Syljulia
| Syljulia | |
|---|---|
| Alt. navn: | Syljulien, Syljelisæter |
| Først nevnt: | 1669 |
| Sted: | Totenåsen |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 221 |
| Bnr: | 1 |
Syljulia er et tidligere småbruk på Totenåsen i Østre Toten kommune. Stedet var opprinnelig sæter for noen av gardene i Lensbygda og Kolbu, og lå da i allmenningen, men på midten av 1700-tallet ble det fast bosetting her. Syljulia, som nå er ubebodd, besto på 1970-tallet av 15-20 mål dyrka jord og ca. 100 mål skau.
Navnet kommer sannsynligvis fra treslaget selje, som på Toten kalles sylju. Uttalen er /syll`julia/. Preposisjon og dativform: i / syll`juli:n/
Fra sæter til nybyggerplass
På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og Kolbu som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at Holje brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, Velt-Gran og Lunde.
I 1761 protesterte disse tre gardene mot at Gunder Pedersen hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd Peter Dorph til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.
Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen Peder (1756-1831). Han ble gift med Margrete Olsdatter Holje (1758-1821).
Sjøleie
Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 riksdaler. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.
Gunder Pedersen (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuggua (1789–1860) hadde sju barn. Sønnen Ole Gundersen Syljulien (1820–97) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona Johanne Marie (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.
Folketomt
Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene Gustav og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis Rårengen og Hol, og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.
En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden Garde i Lensbygda. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.
Syljulia har lenge stått folketomt. I folketellinga 1920 står det at stedet var «Ubebodd (Seter)». På 1990-tallet var det fortsatt en (ubebodd) stuebygning og to uthus her. I nærheten har Totens allmenning grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, Gunnar, brukte Syljulien som etternavn og bygde opp Syljulien gartneri på Rårengen i Kolbu.
Kilder og litteratur
- Alm, Jens M. (red.): Toten-almenningenes historie, 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 16, 61-63 og 76.
- Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i Årboka Totn 1998, s. 129.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 459.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Søljulien i folketelling 1801 for Totens prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Syljulien i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- SYJELISÆTER i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Syljulien i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Syljelien (Syljulisæteren) (gaard) i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Syljelien i folketelling 1920 for 0528 Østre Toten herred (husliste), s. 3408.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, bind IV, del I, Christiania 1902.
