Søndre Røne (Stange gnr. 112/1)
Søndre Røne | |
---|---|
Alt. navn: | Røne søndre |
Sted: | Stange |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 112 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Søndre Røne er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Eiere og brukere
Røne søndre (øvre)
Gnr. 112, bnr. 1
Navnet kommer av Røyni - sted bevokset med rogn. Ifølge "Røde bok" o. 1400 ga Brynjulf i Skartælinom til Peters altare (stiftet 1302) 12 aurabol i Røyne i Nitiuls sokn. - I 1520-årene var det 1 oppsitter, i 1528 heter han Laurits, men i begynnelse av 1600-tallet er det 2 oppsittere (øvre og nedre). - For øvre Røne var Otter oppsitter 1612-39. Otter eier i 1615 odel i Rønne 1½ hud, i 1624 odel 1½ hud, pantegods 10 skinn, og Anders Bjørnstad eier 1624 1 hud odel i Rønne. 1640-43 er Halvor oppsitter, 1644-54 Anders, 1654-61 Anders og Nils. Gården var bondegods unntatt 1 fjerding som var cantoriegods.
Ved folketellingen 1664 var Anders Asbjørnsen eier, f. o. 1604. Ved matrikuleringen 1669 er skylden for begge Rønegårdene 5 huder 1 fjerding, hver av oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen (nedre), f. o. 1624, bruker en halvpart og eier 26 lispd. Dyre Bjørnstad eier 6½ lispd, Hans Tromslager 7½ lispd, og 1 fjerding er cantoriegods. Det heter da: "Engen er god, dog noget forgrodd, kan ved rødning blive forbedret. Udmarken tjenlig til brådeland og tømmerhugst. Sommerbed i Collien. 1 hommelhage."
Ved skjøte 2/4 1669 selger regimentstrommeslager Hans Jensen på kone Birgitte Svendsdtr.s vegne, Hans Knudsen på Solberg i Stange og Peder Muset i Romedal på kone Anne Knudsdtr.s vegne samt Siri Axelsdtr. på Viks verk og MaMren Axelsdtr. på Røne til deres frende Engebret Carlsen Røne og kone Marte Andersdtr. og deres 2 arvinger søndre Røne - skyld 2 huder, 5 skinn og 3 fetlinger.
Engebret Carlsen pantsetter 2 huder 1½ skinn til Anders Røne den 15/4 1670. I jordeboken 1688 er Anders ført som oppsitter, skylden er 1 pd tg. 5 huder, 5 skill, oppsitteren eier 4 huder 4½ skinn 2 skill, Carl Kjemstad 7½ skinn og Brokdorfs arvinger 1 skpd tg. I 1695 betaler Erik for øvre og Christofer for nedre odelskatt av 5 lispd tg. ½ hud og 4½ skinn. Ved matrikuleringen 1723 bruker de 2 oppsittere Christofer Gundersen og Carl Engebretsen hver sin halvpart. Carl Engebretsen eier 2 huder l½ skinn 1. skill. Chr. Gundersen 5 lispd. 2 huder 3 skinn 1 skill. Rasmus Lalums arvinger eier 7½ skinn.
Ved skjøte 14/10 1719 har Carl Engebretsen kjøpt øvre Røne av sin mor Marte Andersdtr. og Carl pantsetter den 1/4 1719 til klokkeren Asbjørn Nilsen for 160 rdr og ved skjøte 3/2 1720 selger han til svigersønn Jens Helgesen (n. Dælin). Jens døde i 1721, skifte 19/12 1721, brt. 145, netto 99 rdr, her tatt med jord i Røne 1 fjerding tg., 2 huder 3 skinn, takst 200 rdr, pantsatt for 150 rdr, igjen 50 rdr.
Enken Marte Carlsdtr. ble g. m. 2. Christofer Gundersen, f. 1686, d. 1736, skifte etter Christofer 21/2 1737, brt. 406, netto 227 rdr, her tatt med jord i Røne 4 3/8 lispd, 1 hud, 11 5/8 skinn, takst 255 rdr. 3/9 1737 ble Marte Carlsdtr. g. m. 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), (1697-1741). 16/12 1741 er det skifte etter Christofer, brt. 257, netto 131 rdr, her tatt med jord i Røne 1 269/816 lispd tg. 7 49/272 skinn, takst 77 rdr. Det er skifte etter Marte Carlsdtr. 26/1 1742, brt. 87, netto 68 rdr. hvorav jord for 38 rdr i Røne.
Anders Simensen Holte overtar øvre Røne i 1744. Han var g. m. Jens Helgesen's datter, Marte, og 27/3 1765 selger han til sønn Simen Andersen for 400 rdr, og Simen overdrar 28/3 1775 2 huder til bror Jens Andersen for 600 rdr.
Ved skjøte 19/7 1788 selger Jens Andersen igjen til bror Simen Andersen Holte for 1400 rdr, og ved skjøte 10/1 1789 selger Simen til svigersønn Kjeld Mikkelsen Lund (1760-1828). Ved tinget 16/7 1766 melder Nils og Simen Røne at gården er lagt i aske. 12/7 1797 selger Anders Nilsen og Kjeld Mikkelsen plassen Åsen - kalt Laggeråsen - til Engebret Olsen. Den er siden kommet under gården igjen, men 28/10 1848 utskilt og solgt av Nils Andersen til Marte Pedersdtr. for 200 spd. 1/11 1859 ble den av Jens Olsen solgt til Peder Kristensen for 300 spd med rett til hogst av ½ ørtlag skived og med havnerett i Røne skog. Rettigheten til ½ ørtlag skived er senere innløst. Det er skifte etter Kjeld Mikkelsen 19/1 1829.
Kjelds svigersønn, Ole Jensen Guthus (1801-42), overtar og ved skjøte 26/4 1843 ble gården av Carl Christofersen (Remmen) solgt til Nils Andersen (f. 1811), og ved skjøte 7/4, tgl. 21/4 1868 er den overtatt av hans sønn Amund Nilssen (f. 1837, d. 1/9 1882), hans enke Kirsti brukte gården til hun ved skjøte 9/11, tgl. 21/11 1908 selger til sønn Nils Røne (f. 1873, d. 1937), og fra 2/9 1935 er hans sønn Amund Nilsen Røne eier.
I 1645 hadde Anders og Nils 6 kvinnfolk til hjelp, i 1801 har Kjeld Mikkelsen 4 husmenn og 1 inderst, i 1875 er det husmannsplassen Rønesveen og Løvlien og inderstplassen Torgersveen. På disse ble det da sådd 2¼ t. korn og satt 3 t. poteter, og de hadde 2 kuer og 4 sauer.
Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:
1669
Røne 1723 1866
øvre 1875
øvre
Korn sådd 16 17 17 21 ½
Korn avlet 75 80 127
I 1723 ble dessuten avlet 67 lass høy og endel lin. Det heter da, at den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1668 har den en bekkekvern og skatter da 12 skilling av den. I 1866 ble dessuten avlet 120 skpd høy og 165 t. poteter (satt 22). I 1723 ble sådd for hele Røne: 1 t. rug, 10 t. bygg,
5 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble for øvre Røne sådd: 2½ t. rug, 3 t. bygg, 10 t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. grønnfor, 2 t. erter, 20 t. poteter og.40 skålpd gressfrø.
Areal i 1866 for øvre Røne var: 112 mål dyrket, 104 mål nat. eng, 33 mål havn og 700 mål skog. Gården er oppmålt i 1919. I 1866 takst 3831 spd. Areal i 1939 var 225 da dyrket på hovedbølet og 30 da på husmannsplassene. 52 da havn og 825 da skog.
I Nils Andersens og Amund Nilsens tid ble mye av gården dyrket. En åker kalles Amundåkeren, fordi sønnen på gården som unggutt fikk den til bruk for å dyrke den.
Det har vært 5 husmannsbruk, nå er det 1 husmannsplass og 2 inderstboliger. 2 er solgt til selveierbruk.
Oppe på høyden hvor gården nå ligger har husene for den samlede gård (og Østby) antagelig ligget. En hel del bryggesten ligger der over et stort areal.
Det er seter i den til gården hørende skog, Rønevangen, ca. 5 km fra gården. Ligger der nå med høstkuer og ungdyr. Sagnet forteller at budeia på setra ofte så hulder og hulderkuer, som alle var brannete og med messingbjeller, og budeia trodde sikkert at huldra med sine kuer bodde i Buberget som ligger ca. 400 m østenfor setra. Det fortelles at sommerbudeia Anne ble borte fra seterstellet i flere dager. Det ble gått manngard, og da man fant henne, fortalte hun at hun av de underjordiske var tatt inn i Buberget slott og hun var etter denne hendelse rar av seg i lengere tid. Kullbrenning har foregått ute ved setra.
Det er frasolgt 2 skogteiger, hvorav 1 til Nøkleholm på ca. 200 mål for 50 spd. Lakkeråsen, gnr. 112-2, eides i 1886 av salmaker Johan Kaspar Schjermann, f. 1829. Rønehagen med Storhaugen eides i 1886 av Henrik Larsen, gnr. 112, bnr. 3, skyld mk 1,16. I 1904 av Johan Olsen Holt. Trettmarkstykket, gnr. 112-4, er fraskilt skyld mk 0,98 (eier Ole Olsen Sjøli, i 1904 av Nils Hågenrud). Røneengen, gnr. 116-4 er fraskilt Nødsle og lagt under Røne s., gnr. 112-1 (mk 2,10).
1/10 1802 er Kjeld Mikkelsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skilling, takst 1652 rdr. 1816 er Kjeld eier, gårdens takst 2800 spd, løsørets 100 spd. Han betaler i sølvskatt 56 spd, 66 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 26. 1838 er Ole Jensen eier, skyld 10 daler, l ort, 9 skill. 1886 er Amund Nilsen eier, skyld mk 17,02. Skyld 1939 mk 15,70.
Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:
1657
Nils 1669 1723 1866
øvre 1875
øvre 1939
øvre
Kuer 16 30 29 16 12+3 u. 15+11 u.
Hester 4 4 5 5 3+2 u. 4
Svin 3 - - - 7 20
Sauer 12 - 24
+ 14 gjeter 12 14 8
Hovedbygningen er ca. 200 år gammel - antagelig bygd etter brannen i 1766 - restaurert flere ganger, sist i 1913. Låve med fjøs og stall bygd 1800, restaurert 1905, stabbur av tømmer bygd 1871, svinhus av tømmer bygd 1905.
Kort slektstavle.
Anders Asbjørnsen, f. o. 1604, oppsitter fra 1644 til o. 1690, g. m. Gjertrud Gundersdtr. Lund. Av barna kjennes sønnene 1) Rasmus, f. o. 1634, 2) Erik, f. o. 1638.
Engebret Carlsen, g. m. Marte Andersdtr. (antagelig datter av ovennevnte Anders). Av barna kjennes: Carl Engebretsen (eier fra 1719), som har følgende barn: 1) Engebret Carlsen, f. o. 1710, begr. 29/10 1774, eier av nedre Røne. 2) Berte, 3/1 1735 g. m. Andreas Eriksen Gjermstad, f. o. 1710. 3) Marte, f. o. 1700, begr. 23/1 1742 (skifte 26/1 1742), g. m. 1. Jens Helgesen, n. Dælin, f. o. 1688, begr. 7/12 1721. En datter, Marte, dp. 28/9 1721, g. m. senere eier. - Marte Carlsdtr. g. m. 2. Christofer Gundersen Skjerden mel., f. o. 1686, begr. 21/12 1736. 1 sønn, Jens, dp. 1724. - Marte Carlsdtr. 3/9 1737 g. m. 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), f. o. 1697, begr. 26/7 1741, bror av Peder Tillesen Kolloen, Romedal. Barn: a) Margrethe, dp. 20/4 1738, b) Kjersti, dp. 9/8 1739, c) Christofer, dp. 30/7 1741, d. liten. Ved skiftet etter Christofer 16/12 1741 møter for enken hennes farbror, Engebret Kristofersen Opsal.
Marte Jensdtr., dp. 28/9 1721, d. 18/1 1809, 6/9 1742 g. m. Anders Simensen Holte, dp. 1/5 1718, begr. 1/3 1776. Barn: 1) Simen, dp. 13/1 1743, begr. 10/9 1794, neste eier. 2) Sofie, dp. 1749. 3) Johanne, dp. 1750, 16/4 1790 g. m. Jacob Vilhelmsen Frisholm, f. 1764, 4) Christian, dp. 1752, 5) Jens, dp. 24/6 1756, eier 1775-88 (se Holte).
Simen Andersen (1743-94), g. m. Anne Olsdtr. (1746-7/1-1803) se Holte. Datteren Marte Simensdtr., dp. 1773, d. 3/4 1863, 30/4 1789 g. m. Kjeld Mikkelsen Lund, dp. 17/2 1760, d. 12/12 1828. Disses datter, Eli Kjeldsdtr., dp. 16/10 1791, d. 11/1 1862, 22/6 1822 g. m. Ole Jensen Guthus, dp. 8/1 1802, d. 18/7 1842. Enken Marte Simensdtr. tillatt å sitte i uskiftet bo 9/1 1829.
Nils Andersen, f. 5/12 1811, d. 1898, sønn av Anders Andersen og Magnhild Larsdtr. Hushagen-eie, 24/4 1834 g. m. enken Else Gulbrandsdtr., ø. Vie, f. 1807 i Romedal, d. 1838. Barn: 1) Anders, f. 2/2 1835, garver, utvandret til Frankrike, d. 1911. 2 sønner og 2 døtre. 2) Amund, f. 18/7 1837, d. 1/9 1882, neste eier. Nils Andersen er 14/5 1841 g. m. 2. Pernille Simensdtr., f. 1807 i Åmot, d. 2/9 1885, skifte 5/10 1885. 1 datter; Elen, f. 9/8 1841, d. 1857. Nils Andersen hadde Tønsaker i forpaktning i 1830-årene. 23/6 1849 anla kjøpmann Langård sak mot Nils Andersen Røne. Nils hadde sendt 6 tønner brennevin til Korsødegårdstranden og disse ble levert til Paul Paulsens fullmektig for å sendes videre til Kristiania, men de kom ikke frem. Nils måtte betale 47 spd 60 skill.
Amund Nilsen ble 24/4 1868 g. m. Kirsti Pedersdtr. Berg v., f. 3/5 1839, d. 5/9 1910. Barn: 1) Elen Gunda, f. 27/12 1869, g. m. overlærer Andreas Raknerud, f. 1860, d. 1918. Pianisten Amund Raknerud er deres sønn. 2) Elise Pauline, f. 21/12 1871, d. 21/11 1943, g. m. gbr. Lars Glestad (1862-1944). 3) Nils, f. 23/12 1873, neste eier. 4) Petra, f. 11/11 1875, 29/12 1898 g. m. stasjonsmester Mikkel Olsen (1872-1927), 5) Kristofer, f. 3/8 1878, d. 1945, herreds- og almennings-kasserer, g. m. Olaug Mågård, f. 11/3 1891, Romedal. 6) Olaf (1880-91).
Nils Amundsen Røhne, f. 23/12 1873, d. 29/12 1937, g. m. Hulda Frenning, f. 14/12 1881, Stange. Barn: 1) Kirsti, f. 20/11 1901, lærerinne, g. m. Ola Guthus, kasserer elektrisitetsverket. 2) Ellen, f. 15/5 1903, meierske, 3) Astrid, f. 9/9 1905, lærerinne, 4) Amund, f. 7/1 1908, neste eier, 5) Ola, f. 16/4 1911, agronom, 6) Kristofer, f. 1/1 1917, politikonstabel, 7) Gunnar, f. 18/11 1918, montør.
Amund Nilsen Røhne, f. 7/1 1908, 31/12 1947 g. m. Gunvor Laura Berg Olsen, f. 1/3 1916, datter av barbermester Olaf Olsen, Hamar og Maren Berg Fjetre.
Røne søndre (nedre)
Gnr. 112, bnr. 5, 9
Angående gårdens historie før 1739 henvises til gnr. 112-1 (øvre). Jost eier i 1615 odel i Rønne, 1 hud 5 skinn. I 1669 bruker oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen, f. o. 1624, hver sin halvpart. 1723 er Carl Engebretsen eier av 2 huder 1½ skinn 1 skill. Ved skjøte 15/3 1739 selger Carl Engebretsen nedre Røne til sønn Engebret Carlsen.
Ved tinget 21/11 1745 ble Engebret Carlsen stevnet av sognepresten Thomas Boesen for forargelig og ukristelig oppførsel med fyll og drukkenskap, uforlikelse i ekteskapet og sabatens vanhelligelse og han ble dømt til tukthus på Akershus. - Engebret Carlsens sønn, Carl Engebretsen (f. 1735) overtar gården ved skjøte 3/2 1759 - føderåd til foreldrene.
21/7 1760 foregår makeskifte mellom Carl Røne og Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), idet Nils betaler 300 rdr. i mellomlag. 11/7 1767 innløser Nils Olsen fra Nils Gudmundsen 1 hud ¾ skinn og får avkall.
16/7 1766 melder begge eierne Nils Olsen og Simen Holte at gården er lagt i aske. Nils Olsens sønn, Anders Nilsen (f. 1755) overtar gården i 1783 og ved skjøte 23/4 1804 selger han gården til sersjant Fredrik Brun fra Toten. 9/5 1807 anla Anders Nilsens eldste sønn, Jens Andersen, odelssak mot Fr. Brun og 1811 anla Anders Nilsen Vold odelssøksmål mot Fr. Brun for sin yngste sønn, Kristian Andersen. Jens Andersen fikk i 1808 en betydelig sum penger for odelsretten. Ved dom 23/12 1811 ble Fr. Brun pålagt å ryddiggjøre gården innen faredag 1812, men Fr. Brun fortsatte som eier. Fr. Brun døde som føderådsmann på Røne 20/7 1853.
I 1838 er hans svigersønn, Hans Paulsen (Vik), eier. Hans Paulsen er eier av n. Røne 1816-52. 1864 er hans sønn Paul Hansen eier.
I 1867 og 1886 er Hans Pedersen eier. Hans Frang eier den i noen år og solgte den i 1894 til Halvor Kristofersen Finstad. Fra 1915 er hans sønn, Karl Finstad (f. 1888 i Romedal) eier. På Røne står en stueklokke med påtegning: Halvor Kåterud 1775.
I 1866 var det en avl av 204 t. korn, 270 t. poteter og 185 skpd høy. Den fikk da trekk for frost 63 spd. I 1875 ble sådd: 1½ t. rug, 5 t. bygg, 6 t. blandkorn, 4 t. havre, 3 t. erter og satt 20 t. poteter.
I 1866 hadde den 7 hester, 24 kuer og 24 sauer. I 1875 hadde den 3 + 4 u. hester, 8 + 6 u. kuer, 16 sauer og 2 svin. I 1939 4 hester, 16 + 4 u. kuer, 4 sauer og 4 svin.
I 1875 var det 2 husmannsplasser, Johrud og Sofieåsen og inderstboligene Borgeråsen, Midtskogmyren og Tajet. De hadde 3 kuer og 8 sauer. 1801 har den 3 husmenn og 1 inderst. Husmannsplassene brukes nå under gården. Tajet er utlagt til havn.
1/10 1802 var Anders Nilsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skill, takst 1652 rdr. Eieren viste et forlik med sin far, stadfestet ved dom 20/12 1783, hvoretter den koster ham 900 rdr og føderåd. 1816 er Fr. Brun eier, gårdens takst 4000 spd, løsørets 300 spd, han eier dessuten 200 spd og betaler i sølvskatt 87 spd 96 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 32. 1838 er Hans Paulsen eier, skyld 12 dlr 3 ort 16 skill. 1886 er Hans Pedersen
eier, skyld mk 18,78. Fraskilt var da Simensåsen, Svenskestykket og Bruvold. Senere er fraskilt Johrud og Svea m. v. Gnr. 112 bnr. 9 Røne var fraskilt, men er lagt under gården igjen. Skyld 1939 mk 18,68.
Areal 1866 134 mål åker, 109 mål nat. eng og 1103 mål skog. Takst 4169 spd. Areal 1939: 185 da dyrket, 800 da skog. På gården er en stor sirkelrund haug, som dekker 1½ da.
Hovedbygningen bygd o. 1800, restaurert, låve med fjøs og stall bygd 1902, svinhus og bryggerhus 1907, stabbur gammelt.
Kort slektstavle.
Engebret Carlsen, f. o. 1624, g. m. Marte Andersdtr., d. 1719-74 5/12 år. Marte antagelig datter av Anders Asbjørnsen Røne, f. o. 1604 øvre Røne. Engebret og Marte hadde bl. a. sønnen Carl Engebretsen, g. m. Kjersti Helgesdtr. Stør (1675-5/5 1741) og disse hadde barna: 1) Marte (1700-1742), se Røne øvre. 2) Engebret Carlsen, dp. 25/2 1714, begr. 29/10 1774, 10/2 1735 g. m. Gonor Larsdtr. Lindstad n. - datter av Lars Andersen Bjørge og Inger Larsdtr. Engebret og Gonor hadde barna: 1) Carl, dp. 15/5 1735, neste eier, 2) Lars, dp. 20/12 1739, 3) Marte, dp. 19/4 1744. 4) Inger, dp. 18/6 1747. 5) Christofer, dp. 1750.
Carl Engebretsen, dp. 15/5 1735, d. 19/5 1809, 1760 g. m. Anne Torgersdtr. Lund (1722-1809). Carl makeskiftet Røne med Nøkleholm - se denne gård.
Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), f. 1723, b.egr. 10/10 1787. 9/7 1751 g. m. Boel Andersdtr. Nøkleholm (1730-8/6 1766). Barn: 1) Berte, dp. 1752. 2) Anders, dp. 2/2 1755, neste eier. 3) Ole, dp. 18/12 1757 g. m. enken Ales Olsdtr. Sørholte. 4) Maria, dp. 26/10 1760, g. m. Christofer, 2 barn. 5) Marte, dp. 28/8 1763, d. 30/12 1850, 9/5 1786 g. m. Christian Larsen Godager s. (1745-1821). Marte Nilsdtr. var tilhenger av Hans Nilsen Hauge. I 1804 og 22/2 1810 måtte hun besvare de samme 12 spørsmål som Ole Simensen Berg ble forelagt om Hauges virksomhet. - Nils Olsen ble g. m. 2. Marte Olsdtr. og hadde barna: 1) Christofer, dp. 12/3 1769, eier av Akselrud i 1825 (skifte 10/3 1834), 1799 g. m. Ingeborg Olsdtr. Våle (1758-1839), 2) Boel, dp. 19/6 1774, gift, 1 datter, Berte. 3) Anne, dp. 24/3 1776, g. m. Erik, 1 sønn Erik Eriksen, kramboddreng i Kristiania. 4) Nils, dp. 9/8 1778, Skålerud, Vang, 5) Ole, dp. 9/6 1771, 6) Jens, gift Toten. 7) Magnhild, g. m. Tomes Pedersen Trosvigeie (umyndiggjort).
Anders Nilsen, dp. 2/2 1755, 6/4 1785 g. m. Oliv Jensdtr. Bæverstad, f. 1761. Barn: 1) Jens, dp. 28/8 1785. 2) Berte, dp. 11/11 1787, g. m. bøssemaker Jensen, Drammen. 3) Christian, dp. 26/9 1790, gbr. Vold, Vang. 4) Nils Vold, 2/4 1832 g. m. Magnhild Andersdtr. Vold, Vang, f. 1805, datter av Anders Gulbrandsen Bakstad, Romedal. 5) Anders, eier av Skramstad, Vang. 6) Even, bor på Bryni, Romedal. I 1811 kaller Anders Nilsen seg Anders Nilsen Vold.
Ulrik Peter Fridrik Brun, f. 1764 i Toten, d. 20/7 1853, g. m. Pernille Hansdtr. Skullestad, Toten, f. 1767, d. 23/8 1856. Av barna kjennes: 1) Ole, f. 1794 i Toten, begr. 12/7 1804 i Stange. 2) Marte, f. 15/9 1796, d. 31/8 1890, g. m. Hans Paulsen Vik, f. 31/12 1793. Fridrik Brun var sersjant og ble 24/4 1808 sammen med 4 andre fra Stange utnevnt til fører for bondehæren.
Hans Paulsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. 7/3 1818, eier av Røne. 17/2 1865 oppgjør i Paul Hansens konkursbo. 2) Pernille, f. 5/2 1820, d. ug. 3) Berte, f. 10/2 1822, d. ug. 4) Bernt, f. 10/1 1828, eier av Råe n. 1852-75, g. m. Lavina Pedersdtr. Lund (Dal), f. 1835 i Romedal. 5) Ole, f. 18/4 1830, gbr. Råe 1852-57, sersjant, kalles i 1862 Formo. 4/4 1862 g. m. Matea Hansdtr. Skytteren, f. 1839 Romedal. 6) Maria, f. 31/7 1825, g. m. snekker Anders Eriksen Klokkerhaugtangen. 7) Helene, f. 5/5 1837, g. m. Børre, utvandret U.S.A. Barn: a) Gustava, b) Helvig. 8) Anne, f. 1839, g. m. handelsmann Nils Christensen på Røne. Barn: a) Stasjonsmester Kristen Røne, g. m. Lina Rogstad Åmot.
Hans Pedersen, f. 1830, 1861 g. m. Elen Thoresdtr., f. 1829 i Elverum. Barn: 1) Tollef, f. 1864 i Elverum. 2) Peter Juul, f. 10/7 1867 i Stange. 3) Ole, f. 10/8 1871. 4) Anton, f. 11/10 1873.
Halvor Kristofersen Finstad, f. 2/9 1847 på Kåterud, sønn av Kristofer Halvorsen Kåterud og Inge Pedersdtr. Frenning. 3/4 1883 g. m. Karoline Andersdtr. Solberg, f. 1855 i Toten, d. 18/11 1932, datter av Anders Kristofersen Nordsveen og Kari Olsdtr. Nøttestad. Barn: 1) Kora, 7/6 1907 g. m. Johannes J. Alm, Nøkleby, f. 3/1 1884. 2) Karl, f. 7/9 1888, 1916 g. m. Olaug Akre, f. 6/3 1896 i Rendal, datter av Torleif Akre og Elise Olsdtr.
Karl og Olaug Finstad har barna: 1) Halvor, f. 27/7 1917, agronom, 12/10 1940 g. m. Gunvor Leine, Herøy, f. 26/8 1919, datter av gbr. og fisker Peter og Gina Leine. 2) Torolf, f. 22/6 1919, overkonstabel, d. 19/11 1943. 3) Ella, f. 31/4 1922,4) Olav, f. 23/5 1924, d. 1/10 1942. 5) Odd, f. 6/2 1927.
Halvor og Gunvor Finstad har barna: 1) Odbjørg, f. 23/3 1941. 2) Karl Peter, f. 2/8 1942.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Søndre Røne (Stange gnr. 112/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |