Sven Arntzen (1897–1976)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sven Arntzen (1897-1976))
Hopp til navigering Hopp til søk
Sven Arntzen fotografert i 1947.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Sven Arntzen (født 4. april 1897 i Kristiania, død 27. november 1976 i Aix-en-Provence, Frankrike) var jurist, advokat i hovedstaden fra 1924 til sin død, under krigen leder av motstandsbevegelsens politiorganisasjon Polorg, og medlem av Milorgs militære råd. Han var dessuten riksadvokat 1945-1946, og dermed hovedansvarlig for rettsoppgjøret etter krigen.

Familie

Sven Arntzen var sønn av bankier Peder (Per) Urdahl Arntzen (1864-1924) og Aasta Høst (1869-1945), og ble gift i 1922 med Ellinor Bergfeldt (1897–1983). Han var sønnesønns sønnesønn av embetsmann og politiker Andreas Arntzen (1777–1837) far til høyesterettsadvokat Andreas Arntzen og farfar til høyesterettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen (f. 1959).

Liv og virke

Sven Arntzen vokste opp i hovedstadsområdet. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på Skogly i Aker herred, og i 1910 i Eilert Sundts gate 7 i Kristiania.

Arntzen tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1915. I 1920 avla han juridisk embetseksamen med ren laud. Han hadde studieopphold i Frankrike og England 1922-1924, etter å ha vært dommerfullmektig i Eiker, Modum, og Sigdal 1920-1921. Arntzen var advokatfullmektig i hovedstaden fra 1924 til 1927, da han ble høyesterettsadvokat. Arntzen ble samme år opptatt som kompanjong i advokatfirmaet hvor han hadde vært fullmektig (Heyerdahl, Vogt og Bugge). Senere virket han sammen med flere ulike advokater.

I 1942 ble Arntzen leder for motstandsbevegelsens politiorganisasjon, Polorg, og etter en tid ble han også medlem av Milorgs militære råd og dermed en av Hjemmefrontens ledere. Han ble arrestert i mai 1944 og satt fengslet i fire måneder, men uten at dette ble satt i sammenheng med hans illegale virke. Arrestasjonen skyldes han arbeid til støtte for andre jurister gjennom Den Norske Sakførerforening. Gjennom sitt illegale arbeid fikk Arntzen en sentral rolle i planleggingen av politiets beredskap ved frigjøringen av Norge og forberedelsen av det kommende rettsoppgjøret.

Natt til 8. mai 1945 ble Arntzen fungerende rikspolitisjef ved hovedpolitistasjonen i Oslo, før han en uke senere tiltrådte han som riksadvokat, en stilling han hadde til oktober 1946. Han hadde dermed hovedansvaret for arbeidet med rettsoppgjøret og gjenoppbyggingen av påtalemyndigheten. Etter sin fratreden som riksadvokat ble Arntzen utsatt for en bakvaskelseskampanje av krefter som ønsket å diskreditere rettsoppgjøret, og en person ble senere dømt til fengselsstraff for å ha fremsatt falske beskyldninger.

Arntzen var agent og advokat for den norske regjering ved Den Internasjonale Domstol i Haag under tvisten med Storbritannia om den norske fiskerigrensen 1949-1951, samt under tvisten med Frankrike om gullklausulen i visse statslån 1955-1957. Mellom 1955 og 1967 var han fast forsvarer i Høyesterett. Han var medlem av Den Norske Sakførerforenings hovedstyre 1957-1961, hvorav de siste to år som formann. Han hadde også styreverv i en rekke selskaper, blant annet var han i rundt 20 år styreformann i Storebrand og i Norsk Jernverk.

Sven Arntzen var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Sven Arntzen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 29. november 1976 ble Aven Arntzen beskrevet slik av daværende riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt (utdrag):

Ved Sven Arntzens bortgang har den norske juriststand og det norske samfunn lidt et smertelig tap. Han var det store, ruvende tuntre blant våre advokater. Med sin lysende intelligens, sin intuisjon og med sine omfattende juridiske kunnskaper var han en ener som ble benyttet til de helt store oppgaver. Som skrankeadvokat vant han også internasjonal anerkjennelse. ... Sven Arntzen var ikke bare den helt fremragende jurist. Han var et varmt og helt menneske som alle hans mange venner vil minnes i ærbødighet og takknemlighet.

Sven Arntzen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Høyesterettsadvokat er benyttet på gravminnet.

Kilder