Sofie Eline Storvold

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Storvold, Sofie Eline»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sofie Eline Storvolds gravminne.
Foto: Astrid Grendstad

Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).

Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet.

Virke

Hun livnærte seg med å være hjelpekone ved fødsler og i barseltiden, ved sykdom trådde hun til og ved dødsfall. Dette var i en tid da Klæbu manglet helsepersonell, som sykepleiere og leger. Sofie ble tilkalt da et barn meldte sin ankomst. Hun bistod jordmor med det praktiske om det var behov, laget mat til familien og barna ellers i huset mens fødselen stod på. Hun ble i hjemmet så lenge det var behov for mor og barn hadde kommet seg gjennom de to første ukene i barselperioden. Lønna hun fikk var vel ikke stor dengang, og ofte i form av mat som kjøtt og meieriprodukt. Ved sykdom ble hun tilkalt. For å stelle den syke, og bistå om det var mor i huset som var syk og det var barn der. Hun satt ofte hos eldre som var døende og ikke hadde så mye familie rundt seg. Om noen døde var det å tilkalle Sofie, for at hun skulle stelle den døde. Dette var hennes hverdag. Sofie var en ressursperson og virket også utenfor grenda der hun bodde i bygda. Det er viktig å ta vare på hennes gravminne, for på denne måten å ta vare på et stykke kvinnehistorie i bygda.

Gravminnet

Sofies gravminne er i sement, med innfelt glassplate for dekor og tekst. Minneteksten "Min Fred giver jig eder" er å finne over dekor og tekstfelt. Dekor er Kristus, avbildet med hendene langs siden og åpne håndflater. Dette skal symbolisere overgangen mellom livet på jorden og i himmelen. Når man har kjennskap til Sofiets arbeidsliv, er det lett å forstå at hun har fått et så flott gravminne med denne dekoren og teksten. På Klæbu kirkegård er det få gravminner fra 1947, og dette er det eneste av denne typen gravminne. Det er med på å understreke at Sofie var en person som mange var glad i og savnet.

Kilder og litteratur