Sylsmåarve i Østfold
Sylsmåarve Sagina subulata er en art som er sterkt kystbundet i Østfold. Den vokser i tuer og er mattedannende.
| Sylsmåarve | |
|---|---|
| Sagina subulata (Sw.) C.Presl | |
| Nellikfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 31 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 91 av 4682 km-ruter | |
| 77 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1807 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Sylsmåarve er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse[1]. Sylsmåarve er historisk sett kjent spredt i kystnære områder med et tyngdepunkt på Hvaler[2].
Økologi
Sylsmåarve vokser på frisk, mager sand eller grusjord. Berg, søkk, veikanter, tråkk, stier og hei[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Sylsmåarve omtales først av Johan Emanuel Wikström fra Hvaler. Det eldste belegget er samlet av Christen Smith på Hvaler 1807[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sylsmåarve i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Sylsmåarve i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Smith, Christen, 1807. Herbarieark av art samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sylsmåarve Sagina subulata for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Sylsmåarve hos Store norske leksikon
- Sylsmåarve hos Artsdatabanken