Sylarve i Østfold
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Sylarve | |
|---|---|
| Sagina subulata (Sw.) C.Presl | |
| Nellikfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 31 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 91 av 4680 km-ruter | |
| 77 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1807 |
| Sist funnet: | 2024 |
Sylarve Sagina subulata er en art som vokser på tørr grasmark, stier og knauser i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Sylarve er hjemlig og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse[1]. Sylarve er historisk sett bare kjent i kystnære områder[2].
Økologi
Sylarve vokser på åpen, frisk, mager sand- elle grusjord. Berggrunn, grus, veikanter, stier, kjerreveier og heier[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Sylarve omtales først av Johan Emanuel Wikström fra Hvaler i 1828[5]. Sylarve ble først samlet på Hvaler 1807 av Christen Smith[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sylarve i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Sylarve i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Smith, Christen, 1807. Herbarieark av sylarve samlet i Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sylarve Sagina subulata for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Småarveslekta hos Store norske leksikon
- Sylarve hos Artsdatabanken