Sulitjelmabanen
Sulitjelmabanen var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig smalsporet på 1067 mm privatbane fra Sulitjelma gruver til havna ved Finneid i Fauske kommune.
Den ble utbygget i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. På sitt lengste var den 35,8 kilometer lang. Banen ble nedlagt 22. juli 1972, og opprinnelig riksvei 830, i dag fylkesvei 830, følger den tidligere jernbanetraseen.
Banen var ved åpningen en bane for Sulitelma Aktiebolags Gruber som var et gruveselskap med i hovedsak svenske interesser, og den fraktet malm fra gruvene ned til kysten. I 1933 ble banen en del av det norske Sulitjelma Gruber, og i 1956 ble den forlenget til Finneid og skilt ut som eget aksjeselskap der også staten hadde interesser.
Utvikling
Banen fikk konsesjon for vanlig person- og godstrafikk fra 26. juni 1896, etter å ha hatt uoffisiell persontrafikk fra 1894.
Ved starten av gruvedriften i Sulitjelma var malmtransporten ut en stor utfordring. I oppstarten ble den utført med båter fra Sulitjelma over Langvatnet og videre med hest og sleder over fjellet fra Langvatnet og ned til Sjønstå. Ved Sjønstå var det omlasting til båter og transport videre over Øvervatnet og Nervatnet til Finneid.
På Finneid var det enda en ny omlasting til større båter som kunne ta lasten videre ut til kjøperne. Dette viste seg snart å være en altfor kostbar og tungvint transport og nye alternativer ble vurdert. En jernbane ned fra Langvatnet gjennom Sjønstådalen og omlasting til båt på Sjønstå ble det endelige valget. Det ble i 1889 søkt om konsesjon for å bygge en 10 km lang jernbane til Langvatnet (Fossen) fra Sjønstå.
For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en smalsporet bane med sporvidde 750 mm. Arbeidene ble ledet av Ole Wilhelm Lund (1848–1915). Banens sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Banens høyeste hastighet var 25 km/t.
1892
Fra 1892 gikk malmtrafikken med båt mellom Sulitjelma til Fossen, tog mellom Fossen og Sjønstå, og båt fra Sjønstå til Finneid. Trafikken var innstilt om vinteren.
1893 til 1915
Fra 1893 gikk malmen på båt Sulitjelma–Hellarmo, tog Hellarmo–Sjønstå, og båt Sjønstå–Finneid, men båttrafikken og dermed malmtransporten var innstilt når vannet var islagt vann om vinteren.
1915 til 1956
Fra 15. juni 1915 hadde banen blitt forlenget til Sulitjelma (Lomi) og Fagerli. Samtidig ble den gamle traseen lagt om, med slakere kurver med mindre radius på 100 meter, mot tidligere 50 meter. Traséen ble også endret noen steder, blant annet på Sjønstå. Det rundt en kilometer lange sporet til den tidligere endestasjonen på Hellarmo ble da lagt ned. Samtidig ble sporvidden økt til 1067 mm. Transporten kunne da gå med tog fra Sulitjelma til Sjønstå, og deretter båt til Finneid. Også denne var innstilt på vinterstid når isforholdene krevde det.
1956 til 1972
20. desember 1956 åpnet banen helt til Finneid, og omlastingen til dampbåt på Sjønstå kunne unngås. Toget kunne da gå hele strekningen fra Sulitjelma til Finneid. Ordinær trafikk fra Ågifjerllet og til Sjønstå opphørte samtidig, men spoirt ble beholdt som et internt sidespor fram til banen ble lagt ned.
Overgang til vei
Da banen ble lagt ned, ble den omgjort til vei. Arbeidene startet umiddelbart og i løpet av tre uker ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien, herunder utvidelse av tunnelene, ble utført fram til 1975.
Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag.
Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.
Kilder og litteratur
- «Sulitjelmabanen» i Store norske leksikon
- Sulitjelmabanen hos Sulitjelma historielag
- Svanberg, Erling. Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Utg. Nordland fylkeskommune. Bodø. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjerke, Thor. Sulitjelmabanen. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjerke, Thor. Banedata 2004, ss. 300–303. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.