt ville det bli til grisen og kua, men folkematen gikk man glipp av dette året.
Derfor altså, ble det nødvendig med ekstraordinære tiltak for å få tak i settepoteter og korn-sed våren 1893. Heldigvis kom silda inn Beitstadfjorden det året og. Det berget nok både bymann og bonde. Salgsprisen for sild av god størrelse sank til 10 øre for ei tylft (12 stk).
Kilder
- «Bazar i Arbeidersamfundet paa Stenkjær» (avskrift av annonse fra Indherreds-Posten) i Årbok for Egge Historielag 2003.
- Dybdal, Audun: Klima uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år, Oslo 2016
- Avisklipp fra Indherreds-Posten mai - oktober 1892 og april 1893.