Svend Foyns arbeiderboliger

Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Svend Foyn lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste.

Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca. 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage (nå bolig), leserom og suppekjøkken. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. De er vedtaksfredet av Riksantikvaren.

Historikk

Nedre gård, som ligger ut mot Storgaten, sto ferdig i 1857. Øvre gård, som ligger opp mot Gunnarsbøparken, sto ferdig noen år senere. Bygningene danner en naturlig ramme rundt et gårdsrom som tidligere inneholdt både vannpost og tørkestativer, og en tid et eget bårehus. I dag består gårdsrommet av et vakkert hageanlegg.

Bygningene er oppført i tømmer, og ligger på et fundament av pæler. Den opprinnelige planløsningen besto av parvise leiligheter, rundt et felles trapperom. De fleste av leilighetene var toroms, mens det i Øvre gård også var en del ettroms leiligheter for enslige kvinner.

På slutten av 1970-tallet ble leilighetene gjenstand for en omfattende renovering, og Borettslaget Svend Foyns arbeiderboliger ble opprettet i 1982. Da var de mange små 1- og 2-roms leilighetene slått sammen til større boenheter, med tidsmessig standard. Bryggerhuset ble renovert i 2007 med støtte fra Riksantikvaren, og rommer i dag stor peisestue med kjøkken, i tillegg til verksted, sykkelbod og søppelrom. Peisestua utgjør et hyggelig fellesareale for beboerne, og rkan også leies av eksterne.

Kart over Tønsberg 1868. Arbeiderboligene synes ytterst til høyre. (Kartverket)

Svend Foyns sosiale boligbygging

Foyngården

Foto: Theodor Larsen/Slottsfjellsmuseet (før 1877).

Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.

Svend Foyn sørget for at det var både forsamlingslokale, leserom og suppekjøkken i arbeiderboligene, og han sørget for at det ble lagt til rette for søndagsskole, skomakerskole og «asyl» - datidens barnehage.

Beboerne

De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.

I boken Gamle Tønsberg av Carl E. Paulsen omtales en del personer som bodde i Foyngården tidligere.

Fredning og vedlikehold av bygningsmassen

Eksteriøret til Foyngården ble vedtaksfredet 12. mai 1986, mens leilighetene innvendig er modernisert og har tidsmessig og god standard.

I begynnelsen måtte vann hentes fra olla på hjørnet av nåværende Storgaten og Svend Foyns gate. I 1900 ble det lagt vannledning inn i gårdsrommet, slik at det kunne hentes vann der i en egen spring. Først førti år senere ble det slutt på vannbæring. Leilighetene fikk innlagt gass i 1911, og strøm i 1916-1917. Fra å ha latriner for alle i sidebygningen, ble det etter hvert lagt inn toaletter i Øvre og Nedre gård. Først i 1937 fikk hver inngang vannklosett på loftet, samtidig med at hver leilighet fikk innlagt vann og utslagsvask. Ved den store renoveringen i 1982 ble det lagt inn bad i alle leiligheter. Antall dører og trapperom ble redusert, men fasaden ble likevel ivaretatt på en god måte.

I 1937 brøt det ut brann på loftet i Nedre gård, men heldigvis lot den seg raskt slukke. Bygningsmassen regnes som særskilt brannobjekt.

Andelseiere bidrar med mye dugnadsarbeid for å sikre det daglige vedlikeholdet. Likevel er det betydelige ekstra kostnader med vedlikehold av fasader og vinduer, på grunn av fredningen. I 2018-2019 ble takene på både Øvre og Nedre gård skiftet, som resultat av krav om bedre brannsikring. Dette ble det gitt noe støtte til fra Riksantikvaren, ved Kulturarv i Vestfold fylkeskommune.

Kilder og litteratur

• Torød, Aage Chrf.: Svend Foyns arbeiderboliger 1857 – 1982. Svend og Lena Foyns Missionsfond 1982. 63 s., ill.
• Svend Foyns arbeiderboliger på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no